Høyt utdannede ønsker ikke å kontakte lege ved lettere plager
Forskning viser at nordmenn med høy utdannelse sjeldnere vil kontakte legen enn de med lav utdannelse.
 |
| Om du ringer legen når du ersyk, avhenger av din grad av utdanning. Det viser forskningved Helsefak.Illustrasjonsfotowww.colourbox.com |
En studie ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, viser at de med universitetsutdanning sier de ikke ville kontaktet lege dersom de hadde kraftig hodepine, veldig sår hals, alvorlige søvnproblemer eller sterke ryggsmerter.
Studien er basert på intervjuer med 1.435 voksne personer over 25 år som besvarte spørsmål om hvem de ville kontaktet dersom de hadde plager som nevnt ovenfor.
Systematiske svar
Ifølge forsker Olaug Lian var svarene klare: jo høyere utdannelse du har, desto mindre sannsynlig er det at du kontakter legen for plagene dine.
– Vi så på svarene til de som svarte at de ville kontakte lege, og vi fikk usedvanlig systematiske svar. Uansett kjønn, men spesielt tydelig for kvinner, viste tallene at de med lav utdannelse ville kontaktet lege hyppigere enn de med høy utdannelse. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, sier Lian, som likevel har noen hypoteser.
Sett på holdningene
– Svarene vi har jobbet med viser holdninger, ikke handlinger. Vår tolkning er at det ikke er så sosialt legitimt å ha universitetsutdanning og si at du kontakter lege. Normen er at man skal klare seg selv og stole på egne evner. Dette gjenspeiler seg i resultatene våre.
Olaug Lian nevner at en annen årsak kan være at de med høyere utdannelse har et mer realistisk syn på hva legen faktisk kan hjelpe dem med.
– De med lav utdannelse kan kanskje ha større tro på at kontakt med en lege kan hjelpe dem.
Hun legger også til at man i dagens samfunn lett kan finne helseinformasjon på egen hånd.
– De med høy utdannelse føler seg kanskje mer trygge på at de klarer å innhente nødvendig informasjon og at de selv kan vurdere den.
 |
| Olaug LianFoto: Elisabeth Øvreberg |
Helsetilstand
Studien ble gjennomført som en del av en internasjonal studie, European Social Survey, der nærmere 30 europeiske land deltok. Olaug Lian og masterstudent ved Helsefak, Birgitte Klüver-Trotter, så på de norske svarene.
Det var menn og kvinner i alderen 25-75 år som deltok, og blant de norske kvinnene varierte andelen som valgte lege ved de ulike symptomene i området 33-75 %, blant mennene i området 34-77 %.
Kjønnsforskjeller var bare tydelig blant de med høyeste utdanningsnivå, der 13,8 % av mennene mot 8,3 % av kvinnene valgte lege ved alle fire symptomer.
Helsetilstanden spilte også inn; andelen som valgte lege var høyere blant de med selvrapportert dårlig helse enn blant de med god helse.
Nå skal Birgitte Klüver-Trotter fortsette sin forskning som ph.d.-student ved Det helsevitenskapelige fakultet. Da skal hun blant annet sammenligne de norske funnene fra European Social Survey med internasjonale funn.
