– Finland blir framstilt som nazi-sympatisører i Russland

Finske monumenter over falne soldater og krigsofre har blitt fjernet i Russland.
– De passer ikke inn i en ny russisk historiefortelling, hvor Finland blir beskrevet som nazi-sympatisører, sier Patrik Oksanen ved Försvarshögskolan i Sverige.

Fra den gruslagte stien rett utenfor Vardø sentrum, er det lett å få øye på et av Norges mest sensitive militærmål – radaranlegget Globus – og ikke langt unna, et russiskortodokst kors som rager 6 meter over bakken. Det ble satt opp på russisk initiativ i 2010, og siden den gang har russiske aktører etablert flere kors og krigsmonumenter på ulike steder i Finnmark.

Aggresjon mot Ukraina
Forskningsprosjektet Memory Politics of the North ved UiT har over flere år avdekket hvordan monumenter i Norge blir brukt til russiske provokasjoner for å skape uro, splittelse og polarisering.
– Etter Russlands annektering av Krym i 2014 har man fremmet en fortelling om at Norge står sammen med Russland i kampen mot en påstått nynazisme i Ukraina, på samme måte som vi sto sammen i kampen mot den tyske nazismen. En slik sammensmelting av minnet om andre verdenskrig og den pågående russiske krigføringen har vært et av Kremls mest sentrale argumenter for å legitimere aggresjonen mot Ukraina, sier UiT-professor Kari Aga Myklebost.

Finsk forsoning
På 1990-tallet samarbeidet finske og russiske historikere og lokale myndigheter om krigsminner og forsoning, og resultatet ble flere monumenter i Russland for å hedre finske soldater og sivile som mistet livet under krigen. Etter først å ha sloss mot hverandre, inngikk Finland og Sovjetunionen fred i 1944, og mot slutten av andre verdenskrig sloss de begge mot Nazi-Tyskland. Men mens monumenter i Norge aktivt blir brukt som russisk ammunisjon i en pågående informasjonskrig, har finske monumenter i Russland blitt fjernet, tildekket eller vandalisert.
– Målet er det samme. Russland ønsker å bruke historiske hendelser til å spre usannheter for å påvirke befolkningen og oppfatningen av Russland i utlandet, sier Patrik Oksanen, prisvinnende journalist, forfatter og strategisk rådgiver ved Centre för samhällssäkerhet ved Försvarshögskolan i Sverige.

History as battlefield
Etter at Finland ble medlem av NATO, begynte Oksanen å granske innslag i russiske medier og uttalelser fra fremtredende russiske politikere og støttespillere. På UiTs Grenseseminar i Kirkenes og Vardø nylig, holdt han foredraget «History as a battlefield: Russia’s information war against Finland 2025».
– Finland blir nå beskrevet som en nazi-allierte. De får skylden for folkemord i Russland og blir fremstilt som en fiendtlig nabo med ambisjoner om å ta tilbake landområder fra Russland. Finland blir også omtalt som Ukraina 2.0, fortalte Oksanen. I denne nye historien passer det ikke inn med de finske monumentene i Russland.

Endrer historien
Den svenske rådgiveren mener at jo mindre kunnskap vi har om hva som historisk faktisk har skjedd – og hva monumentene egentlig symboliserer – jo lettere er det å tro på den russiske propagandaen.
– Det samme ser vi i Estland, sier Maria Smorzevskihh-Smirnova, direktør ved Narva Museum, i den estiske grensebyen Narva. I 1944 ble byen nærmest jevnet med jorden av sovjetiske bombetokter.
– I dag er den russiske fortellingen at det var tyskerne som bombet Narva, sier Maria Smorzevskihh-Smirnova.

Ødelegger minner
På Grenseseminaret fortalte museumsdirektøren om hvordan innbyggerne i Narva ble evakuert før bombetoktene begynte. Etterpå ble estiske kulturminner ødelagt, og lokalbefolkningen fikk ikke flytte tilbake. I stedet ble folk fra hele Sovjetunionen oppfordret til å bosette seg i Narva. Sovjetiske krigsminnesmerker ble reist for å minne befolkningen om seieren over nazistene.
– Det som skjedde hos oss har tydelige paralleller til det som nå skjer i Ukraina. De forsøker å plante en ny historie gjennom å ødelegge alt som minner om den gamle, mener Smorzevskihh-Smirnova.

Dømt til fengsel
I tiden etter at Estland ble selvstendig igjen i 1991, begynte en prosess med å løfte fram Estlands egen historie, og å rydde opp i alle de sovjetiske minnesmerkene som ble satt opp i tiden etter andre verdenskrig. Men fordi den lokale befolkningen ikke fikk bli i byen etter krigen, er det i dag mange russiske innbyggere i Narva som ikke setter pris på at historien blir tatt tilbake av estlenderne. Selv har museumsdirektøren brukt uteområdet ved museet til å fortelle med tekst og bilder at det var Den røde arme som ødela byen i 1944.
– Det resulterte i drapstrusler, forteller hun. Ikke lenge etter hengte museet opp et stort bilde av Putin med teksten «WAR CRIMINAL» på ytterveggen, vendt mot den russiske nabobyen Ivangorod, som ligger bare 101 meter unna. Året etter fikk hun museet til å henge opp et bilde satt sammen av ansiktene til Putin og Hitler, med tittelen Putlin. Det resulterte i enda flere trusler, og en dom på 10 års fengsel i Russland.

Har vært naive
– Etter mange år med propaganda, er det mange som kun kjenner den russiske versjonen av vår historie, og i den er Den røde arme heltene. De ser heller ikke at det Sovjet gjorde med oss, gjentar Russland nå i Ukraina, sier Smorzevskihh-Smirnova. Da et sovjetisk minnesmerke for frigjøringen av Narva, en sovjetisk T-34-stridsvogn, ble flyttet fra Narva til et krigsmuseum i Tallin, ble det protester.
– I den sovjetrussiske historiefortellingen var det akkurat denne tanksen som frigjorde byen vår fra nazistene. Sannheten er at den aldri var i Narva, sier museumsdirektøren. Da hun besøkte Vardø under Grenseseminaret, fikk hun høre om forsøket på å få en sovjetisk T-34-stridsvogn til Kiberg i Finnmark, som et minnesmerke for frigjøringen i nord. Heller ikke den tanksen hadde noe med selve frigjøringen å gjøre, og forsøket ble stoppet.
– Vi har vært naive og ikke forstått hvordan Russland skriver om felles krigshistorie for å påvirke i dag. Kanskje ble vi blendet av endringene etter Sovjetunionens fall og håpet at samarbeidet skulle fortsette i enda flere tiår. Men slik er det ikke nå, og jeg tror det vil bli verre før det blir bedre, sier Patrik Oksanen.

Hvordan kan vi skape trygghet i en utrygg verden?

Ønsker å samle Tromsøs befolkning og styrke beredskapen

Mizanur Rahman har fått 500.000 kroner i støtte for å utvikle ideen om en lokal møteplass som skal styrke samfunnsberedskapen. 

– Erfaringene fra pandemien viser at ikke alle får med seg viktig informasjon eller forstår hvordan det norske samfunnet fungerer. Det kan blant annet skyldes språklige utfordringer, mangel på gode informasjonskanaler eller mangel på tillit. Jeg skal lage en plan for en fysisk og digital møteplass som kan hjelpe folk med å få viktig og riktig informasjon, på en måte som gjør at de forstår den, sier Mizanur Rahman. Han er doktorgradsstipendiat ved Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet, UiT Norges arktiske universitet.

Lager en plan
Da UiT tidligere i år lyste ut innovasjonsmidler til å utforske og utvikle nyskapende ideer, sendte Rahman inn en skisse til et kultur- og minnesenter, Unity Cultural Memory Center (UCMC). Ideen til senteret fikk han gjennom forskningen sin.
– Stipendet gjør at jeg kan utvikle en konkret plan som viser hvordan et slikt tilbud kan bli organisert, finansiert og forankret lokalt, sier Rahman. Han ønsker å utvikle konseptet sammen med de som skal bruke det. Derfor har han involvert tromsøværinger, flyktninger og innvandrere inn i arbeidet med å videreutvikle ideen til et levende senter.
– Målet er at planen blir så god at noen ønsker å faktisk laget et slikt senter, at vi sammen kan skape en møteplass der tromsøværinger, flyktninger og innvandrere kan lære om og av hverandre, sier Rahman.

Beredskap
Et viktig fokus er samfunnsberedskap, og Rahman tror at en møteplass kan bidra til å bygge nettverk, tillit og bedre kommunikasjon på tvers av språk og bakgrunn. Planen er at senteret skal være både fysisk og digitalt og romme blant annet:
Utstillinger: Kunst skapt av innbyggere i Tromsø.
Kulturverksteder: Kurs og aktiviteter, for eksempel brukskunst, musikk og dans.
Språkutveksling: En møteplass for å lære språk av hverandre.
Digitale plattformer: En nettside og app som gjør det mulig å delta digitalt og få tilgang til informasjon. Samfunnsberedskap: Formidling av viktig informasjon på flere språk, og aktiviteter som styrker tillit og fellesskap før kriser oppstår.

Marcela Douglas, førsteamanuensis ved Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet, er svært fornøyd med at en stipendiat fra nettopp Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet står bak ideen.
– I en tid der samfunnsberedskap i økende grad handler om å styrke tillit, deltakelse og sosial motstandskraft, trenger vi mer kunnskap om hvilken rolle kultur og møteplasser kan spille. Dette prosjektet utforsker hvordan slike arenaer kan bidra til både inkludering og et mer robust samfunn, sier Douglas.

Inspirere ungdom
Selv om planen for UCMC er forankret i Tromsø, håper Mizanur Rahman at ideen på sikt kan bli brukt også andre steder i Norge og i utlandet.
– Hvordan kan lokalsamfunn bygge tillit mellom folk i en tid preget av økt usikkerhet, globalisering og migrasjon? Hvordan kan mennesker med ulik bakgrunn bli kjent med hverandre? Hvordan kan viktig informasjon når inn til alle når noe alvorlig skjer? Utfordringene vi ser i Tromsø er ikke unike for Tromsø, sier Rahman, og legger til:
– Mitt håper at planen kan bidra til å skape en møteplass som kan inspirere ungdom, bli en plass hvor nye vennskap oppstår, og der nykommere kan lære om byen vår og det som foregår i verden på en måte som skaper forståelse, trygghet og respekt, sier han.
Veiledere i prosjektet er professor ved GPS, Ana Luisa Sanchez Laws, og førsteamanuensis ved GPS, Marcela Douglas.