spring 2020
FIL-1027 Logikk og språkfilosofi - 10 stp

Application deadline

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Type of course

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i filosofi. Emnet er en vesentlig del av en grunnleggende skolering i studieprogrammet, og er nyttig for å forstå, analysere og evaluere filosofiske tekster, samt for arbeidet med egne tekster. Emnet vil bidra til økt forståelse i alle fordypningsemner på 2000-nivå

Admission requirements

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Course overlap

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

FIL-1002 Logikk 10 stp

Course content

Hvordan argumenterer man på en god, oversiktlig og nøyaktig måte? Hvordan kan man demonstrere at et argument er logisk gyldig og at konklusjonen gir seg med nødvendighet av premissene? Hvordan kan man avsløre dårlige argumenter? Hva er forholdet mellom språklig mening og virkeligheten?

Emnet logikk og språkfilosofi dekker elementær formallogikk, argumentasjonsteori og enkelte språkfilosofiske problemstillinger. Den formallogiske delen introduserer setnings- og predikatlogikk, og tar opp formalisering av påstander og argumenter, samt formallogiske teknikker for å demonstrere et arguments gyldighet eller ugyldighet. Emnet tar også opp argumentasjon i mindre formelle kontekster. Her identifiserer og evaluerer du ulike typer argumenter (både deduktive og ikke-deduktive), samt presenterer egne argumenter på en ryddig og presis måte. I tillegg behandler vi et utvalg språkfilosofiske problemstillinger i lys av logikken, så som spørsmålet om hvordan språket knytter seg til virkeligheten, hva språkets mening består i og hvordan man kan analysere språklige utsagns mening, samt forstå de ulike formene for mening som finnes i en språklig ytring (for eksempel forskjellen på semantisk mening og pragmatisk eller intendert mening).

Pensum: 600-800 sider


Recommended prerequisites

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-0701 Examen philosophicum, Distriktsvarianten, FIL-0702 Examen philosophicum, nettbasert, FIL-0704 Examen philosophicum, nettbasert med samlinger

Objective of the course

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • Forståelse av sentrale begreper som logisk form, konsistens, gyldighet, ugyldighet og sunnhet (soundness) i formallogisk slutningslære.
  • Oversikt over noen vanlige argumentasjonsteknikker, så som induktive slutninger, deduktive slutninger, analogislutninger og indirekte bevis (reductio ad absurdum).
  • Forståelse av forskjellen mellom deduktivt gyldige argumenter og andre måter å argumentere på.
  • Kunnskap om et utvalg språkfilosofiske problemstillinger, så som hva språklig mening består i eller hva forholdet er mellom språklig mening og virkeligheten.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Oversette/parafrasere mellom naturlige og formallogiske språk.
  • Analysere påstanders og argumenters logiske form.
  • Anvende en formallogisk bevismetode.
  • Identifisere argumenter som presenteres i akademiske tekster.
  • Evaluere ulike typer argumenter.
  • Presentere egne argumenter på en oversiktlig måte.
  • Ta stilling til oppfatninger rundt forholdet mellom språk og virkelighet.

Kompetanse Studenten kan:

  • Bruke sine formallogiske, analytiske og kritiske evner til bedre å forstå og vurdere enhver tekst i filosofi som inneholder argumentasjon.
  • Anvende sine formallogiske, analytiske og kritiske evner utenfor filosofien.


Language of instruction and examination

Norsk

Teaching methods

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Disse kan inkludere mindre gruppearbeid og diskusjoner.

I tillegg er det 6 to-timers obligatoriske oppgaveseminarer i forbindelse med logikkundervisningen der man enten deltar ved oppmøte eller ved innlevering av skriftlige arbeidsoppgaver.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Assessment

Studenten må delta på oppgaveseminar i logikk: enten ved registrert oppmøte på minst 4 av 6 oppsatte seminar, eller ved skriftlig innlevering og godkjenning av minst 4 av 6 arbeidsoppgaver tilhørende oppgaveseminaret.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig hjemmeeksamen på 2000-2500 ord og en skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

Semesteroppgaven og skoleeksamen vurderes under ett og gis en samlet karakter. Begge delene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.


  • Earlier years and semesters for this topic