Sykepleierutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Omtrent halve studietiden er knyttet til praksisstudier. Dette omfatter erfaring med pasientgrupper innen medisinsk, kirurgisk, geriatrisk og psykiatrisk sykepleie. Praksisen vil foregå både i kommunal helsetjeneste og ved sykehus.

Sentrale emner i studier er:

• Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
• Sykepleierfaget og yrkesgrunnlaget
• Medisinske og naturvitenskapelige emner
• Samfunnsvitenskapelige emner
• Praksisstudier

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2009) definerer læringsutbytte som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha ved fullført utdanning. Det forventes at kandidaten:

• har bred kunnskap om sentrale tema, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten
• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• er en endringsdyktig leder av eget fag
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• kan bidra til nytenkning og innovasjon
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Beskrivelsen er i tråd med nasjonal konsensus i Sykepleierutdanningenes faglige lederforum (SUFAL) juni 2013.

Som sykepleier vil du kunne arbeide i mange felt i helsetjenesten både i Norge og i utlandet. Med mennesker i alle faser av livet, fra nyfødte til eldre, friske og alvorlig syke.

• Kommunehelsetjenesten: i hjemmesykepleie, sykehjem, omsorgsbolig
• Spesialisthelsetjenesten: i ulike avdelinger i sykehus (som kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling, akuttavdeling, psykiatrisk avdeling) med barn, unge, voksne og eldre.
• Som sykepleier vil du også kunne jobbe innenfor ledelse og undervisning.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Fra og med høsten 2019 innføres karakterkrav for opptak til bachelor i sykepleie. Søkere må ha et gjennomsnitt på minst karakteren tre i norsk og tre i fellesfaget matematikk fra videregående skole.

Kvoter
Det er egen kvote for søkere som kan dokumentere nordnorsk/samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak. Studiet er adgangsregulert.

Krav til realkompetanse
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

For sykepleie regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

For opptak til sykepleierutdanning anses hjelpepleiere med autorisasjon, omsorgs-/helsefagarbeidere med fagbrev, helsesekretærer med autorisasjon og søkere med fagskole innenfor helse- og sosialfag å fylle de ovennevnte fagkrav. Karakterkravet i norsk og matematikk gjelder også for realkompetanse.

Du må dokumentere gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer).

Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Poenggrenser for opptak høsten 2018:

Harstad

Førstegangsvitnemålskvote: 45,7 / førstegangsvitnemålskvote Nord-Norge: 39,2
Ordinær kvote: 49,2/ ordinærkvote Nord-Norge: 43,0
Samisk kvote: oppgis ikke

Politiattest:

Søkere som tas opp på sykepleierutdanninga må legge fram politiattest jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-9 andre ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Overflytting:
Søknad om overflytting til 2. studieår, eventuelt 3. studieår, gjennomføres som egne lokale opptak.

Søknadskodene er som følger:

• Til campus Hammerfest: 3066
• Til campus Harstad: 3076
• Til campus Narvik: 3075
• Til campus Tromsø: 3041

For nærmere informasjon om retningslinjer for overflytting se her.
Fristen for å søke om overflytting er 15. april.

Deler av studiet har obligatorisk, tilstedeværelse. Det er ulik tilstedeværelsesplikt definert etter læringsmetoder:

• 90 % tilstedeværelse i praksisemnene:
  • SPH/SPDPRA1
  • SPH/SPDPRA2
  • SPH/SPDPRA3
  • SPH/SPDPRA4
  • SPH/SPDPRA5

• 80 % tilstedeværelse ved gruppearbeid
• 100 % tilstedeværelse i emnene i ferdighetstrening og refleksjon:
  • SPH/SPD113
  • SPH/SPD117
  • SPH/SPD204
  • SPH/SPD301 (ferdighetstrening og refleksjon ¿ 2 studiepoeng)

Obligatoriske emner med tilstedeværelsesplikt fremkommer av timeplan og fagplan

Sykepleiestudiet benytter en rekke studentaktive læringsformer som case-metodikk, prosjektarbeid, seminarer, ferdighetstrening, lesegrupper m.m. Studentene vil enkeltvis og i grupper få ulike skriftlige arbeidskrav gjennom hele studietiden.

Praksisstudiene inngår både som læringsform og vurderingsform og er knyttet til alle emneområder. Praksisstudiene utgjør 90 studiepoeng og er fastsatt av Rammeplan for sykepleierutdanning, til 60 uker, hvorav minst 50 uker skal være i samarbeid med pasient og pårørende. 10 uker er praktiskteoretiske emner som omhandler ferdighetstrening og refleksjon. Gjennomsnittlig studietid i praksis utgjør 30 timer per uke. I sykepleiestudiet er praksisstudiet en læringsarena, samtidig som praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Omtrent halve studietiden er knyttet til praksisstudier. Dette omfatter erfaring med pasientgrupper innen medisinsk, kirurgisk, geriatrisk og psykiatrisk sykepleie. Praksisen vil foregå både i kommunal helsetjeneste og ved sykehus.

• SPHPRA1, 2. semester: Grunnleggende sykepleie på helseinstitusjon (18 sp - 12 uker)
• SPHPRA2, 3. semester: Spesialisthelsetjenesten (12 sp - 8 uker)
• SPHPRA3, 4. semester: Spesialisthelsetjenesten (15 sp - 10 uker)
• SPHPRA4, 5. semester: Sykepleie til eldre og psykisk syke (12 sp - 8 uker)
• SPHPRA5, 6. semester: Sykepleie til eldre og psykisk syke (9 sp - 6 uker)
• SPHPRA6, 6. semester: Prosjekt pasient/pårørende i et folkehelseperspektiv (9 sp - 6 uker)

Noen praksisperioder kan gjennomføres i utlandet. Les mer om dette under Utveksling.

Norsk

Sykepleiere har mange muligheter når det gjelder utdanning utover bachelor i sykepleie. Videreutdanninger som: klinisk sykepleie, operasjons-, intensiv-, anestesi-, kreft- og barnesykepleie og jordmorutdanning. Og dessuten mastergradsstudier og PhD-studier (doktorgrad). De de fleste av disse studietilbudene tilbys ved UiT Norges arktiske universitet.

Sykepleierutdanningen ved UiT Harstad har samarbeidsavtaler med helse- og utdanningsinstitusjoner i andre land. I løpet av studiet er det mulig for studentene å gjennomføre deler av studiet i utlandet. Studenter som søker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet.

For nærmere informasjon om dette, kontakt internasjonal koordinator ved UiT Harstad