Kanskje høres alger og forurenset røyk ut som en dårlig kombinasjon. Algene er imidlertid avhengig av CO2 for å leve og vokse, og det finnes det plenty av i fabrikkrøyken.

Denne kombinasjonen har vist seg å bli enda mer aktuell etter at president Donald Trump nylig meldte USA ut av Paris-avtalen, som har som mål å begrense klimagassutslippene til maks to grader i forhold til førindistriell tid.

My job as President is to do everything within my power to give America a level playing field. #AmericaFirst🇺🇸
➡️https://t.co/9VOb99W42r pic.twitter.com/2Lg8gxxXxV

— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) June 1, 2017

Dermed er det uvisst hva som vil skje med den skjøre internasjonale samarbeidsavtalen, som har blitt kalt verdenssamfunnets største forsøk på å bekjempe klimaendringene.

Har levd i 150 millioner år

Gunilla Eriksen betrakter fornøyd innholdet som bobler i algetanken. Ved siden av henne står Nerea Aalto og Hans Christian Eilertsen, også biologer ved UiT. Alle er iført verneutstyr fra topp til tå.

Algene i tanken er resultatet av en idé som har vært i gjære siden 80-tallet, og som har preget Eilertsens forskerkarriere. I 42 år har han studert kiselalger, som er blant verdens minste organismer og umulig å se med det blotte øyet. De regnes som fossiler og har levd på jorda i over 150 millioner år.

– Disse mikroskopiske organismene danner grunnlaget for næringskjeden i havet, forteller Eilertsen.

Forskningslederen klatrer opp på platået ved tanken og kikker ned i vannet. Kiselalger tar naturlig opp CO2 i fotosyntesen, og algene i havet står for over halvparten av alt karbondioksid-opptak på jorda. Eilertsen har lenge ønsket å massedyrke alger for å utnytte deres mange egenskaper. Blant annet forskes det på om molekyler i kiselalger kan brukes til å skape nye medisiner, om algene kan brukes i fiskefôr, biomedisin og solceller. De er nemlig verdensmestere i å ta opp lys.

– Alt liv i sjøen er basert på mikroalgenes primærproduksjon. Å massedyrke kiselalger blir derfor nesten som å drive jordbruk i havet. Vi ville også prøve å få algene til å gjøre lufta renere ved at de tok opp uønskede klimagasser fra atmosfæren, sier Eilertsen.

– En vill tanke

For å massedyrke mikroalger trenger man mye CO2. Dette er dyrt å kjøpe – opptil 12 000 kroner per tonn. Derfor begynte Eilertsen og ledelsen ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet) å tenke alternativt. Hvor kunne man ellers få tak i mye CO2? Svaret ble fabrikker med store røykutslipp.

– Det fantes nok av bedrifter som trengte å rense røyken de slapp ut, så vi begynte å se oss om etter en bedrift som produserte mye karbondioksid. Vi fikk tilbud om samarbeid med flere, men smelteverket på Finnsnes pekte seg raskt ut. De var en ganske stor forurenser i området, for å si det sånn, sier Eilertsen og smiler lurt.

– Dessuten lå bedriften i passe avstand fra universitetet, det var et viktig moment, legger han til.

Eilertsen tok kontakt med Finnfjord AS i 2011, som først var noe skeptisk til et samarbeid, ettersom de nettopp hadde foretatt en stor investering i et energigjenvinningsanlegg.

– At alger kunne brukes direkte i en industriell utslippskilde og rense denne hørtes litt for godt ut til å være sant. På den tida var det en ganske vill tanke, sier Geir Henning Wintervoll, direktør ved Finnfjord AS.

– Så dere hadde ikke vært inne på tanken at mikroorganismer kunne rense røyken før UiT tok kontakt?

Wintervoll trekker på smilebåndet.

– Nei, vi er industrifolk som kan dette med metallurgiske og termiske prosesser. Vi så ikke at man kunne blande så vidt forskjellige fagfelt som marinbiologi og prosesskunnskap.

Det endte likevel med et samarbeid mellom den tradisjonsrike industribedriften og biologiforskerne.

Wintervoll legger ikke skjul på at fabrikken han leder slipper ut mye karbondioksid.

– Utfordringa i dag er at verden er avhengig av produkter med et veldig høyt CO2-avtrykk. Jeg tror ikke folk er forberedt på å gi slipp på mange av godene de omgir seg med i dag. Derfor kan man ikke slutte å produsere disse tingene, man må heller finne nye, bedre produksjonsmetoder. Prosjektet vi samarbeider med UiT om er et stjerneeksempel på hva man kan få til hvis man bruker kreativitet og kunnskap for å komme seg videre, sier han.

Med UiT-forskerne inntok en annen verden smelteverket.

Troms fylkeskommune har vært en aktiv støttespiller og lagt til rette for satsingen fra samarbeidet mellom UiT og Finnfjord kom i gang i 2014 og har bidratt med betydelig støtte over de regionale utviklingsmidlene.

– Vi mener det ligger et stort verdiskapningspotensiale i prosjektet og ikke minst en læringseffekt for både UiT Norges arktiske universitet og for industribedrifter som har behov for forsknings og innovasjonskompetanse, sier fylkesråd for kultur og næring i Troms, Sigrid Ina Simonsen.

Støtten fra fylkeskommunen innebærer blant annet finansiering av doktorgradsstillinger og utstyr til ett nytt laboratorium ved Finnfjord.

– Erfaringen fra dette samarbeidet har høy overføringsverdi til annen industri i regionen. Det dannes faktagrunnlag og erfaring med å oppskalere laboratorieforsøk til industriell skala, noe som også gir studenter tilgang til forskningsbasert produksjon i utdanningsløpet. Samtidig er klimaendringer utløst av CO2 en av de største utfordringene verden står overfor i dag, og prosjektet på Finnfjord innebærer reduksjon av CO2-utslipp. Potensialet for utvikling av fiskefôr og ingredienser til menneskemat gir prosjektet høy verdi for næringsutvikling og verdiskaping i landsdelen, sier fylkesråden.

Men hvordan startet det egentlig for hovedpersonen i algeeventyret – Hans Christian Eilertsen? 

Ny måte å dyrke på

Når kiselalger driver fotosyntese omdanner de karbondioksid og vann til energirikt organisk materiale. For å få til dette trenger de energi i form av lys, og mineraler. Til sammen blir dette til svært energirik algebiomasse.
Den vanlige måten å dyrke mikroalger på er i platereaktorer og i grunne dammer, men dette er svært plasskrevende. UiT-forskerne benytter dog en helt annen metode.

– Ingen har tidligere dyrket alger på denne måten, i slike store tank-reaktorer. Systemet vi bruker for å tilsette gass i tankene er laget her på Finnfjord. Her er for eksempel felgen til en gammel campingvogn, sier Eilertsen, peker på en av tankene og ler.

I 2015 monterte han, resten av forskningsteamet og Finnfjord AS opp den første reaktoren på smelteverket. Da visste de ikke engang om algene ville tåle den forurensede røyken. 

Og etter hvert som det haster med å finne nye løsninger på klimaproblemet, skal noen av dem vise seg å befinne seg der forskerne minst ventet det.