Kunsthistorie - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
Kunsthistorie bachelor. Fotograf Marja Reibo Gundersen

Studiet i kunsthistorie gir deg mulighet til å arbeide med menneskeskapte verk eller interaksjoner i spennet fra det vakre og behagelige til det gåtefulle og opprørende. I kunsthistorie studerer du, for å nevne noen stikkord, billedkunst, foto og performance, kunsthåndverk, design og arkitektur. Også de forholdene som kunst og arkitektur er en del av, og hva de har betydd for mennesker gjennom århundrer, er en viktig del av studiet. Vi legger vekt på den europeiske kunsten, men med innslag av emner som fokuserer på det stedlige, nordlige samt andre tradisjoner og kulturer. Som det eneste universitetet i Norge tilbyr vi undervisning i samisk kunst. Vi legger opp til fleksible løsninger for fjernstudenter.

Facts

Duration:3 År
Location Tromsø
Credits (ECTS):180
Qualification:Bachelor i kunsthistorie
Admission requirements:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Application deadline:

15. april.

Realkompetanse søkere: 1. mars.

Application code:186 475
Apply

Se hva som skjer på kunsthistorie

Følg oss på Facebook


Studer kunsthistorie! Glimt fra studietur til London - mars 2019


Faget kunsthistorie har i nyere tid blitt svært omfattende. Det handler ikke lenger bare om det skjønne og vakre, om stilepoker og finkultur. I vår tid omfatter kunstbegrepet nye media og teknologier som fotografi, video, populærkultur, digitale medier, performance/situasjonskunst, stedsspesifikke arbeider, readymades, multimediale uttrykk og et utall nye materialer og teknikker. Faget er ikke avgrenset geografisk til det sentrale Europa, og heller ikke sosialt til samfunnets eliter. Ved UiT tilbys emner med særlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Faggruppens forskningsinteresser omfatter billedkunst og arkitektur fra antikken fram til i dag, men er i hovedsak konsentrert om arkitektur, urfolkskunst, europeisk og amerikansk billedkunst, trivialkultur og kunstteori.

Bachelorstudiet i kunsthistorie er både historisk og tematisk. Du får en innføring i antikkens kunst, greske vasemalerier, skulpturer og templer fram til romerske keiserfora, monumenter, helligdommer, by- og forsvarsanlegg. Du lærer om middelalderens kirkebygg, om ikoner og andre religiøse gjenstander, og om kunsten fra renessansen til vår tid. Fra og med middelalderen legges det også vekt på kunsthistorien i Norge, nordområdene og Sápmi. Du får dessuten innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet som del av samfunnslivet (så som museet, akademiet, juryen, utstillingen, kunstkritikken, stipendet, kunstmarkedet, osv.), og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

På bachelorstudiet vil du lære om ulike forståelser av kunst, om begreper som visuell kultur, estetikk, urfolk, om kunst og kjønn og om behovet for tverrfaglige tilnærminger. Du vil også få innføring i fagtermer og fagets grunnleggende metoder og tenkemåter. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Bachelorgraden i kunsthistorie har et fordypningskrav på 90 studiepoeng (stp) og består av følgende komponenter:

60 stp KVI-1000-emner

30 stp KVI-2000-emner


Veiledende progresjon i studiet:

Det første semesteret tar du ex.phil. (FIL-0700), ex.fac (EXF-0710) og Innføringsemne i kunsthistorie (KVI-0100).

Andre- og tredje semester tar du de obligatoriske 1000-emner. Innholdet i fordypningsemnet i tredje semester vil veksle mellom følgende epoker og tema:

  • Modernisme
  • Historisme
  • Barokk
  • Klassisisme

I fjerde semester tilbyr vi vekslende tematisk fordypning:

  • Samtidskunst og arkitektur i Norden
  • Kropp og sted. To temaer i nyere anglo-amerikansk kunst og arkitektur
  • Klassisk og moderne, akademiet og geniet. Om engelsk kunst ca. 1740-1850
  • Klassisme i Roma gjennom 2000 år

I fjerde og femte semester tar du de 60 valgfrie studiepoengene.

I sjette semester utgjør bacheloroppgaven (20 stp.) hovedtyngden, en skriftlig oppgave på 15-20 sider, som studenten arbeider med gjennom semesteret. Oppgavenes tema er knyttet til en kortere praksis i en yrkesrelevant, lokal institusjon (for eksempel kunstgalleri, museum, medieinstitusjon, offentlig forvaltning, forskningsinstitusjon og lignende). I tillegg følger et obligatorisk 2000-emne (10 stp.) med vekslende tema, blant annet:

  • Samtidskunst i Norge
  • Kunst i kontaktsonen: europeiske framstillinger av og forestillinger om «Den nye verden», 1492-1914
  • Totalkunstverket og det moderne: Wien rundt 1900
  • Londons kunstliv ca. 1740-1851


Valgfrie emner:

Studiet i allmenn kunsthistorie kan kompletteres med emner fra andre fagområder, men det er også mulig å velge 2000-emner i kunsthistorie. I høstsemesteret tilbyr vi 2000-emner med vekslende tema:

  • Arkitektur i Nord-Norge
  • Samisk kunst

Hvilke emner du velger er avhengig av ditt interessefelt. For en oppdatert oversikt over emner som tilbys, se studiekatalogen på nett. Man kan ikke velge emner over 2000-nivå.

Etter fullført bachelorgrad i kunsthistorie har studentene følgende læringsresultat:

Kunnskaper
Studentene har:

  • basiskunnskap og forståelse om det vi i vid mening omtaler som kunst, kunsthåndverk og arkitektur
  • grunnleggende kunnskaper om kunstens historie fra antikken til i dag, med vekt på den europeiske kunsten, samt kunsten i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi
  • kunnskaper om fagets sentrale begreper og metoder/framgangsmåter

Ferdigheter
Studentene kan:

  • dokumentere kunst og arkitektur in situ, herunder å finne relevante kilder så vel muntlige (informanter) som skriftlige (arkiver, biblioteker, internett)
  • beskrive og analysere kunstverk, bygninger, formgivning og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, så vel skriftlig som muntlig

Generell kompetanse
Studentene kan:

  • bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, så vel skriftlig som muntlig
  • plassere kunstverk i forhold til spørsmål om kontekst og historisk tid eller epoke
  • redegjøre for sentrale teoretiske og metodiske alternativer i kunsthistorisk forskning og formidling
  • benytte ervervet kunnskap og ferdighet på nye eller ukjente områder i faget, herunder evne til kritisk refleksjon om kunsthistoriske spørsmål

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Alle kvalifiserte søkere får opptak.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Undervisningen består hovedsakelig av forelesning, seminar, feltarbeid og ekskursjon. To av de obligatoriske emnene er nettbaserte der all undervisning (inkludert forelesninger, gruppearbeid og seminarer) foregår på nett.

 

I de fleste emnene på dette studiet inngår det arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og prøve i timen. Eksamensordningen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte ordningen på dette studiet.

Alle eksamensbesvarelser vurderes av minimum to sensorer, hvorav én intern (vanligvis foreleser) og én ekstern (ansatt ved annet universitet/høgskole). Det benyttes enten en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått, eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamensordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.

Undervisnings-og eksamensspråk: norsk

Studiet i kunsthistorie gir kompetanse som er etterspurt i yrker som enten driver med formidling, kulturminnevern og andre former for bruk og forvaltning av kunst. Dette kan være museer, i media eller i store bedrifter, men dersom du ønsker deg en jobb som er relevant for faget, uten å gå videre til mastergradsstudium, så avhenger dette av at du driver konkret karriereplanlegging og knytter kontakter allerede underveis i studiene.

Du finner kunsthistorikere i roller som kunstkritikere eller -formidlere, som konsulenter i store bedrifter, i ulike roller på kunstmuseer eller i undervisning og offentlige stillinger med ansvar for kunst og kultur.

Med en bachelorgrad i kunsthistorie kan du søke opptak til toårig mastergradsstudium i kunsthistorie. Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng fordypning i kunsthistorie for opptak til mastergraden. Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet! Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Dette studiet tilrettelegger for utveksling i det sjette semesteret. Emnene du eventuelt ønsker å ta i utlandet må forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. Det er mulig å legge utenlandsoppholdet til en av våre samarbeidspartnere ved:

Københavns Universitet, Danmark

Universitetet i Freiburg, Tyskland.

Gettysburg College, Pennsylvania, USA

Det norske institutt i Roma, Italia

Det norske institutt i Aten, Hellas

For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttes nettsider om internasjonalisering eller ta kontakt med internasjonal koordinator ved fakultetet.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du her.








Contact
Kari Torill Guldahl ISK

Guldahl, Kari Torill


Student adviser (Media- and Documentation Science, Art History)
Phone: +4777644263 kari.t.guldahl@uit.no

HSL-IKL-Svein-Aamold-512x640-.jpg

Svein Aamold


Professor
Phone: +4777646749 svein.aamold@uit.no

Ansatte--Hege-Olaussen

Hege Olaussen


Universitetslektor
Phone: +4777645245 hege.olaussen@uit.no

IMG_1856 kopi 2.JPG

Haugdal, Elin Kristine


Professor in Art History
Phone: +4777620916 elin.haugdal@uit.no

Ingeborg Høvik

Ingeborg Høvik


Associate Professor Art History
Phone: +4777645689 ingeborg.hovik@uit.no

HSL-IKL-Rognald-Bergesen-512x640-.jpg

Rognald Heiseldal Bergesen


Universitetslektor
Phone: +4777644054 rognald.bergesen@uit.no

Bli student ved UiT!



Studentene blogger
kunsthistorie sett fra Tromsø

Kunsthistorie på Facebook

Kunsthistorie på Facebook