Hvem rekrutteres til fiskeflåten?
– Jeg er glad for at dette spørsmålet tas på alvor, for det er framtida til fiskerinæringa det er snakk om. Hvordan vil den se ut? Hvilken rolle vil den spille? Det er viktig for norsk næringspolitikk at man vet hvem som utgjør arbeidskraften i fiskerinæringen, sier Jan Petter Johnsen.
 |
|
Jahn Petter Johnsen er professor ved UiT. Foto: Hilde Kat. Eriksen |
Han er professor i fiskeriforvaltning og fiskeriorganisering ved UiT Norges arktiske universitet og har jobbet med rekruttering til fiskeflåten i nærmere 20 år.
– Det er et tema som ofte blir diskutert, men som det ikke alltid er så lett å få midler til, sier Johnsen.
Stor undersøkelse
Forskningsrådet deler ut til sammen 88 millioner kroner til 15 nye forskerprosjekter, for å få grunnleggende kunnskap om sentrale felter innenfor marin forskning. Forskningsprosjektet om rekruttering til fiskerinæringen skal kartlegge hvordan internasjonalisering av arbeidsmarked, konkurranse fra andre næringer, strukturpolitikk og bruk av utenlandsk arbeidskraft har påvirket rekrutteringen til fiskeflåten. Prosjektet er en videreføring av et tilsvarende prosjekt fra 2006, som også var finansiert av Forskningsrådet.
– I 2007 gjennomførte vi en stor spørreundersøkelse blant 1000 personer, halvparten eiere og halvparten mannskap, og denne vil bli gjentatt nå. Kanskje vi utvider til 1500 personer, for å få dekket opp noen flåtegrupper som var dårlig representert i den første undersøkelsen, sier Johnsen.
Internasjonalt samarbeid
I tillegg skal det gjennomføres flere kvalitative intervjuer i to norske fiskerikommuner, der forskerne går dypere inn i materien. Hvilke kommuner er ikke bestemt ennå.
– Det blir spennende å se hvilke endringer som har skjedd innen rekrutteringen siden 2007, sier Johnsen.
Det prosjektet resulterte blant annet i en doktorgrad ved Signe Annie Sønvisen, som disputerte i november i fjor. Hun kommer til å delta også i det kommende prosjektet.
UiT er prosjektleder, og skal samarbeide med Norsk senter for bygdeforskning og SINTEF Fiskeri og havbruk. I tillegg er det etablert et samarbeid med Memorial University of Newfoundland, som i flere år har forsket på det samme.
– UiT undertegnet en samarbeidsavtale med dem i oktober, så dette blir første prosjekt innenfor samarbeidet. Det er litt artig at vi så tidlig etter undertegningen får inn et felles prosjekt. Vi skal sammenligne det vi finner med det som skjer på Newfoundland, sier Johnsen.
Både positivt og negativt
Rekrutteringen inn i fiskerinæringen foregår primært gjennom sosiale nettverk, familien og i lokalsamfunn. I 2007 var det også en del innslag av utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten, selv om omfanget ikke var stort. Johnsen er spent på om dette antallet har økt.
 |
| UiT Norges arktiske universitet har fått 3,5 millioner kroner til å forske på rekruttering til fiskerinæringen. Foto: Colourbox |
– Bruk av utenlandsk arbeidskraft er noe av det vi skal se nærmere på. Det har også lenge vært en klar trend at fiskerne blir stadig eldre, og at færre unge rekrutteres inn i næringen. Det vil vi få sikrere tall på gjennom forskningsprosjektet, sier Johnsen.
Blant annet har offshore-bransjen gitt fiskerinæringen stor konkurranse. Samtidig er terskelen for å kjøpe seg inn høy, med dyre båter og kvoterettigheter.
– Dette vil vi også få tall på i undersøkelsen, sier Johnsen.
Han mener det kan være både positivt og negativt at fiskerinæringen tiltrekker seg utenlandsk arbeidskraft.
– En positiv effekt av arbeidsinnvandring er at folk slår seg ned i norske fiskerisamfunn og opprettholder bosettingen. Men det kan også være negativt, hvis utenlandsk arbeidskraft hindrer norsk rekruttering, sier Johnsen.
