Bachelor i ergoterapi er et heltidsstudium over tre år og utgjør 180 studiepoeng. Obligatoriske praksisstudier utgjør til sammen 30 uker.  

Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske og må gjennomføres i gitt rekkefølge. Emnene bygger på foregående emner og stiller gradvis høyere krav til studentenes kompetanse og selvstendighet. Andre, tredje og fjerde semester følger et livsløpsperspektiv, med fokus på barns, ungdoms, voksnes og eldres helse, aktivitet og deltakelse.

Første studieår

I løpet av første studieår introduseres studentene for ergoterapifaget med fokus på grunnleggende teori og sentrale begreper, samt får de første innblikk i ergoterapeuters arbeidsoppgaver og yrkesetikk. Studentene lærer om ergoterapifagets historie og betydning i samfunnet. Lovverk relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse introduseres. Ergoterapeutisk forståelse av aktiviteters betydning i hverdagslivet utforskes og kunnskap om ressurser og utfordringer i menneskets aktivitetsdeltakelse drøftes. Videre vektlegges grunnleggende kunnskap om ulike forutsetninger for deltakelse i hensiktsmessig og meningsfull aktivitet. Studentene opparbeider en begynnende forståelse for at menneske og omgivelser påvirker hverandre gjennom samspill i aktivitetsdeltakelse og at dette endres gjennom livsløpet. Læring av ergoterapeutisk arbeidsprosess påbegynnes. Videre utforskes aktivitetsanalyse som kjernekompetanse i ergoterapi og andre aktivitetsbaserte kartleggingsverktøy. Studentene introduseres for universell utforming og velferdsteknologi. Studieprogrammets livsløpsperspektiv starter på slutten av første studieår med undervisning om barns helse, utvikling og lek samt habilitering og ergoterapi for barn. Studentene får erfaring med samarbeid og betydningen av å ha respekt for andre gjennom gruppearbeid på utdanningen samt i tverrprofesjonelle grupper med andre helsefagstudenter. Undervisningen første studieår foregår på campus, i nærmiljøet og gjennom praksisstudier som introduksjonspraksis, punktpraksis og barnehagepraksis lokalt, samt lengre praksisperiode hos ergoterapeut i landsdelen.

Andre studieår

I andre studieår skal studentene lære ulike måter å kartlegge og iverksette tiltak innen habilitering og rehabilitering samt behandlende og palliativ ergoterapi. Livsløpsperspektivet fortsetter i andre studieår med ungdoms helse, deltakelse og tilhørighet. Kunnskapsgrunnlag og metoder som anvendes i ergoterapi for å forstå og fremme ungdommers tilknytning og aktivitetsengasjement/-deltakelse i meningsfull aktivitet vektlegges. Ergoterapeutisk bruk av kreative aktiviteter og arbeid med grupper er sentralt. Studentene viderefører læring om kommunikasjon, relasjonsbygging og utvikling av personlig terapeutisk kompetanse. Høstsemesteret går videre med fokus på voksnes helse og hverdagsliv med særlig vekt på deltakelse i arbeid hvor studentene utfører arbeidsplassvurdering. Livsløpsfokuset avsluttes med fokus på eldres, helse, hverdagsliv og deltagelse. Kunnskap om aldringsprosessen og helserelaterte tilstander belyses ut fra ulike perspektiv for å forstå eldres ressurser og utfordringer i hverdagsliv og aktivitetsdeltakelse. I dette emnet inngår en lengre praksisperiode hvor klinisk resonnering i utøvelse av ergoterapeutisk arbeidsprosess er sentralt. I denne praksisperioden kan studentene få erfaring med ergoterapi til ulike aldersgrupper. I løpet av året øver studentene på å arbeide kunnskapsbasert. De får grunnleggende opplæring i vitenskapsteori, etikk og ulike metoder som anvendes i forskning. Praksisstudier andre studieår er kort praksisperiode innen arbeidshelse og lengre praksisperiode hos ergoterapeut i landsdelen, eller som utveksling.

Tredje studieår

I tredje studieår videreutvikler studentene sin ergoterapifaglige kompetanse gjennom fordypning i noen tema. Studieåret starter med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid samt universell utforming. Studentene skal utforske hvilke faktorer som påvirker helse og deltagelse i aktivitet og hvordan god og dårlig helse er distribuert i ulike befolkningsgrupper. Studentene lærer å vurdere tjenester og arealer, samt planer og tiltak for befolkningens helse lokalt, nasjonalt og globalt. Utdypende kjennskap til ergoterapeuters arbeidsoppgaver, egen handlingskompetanse og ergoterapifaglig identitet, samt evne til selvstendig arbeid utvikles særlig i siste lengre praksisperiode. Arbeid med bacheloroppgaven innebærer å anvende vitenskapelige metoder i fordypning i et valgt tema innen ergoterapi og/eller aktivitetsvitenskap. I siste emne skal studentene også videreutvikle sin forståelse av helse- og velferdssystemet, og ergoterapeuters rolle i ledelse og kvalitetsutvikling av tjenester utforskes. Studentene utvikler også sin kompetanse innen veiledning. Ergoterapifagets egenart og betydning i samfunnet analyseres. Praksisstudier tredje studieår er punktpraksis om universell utforming og siste lengre praksisperiode som gjennomføres i landsdelen eller som utveksling.

Kunnskaper

• Har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi med fokus på personers aktivitet og deltakelse.
• Har bred kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet.
• Har bred kunnskap om hvordan personers deltakelse i hverdagslivets aktiviteter, lek, læring og arbeid påvirkes av samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.
• Kan forklare hvordan ergoterapeuter arbeider for å fremme mestring av hverdagslivets aktiviteter til ulike aldersgrupper.
• Har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habilitering, palliativ og behandlende ergoterapi, helsefremmende og forebyggende arbeid.
• Kan kritisk reflektere over sammenheng mellom helse, sykdom, oppvekst, utdanning, arbeid, levekår og kultur, og bidra til utvikling av god folkehelse og inkludering i samfunnet for både personer og grupper.
• Kan forklare hvordan rettigheter og status i samfunnet har konsekvenser for ulike gruppers hverdagsliv og aktivitetsdeltakelse.
• Har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk.

Ferdigheter

• Kan beherske ergoterapeutiske arbeidsprosesser med aktivitetsanalyse, aktivitetsbaserte kartleggingsredskaper og metodisk anvendelse av meningsfulle aktiviteter.
• Kan anvende klientsentrerte og særskilt tilpassede løsninger i kartlegging, planlegging og gjennomføring av tiltak for å sikre personers og gruppers rett til aktivitet, deltakelse og inkludering.
• Kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier for at personer som har eller står i fare for å utvikle helse- og/eller aktivitetsvansker, kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter for å utvikle, opprettholde eller endre ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller.
• Kan argumentere for personers rett til helse- og velferdstjenester og begrunne egen utøvelse av ergoterapi ved å anvende kunnskap fra ergoterapi, aktivitetsvitenskap, andre fag og vitenskapsområder samt kjennskap til relevante tjenestetilbud.
• Kan anvende kunnskap om universell utforming, ergonomi, teknologi og hjelpemidler for å utforme og tilrettelegge omgivelser der personer utøver sine hverdagsaktiviteter.
• Kan anvende ny faglig kunnskap i tråd med kunnskapsbasert praksis slik at kandidatens handlingskompetanse tilpasses behov og endringer hos mottakere av ergoterapi, i helse- og velferdstjenestene og i samfunnet for øvrig.
• Har utviklet profesjonell kompetanse gjennom aktiv læring, kreativ problemløsning og kritisk refleksjon.

Generell kompetanse

• Kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse og fagutvikling.
• Kan forklare hvordan teori og prinsipper om veiledning, fagutvikling, ledelse, prosjektarbeid, innovasjon og entreprenørskap anvendes i utøvelse og utvikling av ergoterapi.
• Kan etisk reflektere over, og anvende terapeutisk kompetanse i møte med personer som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser, deres pårørende og/eller nærstående samt relevant samarbeidende personell.
• Viser respekt, omtanke og er lyttende overfor andre og etterlever ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer og relevant lovverk.
• Kan selvstendig og gjennom tverrprofesjonell samhandling planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer rettigheter og deltakelse for barn, unge, voksne og eldre.

Fra 2020 er det lovpålagt å ha ergoterapi som kommunehelsetjeneste i Norge. Dette styrker arbeidsmarkedet, og viser at ergoterapi er en viktig og nødvendig profesjon i framtidas helse- og omsorgstjenester. Utdanninga er godkjent av Verdensforbundet for ergoterapeuter, og som autorisert ergoterapeut, har du mange jobbmuligheter i inn- og utland.

Ergoterapeuter kan jobbe for brukere i alle aldre på person-, gruppe- eller systemnivå, og driver med helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid. Kartlegging, trening og motivasjon, tilrettelegging og tilpasning er viktige arbeidsområder i møte med den enkelte, men yrkesgruppa kan også drive med rådgivning, forvaltning, administrasjon, samfunnsplanlegging og innovasjon. Som ergoterapeut vil du kunne jobbe både i offentlig og privat sektor, og her er noen av mulighetene:

· Barnehage

· Bedriftshelsetjeneste

· Brukerorganisasjoner

· Frisklivssentraler

· Folkehelsearbeid

· Helse, miljø og sikkerhet

· Helsetilsynet

· Hjelpemiddelformidling

· Kommunale helse- og velferdstjenester

· NAV

· Opptrening og rehabilitering

· Skole og utdanning

· Sykehjem

· Sykehus

· Utviklingsarbeid

· Velferdsteknologi

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Kvoter
Det er egen kvote for søkere som kan dokumentere nordnorsk/samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak. Studiet er adgangsregulert. 

Krav til realkompetanse
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

For ergoterapi regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Poenggrenser for opptak høsten 2019
Førstegangsvitnemålskvote: 46.8/ førstegangsvitnemålskvote Nord-Norge: 38.1
Ordinær kvote: 51.9 / ordinærkvote Nord-Norge: 41.1
Samisk kvote: oppgis ikke.

Politiattest
Søkere som tas opp på ergoterapiutdanninga må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4. 

Overflytting
Søknad om overflytting til 2. studieår, eventuelt 3. studieår, gjennomføres som et eget lokalt opptak. Søknadskoden for ergoterapi er 3042. For nærmere informasjon om retningslinjer for overflytting se her. Fristen for å søke om overflytting er 15. april.

Forventet arbeidsomfang er 1500-1800 timer pr. studieår. Studieåret har 40 uker undervisning. For å nå forventet læringsutbytte må studentene forvente å arbeide omtrent 40 timer i uken med studiene, inkludert timeplanfestet undervisning, praksisstudier og selvstudium. Praksisstudier og en betydelig andel av timeplanfestet undervisning er obligatorisk.

Studiet har fokus på praksisnære og varierte studentaktive læringsformer. Læringssituasjonene tilrettelegges for å fremme forståelse av sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling. Problembasert læring (PBL) og casebasert læring (CBL) er læringsformer som ligger til grunn for mye av undervisningen.

Det blir brukt varierte undervisnings- lærings- og arbeidsformer i studiet, blant annet forelesninger, ferdighetstrening, seminarer med framlegg, temadager, omvendt undervisning (med lærerveiledning), gruppearbeid, selvstudier, skriftlige arbeider, samt bruk av digitale læringsressurser.

Det gis muligheter for deltakelse i tverrprofesjonell samarbeidslæring i form av tverrfaglig undervisning og som en del av praksisstudier.

Det anvendes ulike eksamensformer i studieprogrammet både individuelt og i grupper, skriftlig og muntlig. Eksamenene vurderes enten gradert på en skala fra A til E for bestått og F for stryk, eller ved bestått/ikke bestått. For øvrig gjelder "Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet."

Praksisstudiene er den delen av studieprogrammet som foregår i autentiske yrkessituasjoner på arenaer der ergoterapeuter arbeider. Studentene skal få variert praksiserfaring med ulike brukergrupper, i både kommune- og institusjonshelsetjeneste og må påregne å reise ut av Tromsø i minst en av praksisperiodene. UiT Norges arktiske universitet har avtaler med samarbeidspartnere i hele Nord-Norge. Utdanningen fordeler tilgjengelige praksisplasser til studentene ut fra nærmere angitte kriterier.

Praksisstudiene utgjør til sammen 30 studieuker og fordeles over de tre studieårene slik:

1. studieår:

Totalt: 9 uker og 2 dager

2. studieår:

Totalt: 10 uker

3. studieår:

Totalt: 10 uker og 3 dager

Praksisstudier er obligatoriske. Fravær fra praksisstudiene på inntil 10% kan godkjennes dersom forventet læringsutbytte er oppnådd. Hovedregel er at fravær over 10% ikke gir grunnlag for vurdering av praksisperioden og vil normalt føre til endret studieprogresjon. Enkelte forhold knyttet til praksisstudiene som studentens adgang til å framstille seg til ny praksisperiode og varsel om fare for ikke å bestå praksisperioden, er regulert i forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.

Norsk.

Med en bachelor i ergoterapi, fins flere veier for videreutdanning og spesialisering. Ved UiT, kan du for eksempel ta Master i Aldring og geriatrisk helsearbeid, Helsefaglig utviklingsarbeid, Psykisk helsearbeid, Public Health eller Velferdsendring. UiT har også kortere videreutdanninger som kan være aktuelle. Master i ergoterapi er selvsagt også en mulighet (ikke et tilbud ved UiT). Norsk Ergoterapeutforbund har en forbundsintern spesialistordning med syv spesialistområder: Allmennhelse, arbeidshelse, barns helse, eldres helse, folkehelse, psykisk helse og somatisk helse.

Bachelor i ergoterapi samarbeider med utdanningsinstitusjoner i Norden og andre land bl.a. England og Zambia. Bachelorprogrammet er medlem i European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE).

Utvekslingsopphold kan gjennomføres i fjerde og femte semester, hele eller deler av semesteret og gjerne tilknyttet praksisstudier. Studenter som søker om utvekslingsopphold vil vurderes og rangeres på bakgrunn av både faglige og personlige forutsetninger, ha avlagt minimum 60 studiepoeng før avreise, og ha fulgt normal studieprogresjon.