En master i fiskeri- og havbruksvitenskap (fiskerikandidatstudiet) tar sikte på å gi studentene en mest mulig fullstendig og tverrfaglig forståelse av fiskeri- og havbruksnæringa, av dens muligheter og utfordringer. Masterstudiet skal gi kunnskap om vitenskapelige teorier og erfaring i bruk av vitenskapelige metoder.

Den skal også være med på å utvikle forståelse, refleksjon og modning.

Master i fiskeri- og havbruksvitenskap har fire ulike studieretninger:

• Ressursforvaltning
• Havbruk
• Sjømat
• Marked og ledelse

Masteroppgave
Det tilbys 60 (i noen tilfeller 30) studiepoengs masteroppgave. Valg av masteroppgave vil være i samråd med studentens interesser og fagmiljøenes forskningsprofil/spesialkompetanse. Det er fordelaktig at studenten så tidlig som mulig under masterstudiet kontakter det fagmiljøet, eventuelt potensiell veileder, der han eller hun ønsker å gjennomføre masteroppgaven det siste året. Dette blant annet for at studenten kan få råd om valgemner og raskt bli en integrert del av forskningsgruppa. Denne kontakten kan allerede etableres på slutten av det siste semesteret i bachelorstudiet. Som hovedregel skrives mastergradsoppgaven alene, men det åpnes også for at inntil to studenter kan skrive oppgaven sammen.

Studiet er på 120 studiepoeng fordelt på 4 semestre, og henvender seg til de som har fullført en bachelorgrad og som ønsker en fordypning for en fremtidig yrkeskarriere innen marin verdiskapning, ressursutnytting, forvaltning og/eller forskning.

Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytte, med utgangspunkt i sin anvendte studieretning, ha:

Kunnskaper:

• inngående kunnskap om anvendelse av metoder og teori innenfor de fag som studieretningen er sammensatt av
• som kan anvendes til å løse konkrete oppgaver i næringsliv og forvaltning
• bedre allmenn forståelse av naturressursbaserte næringers betydning, utfordringer og muligheter
• forståelse av det etiske ansvar denne privilegerte posisjonen medfører, i form av ansvar for å drive bærekraftig ressursutnytting og næringsutøvelse, økonomisk innovasjon og nyskaping, samt for å bidra til forskning og kunnskapsutvikling som igjen bidrar til økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft

Ferdigheter:

• multi-disiplinære ferdigheter som gjør at de kan kombinere ulike disipliner og være i stand til å analysere og løse ulike faglige problemstillinger som følger av denne flerfaglige tilnærmingen
• utviklet evner til å forstå og forklare nasjonen Norges spesielle situasjon; et lite land, men en viktig internasjonal sjømatnasjon og forvalter av store og viktige marine areal/ressurser
• i det å arbeide både enkeltvis og i et team

Generell kompetanse:

• innebære en spesialisering og fordypning i et forskningsprosjekt
• gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring i bruk av vitenskapelig metode
• være egnet til å utvikle forståelse, refleksjon og modning
• kunne formidle kunnskap om norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring, både i skriftlig og muntlig form
• kunne jobbe tverrfaglig, med deres basis fra bachelorgraden, i biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag
• kvalifikasjoner for opptak til PhD-programmer

Valg av studieretning, kombinert med den selvvalgte masteroppgaven gjør hver students utdannelse spesiell, og følgelig attraktiv på arbeidsmarkedet. Siden dette studietilbudet kom i 1972, har mer enn 600 fiskerikandidater blitt uteksaminert. Disse er i dag spredt over hele verden fra Japan i sørøst til Grønland i nordvest. De har spennende og viktige jobber innen produksjon, salg, markedsføring, produktutvikling og forskning.

Studentarrangementer:
Hvert år i februar arrangeres student- og næringslivskonferansen Håp i havet ved UiT. Her møtes studenter, forskere, næringsliv og bedrifter til seminar, foredrag og nettverksbygging.

Bachelor i fiskerifag/fiskeri- og havbruksvitenskap, eller en bachelorgrad med fiskerifaglig innhold og komponenter av biologiske, økonomiske, samfunnsvitenskapelige og teknologiske fag. Snittkarakter C eller bedre.

Studieprogrammet har varierte undervisningsformer som avhenger av hvilket emne og studieretning som studeres. For teoretiske emner vil undervisningen oftest bestå av forelesninger og seminarer, mens for eksperimentelle emner vil felt- eller tokt- og laboratoriearbeid inngå. Dette står nærmere beskrevet for hvert emne i emnekatalogen.

Omfanget av masteroppgaven er 60 studiepoeng. Alternativt kan de som har et godkjent utenlandsopphold eller et internship-opplegg, samt enkelte innpasningsstudenter, velge 30 studiepoengs masteroppgave. I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått, og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.

Noen av emnene kan ha arbeidskrav før man kan framstille seg til eksamen. Emnet gir ikke studiepoeng. Arbeidskrav kan også være obligatoriske laboratorierapporter, ekskursjon- og toktrapporter, og/eller obligatorisk oppmøte på seminarundervisning.

HMS-0500, obligatorisk sikkerhetskurs for laboratoriearbeid, må tas av alle studenter som velger realfaglige studieretninger. Kurset er delt opp i flere moduler, der de fleste delene tas på nett. Førstehjelpsdelen krever oppmøte. Det er ingen studiepoeng for dette kurset. Registrering av HMS-0500 webmoduler .

Avsluttende mastergradseksamen innledes med at kandidaten holder en presentasjon av masteroppgaven for komiteen og andre interesserte. Deretter eksamineres kandidaten muntlig. Forut for eksamen skal komiteen ha satt en foreløpig karakter på oppgaven, men etter den muntlige eksaminasjonen kan imidlertid komiteen justere karakteren opp eller ned. Kandidaten får ikke vite den foreløpige karakteren før etter muntlig eksamen.

Masteroppgaven kan valgfritt skrives på norsk eller på engelsk og evalueres med karakteren A til E for bestått, og F for ikke bestått. Kommisjonen skal gi kandidaten en skriftlig vurdering av mastergradsoppgaven på 1/2 til 1 side. Dersom to studenter skriver oppgaven sammen skal de eksamineres hver for seg. Presentasjonen kan holdes i fellesskap.

Det undervises både på norsk og engelsk. Masteroppgaven kan skrives på enten norsk eller engelsk. Det meste av litteraturen er på engelsk og enkelte emner gis i sin helhet på engelsk, men med anledning til å besvare arbeidskrav og eksamen på norsk. Eksamen kan besvares på norsk på alle emner, også de som er gitt på engelsk. Opplysninger om undervisnings- og eksamensspråk er oppgitt for det enkelte emne i emnebeskrivelsen.

Kandidater med gode resultater fra sin mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap kan søke opptak til doktorgradsstudier (PhD-grad) for en videre forskerkarriere.

Utenlandsoppholdet kan vare i ett eller to semester på masterstudiet. På masterstudiet vil en, i forhold til utenlandsopphold og utveksling, kunne benytte den samme avtaleporteføljen som på bachelorstudiet. Utenlandsopphold skal være tilpasset den enkelte studieretning og den enkelte students interesser og faglige orientering. Dette avklares mellom veileder, student og studiekonsulent.

Les mer om utveksling ved NFH.