Ph.d.-program i ingeniørvitenskap

Duration: 3 År

Ph.d.-program i ingeniørvitenskap

Duration: 3 År

Campus
Narvik
Application deadline
Søking og opptak
How to apply?

Målgruppen for studieprogrammet er kandidater med teknisk, ingeniørfaglig eller naturvitenskapelig masterutdanning som ønsker opplæring i den vitenskapelige metoden og praksis av forskningsarbeid i ingeniørvitenskap i et internasjonalt miljø. Grad å oppnå er Philosophiae doctor i ingeniørvitenskap.

Questions about the study
klas.jpg
Pettersson, Klas

Førsteamanuensis


rkr021.jpg
Raymond Kristiansen

Vice dean R&D


Anne Gjerløw
Gjerløw, Anne

Seniorrådgiver


Studieprogrammet er oppbygd av to deler: opplæringsdel og avhandlingsdel.

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen består av kurs på doktorgradsnivå og henspiller til å komplettere mastergraden med de for ph.d.-studenten nødvendige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som kreves for opplæring i den vitenskapelige metoden og for at avhandlingsarbeidet skal nå prosjektets mål. Opplæringsdelen består av 30 ECTS. Emner som inngår i opplæringsdelen bør tas i sammensetning og tid som er tilpasset avhandlingsarbeidet og som muliggjør utenlandsopphold. Individuell plan for opplæringsdelen fastsettes ved opptak til studieprogrammet.

Avhandlingsdel

Avhandlingsdelen består av ingeniørvitenskapelig forskningsarbeid av teknisk natur og henspiller til å lede frem mot en avhandling der forskningsarbeidets resultater er dokumentert i henhold til internasjonal standard. Avhandlingsdelen består av 150 ECTS. Avhandlingsdelen bør planlegges med utenlandsopphold. Individuell plan for avhandlingsdelen fastsettes ved opptak til studieprogrammet. En komponent som hjelper ph.d.-studenten og fakultetet å følge opp fremdriften i prosjektet er midtveisevalueringen. Midtveisevalueringen skal gjennomføres innen to år av studiet har gått, og bør som hovedregel gjennomføres i sluttet av det andre året. Midtveisevalueringen følges av årlig fremdriftsrapportering.

Studieprogrammet i ingeniørvitenskap er utviklet i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, som beskriver læringsutbyttet i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Etter gjennomføring av programmet skal kandidaten ha forskerkompetanse innen kandidatens grein av ingeniørvitenskap, med følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper: 

K1. Kandidaten er i kunnskapsfronten av sin grein av ingeniørvitenskap og behersker fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger.

K2. Kandidaten har en forståelse for de metoder og vurderinger som gjør at forskning og resultater innenfor fagfeltet er i tråd med etiske retningslinjer og vitenskapelig tradisjon.

K3. Kandidaten har kunnskap om og kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av avanserte metoder og prosesser knyttet til kandidatens kjerneområde i forskning og faglige utviklingsprosjekter.

K4. Kandidaten kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor sin grein av ingeniørvitenskapen.

Ferdigheter:

F1. Kandidaten kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid.

F2. Kandidaten kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, gjennom å forstå, tolke og analysere konkrete problemer, og beskrive og analysere disse ved hjelp av avanserte matematiske eller beregningsorienterte metoder knyttet til ingeniørvitenskap.

F3. Kandidaten kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor kandidatens kjerneområde.

F4. Kandidaten kan formidle forskning gjennom muntlige presentasjoner på vitenskapelige konferanser, seminarer og arbeidsmøter.

Generell kompetanse: 

G1. Kandidaten kan identifisere nye problemer som oppstår basert på ny kunnskap innen ingeniørvitenskap og kan vurdere problemenes innvirkning på samfunnet.

G2. Kandidaten kan gjennomføre vitenskapelig og etisk forsvarlig forskning og utøve sin forskning med faglig integritet.

G3. Kandidaten kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter.

G4. Kandidaten kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler.

G5. Kandidaten kan delta i diskusjoner innenfor sin grein av ingeniørvitenskap i internasjonale fora.

G6. Kandidaten kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon knyttet til sin grein av ingeniørvitenskap.

Følgende utbytte fra studiet vurderes til å være relevant for fremtidig karriere i og utenfor akademia.

Ingeniørvitenskap: Ingeniørvitenskap spiller en essensiell rolle i dagens samfunn, i Norge, i Europa og globalt. Dette gjenspeiles i aktuell agenda hos NFR, ERC og fremgår av OECDs rapporter med anbefalinger for fokus for utviklingen i Europa. Forskerutdanning innen ingeniørvitenskap er derfor relevant for å møte behovet av arbeidskraft med kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i ingeniørvitenskap.

Den vitenskapelige metoden: En disputert ph.d.-student har gjennomgått 3 år av opplæring i den vitenskapelige metoden. Den vitenskapelige metoden er relevant for karriere både i og utenfor akademia, både i Norge og utlandet, i dagens samfunn.

Akademisk erfaring innen ingeniørvitenskap: En disputert ph.d.-student har minst 2,5 års erfaring i forskingsarbeid i sin disiplin innen ingeniørvitenskap. Denne erfaringen er faglig relevant for kandidaten i fremtidig karriere innen ingeniørfag, både i og utenfor akademia. Doktorgraden virker som et kvalifiseringskrav til flere akademiske stillinger som førsteamanuensis/professor i Norge, og er mange ganger ønskelig i stillinger av kategorien forsker utenfor akademia. Kvalifiseringskravet er også vanlig internasjonalt. Videre har den disputerte ph.d.-studenten forståelse for hvordan akademiske forskningsprosjekt og systemet innen ingeniørvitenskap er organisert og det kan betraktes som viktig kunnskap i å knytte akademia og øvrig samfunn i større samarbeid i fremtiden.

Prosjektledelse: En disputert ph.d.-student har vært prosjektleder (under veiledning) for et 3-årig forskningsprosjekt og har dermed fått opplæring og erfaring i prosjektmetodikk, gjennomføring og rapportering innenfor internasjonal standard.

Internasjonal erfaring: En disputert ph.d.-student har tilegnet seg kompetanse i både muntlig og skriftlig kommunikasjon av forskningsresultater og -problemstillinger i internasjonal sammenheng. En disputert ph.d.-student kan forventes ha arbeidet i perioder utenfor Norge ved universitet, høyskole, forskningsinstitutt eller bedrift.

Internasjonalt nettverk: En disputert ph.d.-student har gjennom 3 år bygd opp et internasjonalt nettverk innen akademi innen sin disiplin innenfor ingeniørvitenskap. Dette nettverk gir tilgang til kunnskapsfronten i et bredt område innen ingeniørvitenskap.

For å bli tatt opp på doktorgradsprogrammet i ingeniørvitenskap må søker ha en mastergrad med gode resultat (middelkarakter B; kravet finnes beskrevet i fakultetets utfyllende bestemmelser og beregningsregel finnes beskrevet i fastsatt skjema), enten integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller en mastergrad på 120 studiepoeng som bygger på en bachelorgrad på 180 studiepoeng. Det stilles krav om dokumentert kompetanse i det engelske språket.

Individuell studieplan, prøveforelesning og disputas.

Forskning, pedagogisk utdanning og lederskapsutdanning.

Med utenlandsopphold i ph.d.-studiet menes kontinuerlig opphold i mer enn to uker ved universitet, høyskole, forskningsinstitutt, eller bedrift utenfor Norge der deler av forskningsarbeidet eller kurs med relevans for avhandlingen gjennomføres. Med internasjonalisering innen ph.d.-studiet menes et internasjonalt samarbeid enten i kurs eller i forskning.

Utenlandsopphold bør gjennomføres på et tidspunkt i studiet som ikke utsetter arbeid med opplæringsdelen eller avhandlingsdelen slik at prosjektet ikke risikerer å forsinkes og heller ikke ved planlagte institusjonelle forpliktelser som undervisning.

Ordninger for internasjonalisering

Fakultetet gir mulighet til finansiering av mobilitet til ph.d.-studenter finansiert av kilder som ikke gir støtte til utenlandsopphold i form av årlig utlysning av utenlandsstipend.

Fakultetet gir årlig budsjett til ph.d.-studenter i stipendiatstilling ved fakultetet som muliggjør besøk av en til to internasjonale konferanser per år gjennom studiet.

Fakultetets prosjektstøtte og studieleder bistår ph.d.-studenter med søknader om utenlandsstipend til andre finansieringskilder enn universitetets ordninger.

Fakultetets forskningsgrupper bistår fagmiljøet med finansiering og regelmessig invitasjon av gjesteforskere i fagmiljøet. Forskningsgruppene bistår medlemmene, deriblant ph.d.-studentene, karriereveiledning og til å finansiere deltakelse i internasjonale konferanser med relevans for avhandlingen og forskningsgruppens aktivitet.

Universitetsstyret behandler universitetets deltagelse i internasjonale studie- og nettverkssentre. Internasjonale nettverk og internasjonale studie- og nettverkssentre beskrives nedenfor.

Nettverk for internasjonalisering

Universitetet deltar i internasjonale studie- og nettverkssentre og internasjonale nettverk. En av sentrenes og nettverkenes oppgaver er å bygge bro mellom norsk og internasjonal forskning og utdanning. De internasjonale nettverkssentrene og nettverkene har et særskilt potensial som effektive opplæringslokaliteter for generell kunnskap (habits of mind/transferable skills) innen internasjonalisering. En av målgruppene for sentrene og nettverkene er ph.d.-studenter.

UiT er medlem i flertallet senter og nettverk.