Nyhetsarkiv

Sluttseminaret synliggjorde hva samarbeidet for å fremme interkulturell kompetanse i barnehage og barnehagelærerutdanning i Norge, Sverie og Finland har bidratt til.

Omlag 30 deltakere fra UiT, Novia høgskole i Åbo (Finland) og Luleå tekniske universitet (Sverige) møttes for å oppsummere hva prosjektet med tittel: 'Et samarbeidsnettverk for interkulturell kompetanse og samhandling i barnehage og barnehagelærerutdanning' hadde bidratt til i året som gikk.

BARNkunneforskere fra UiT som har bidratt i prosjektet er: 

Helge Habbestad              Sidsel Boldermo                Pernille Bartnæs

Nettverket har gjennom året etablert seg som et velfungerende samarbeidsnettverk mellom barnehagelærerutdannere i Norrbotten (Sverige), Österbotten (Finland) og Troms fylke (Norge) med fokus på barnehagefeltet. I tillegg er det utviklet en begynnede kunnskapsbase om interkulturelt arbeid knyttet til forskning og pedagogisk praksis i barnehage. 

Prosjektet hadde invitert BARNkunneforskere fra UiT til å ha faglige innlegg knyttet til interkulturell kompetanse i barnehagen. Anne Myrstad hadde et innlegg om "Arktisk barndom" hvor hun løftet frem hvordan ulike former for snø skaper muligheter for kroppslige bevegelser og stedlige erfaringer hos barn. Veronica Bergan presenterte sin forskning i vannprosjektet i BARNkunne med tittel: "Utforsking av vannlandskap i en samisk avdeling i barnehagen om vinteren - En pilot fra Nord-Norge". 

Anne Myrstad                  Veronica Bergan

Prosjektet vil søke nye midler for å utvikle nettverket og den faglige databasen til neste år. Vi krysser fingrene for at de får nye midler til å utvikle mer interkulturell kompetanse i barnehagen og barnehagelærerutdanningene i kommende år. 

Språkklig bærekraft i en arktisk kontekst - styrking av samisk språk og kultur i barnehager i sjøsamiske områder

NABU (Nasjonalt forskernettverk for bærekraft og utdanning) arrangerte sin årlige konferanse i Alta i år. To BARNkunneforskere var med i arrangementskomiteen: Inger W. Krempig og Tove Utsi, og sørget for å løfte fram BARNkunneforsker Carola Kleemann som keynote for å sette søkelys på hvordan man arbeider med å styrke samisk språk og kultur i barnehager på en bærekraftig måte i sjøsamiske områder. Dette er viktig, siden det norske majoritetsspråket fortsatt har høyest status som leke og hverdagsspråk i barnehagene.

BARNkunne UiT vil gratulere Nils Christian med en utrolig spennende og velregisert prøveforelesning og disputas 31.okt 2025

Tittel på avhandlingen som kan leses HER: 

«Digital kompetanse i norsk barnehagelærerutdanning: En kvalitativ studie med utgangspunkt i ulike læreplandomener»

Prøveforelesingstekst: 

"Utforsk hvordan andre teorier enn de som er anvendt i avhandlinga kunne ha bidratt i analyse av avhandlingas empiri?”

Opptak av prøveforelesningen finnes HER.

Opptak av selve disputasen finnes HER.

Fra venstre: Siri S. Madsen (veileder), Siw Skrøvset (instituttleder), Fredrik Mørk Røkenes (2.opponent), Helle Mathiasen (1.opponent), Jens Breivik (leder av komiteen), Nils Christian Tveiterås (doktorand).

Populærvitenskapelig sammendrag: 

Denne avhandlingen undersøker hvordan digital kompetanse i barnehagelærerutdanning kan forstås. Det anlegges et bredt perspektiv som spenner fra hvordan utdanningen blir forsøkt formet gjennom ulike styringsdokumenter, til hva som faktisk foregår i studentenes hverdag. Ettersom digitaliseringen også har nådd barnehagesektoren, må utdanningen forberede studentene på hvordan de skal håndtere digital teknologi i denne konteksten. Avhandlingen består av tre vitenskapelige arbeider som belyser ulike sider ved digital kompetanse i barnehagelærerutdanning, samt ei kappe hvor sammenhengen mellom de tre delarbeidene blir utdypet og diskutert. Goodlads (1979) læreplanteori fungerer som en overgripende ramme for å se hele avhandlingen som en helhetlig studie av digital kompetanse på tvers av læreplandomener i barnehagelærerutdanningen. Satt i sammenheng tegner det seg noen overgripende resultater. Spesielt sentralt er at begrepsutvikling når det gjelder profesjonsfaglig digital kompetanse for barnehagelærere ikke i tilstrekkelig grad har blitt koblet til profesjonens og barnehagens særpreg. Dette kan relateres til utfordringer med utveksling av begreper og forståelser på tvers av ulike kontekster som skole og barnehage, eller mellom land. Lek og utforskning er eksempler på barnehagens særpreg, men avhandlingen viser samtidig at disse elementene også kan ha en plass i voksne studenters aktivitet med digitale verktøy. Med andre ord trenger PfDK i BLU ikke bare å handle om å tilpasse eksisterende rammeverk til barnehagekonteksten, men at denne kontekstens egenart også kan gi verdifulle bidrag ut.

Lenke til Nils Christians personkort på UiT: https://uit.no/ansatte/nils.c.tveiteras 

GRATULERER SÅ MYE!

Forskere fra BARNkunne UiT har deltatt på Norsk Barnehageforskningskonferanse i Stavanger med flere konferansebidrag

Fra venstre: Torstein Unstad Heimdal, Ingrid Frenning, Astrid Wara, Veronica Bergan, Maria Dardanou, Elena Merzliakova, Ingrid C. Nordli, Karin Danielsen, Marit Sundelin, Mariken H. Weisser og Ingvild Jenssen.

Presentasjonene hadde følgende titler: 

• Dardanou, M., Fotakopoulou, O., Unstad, T., & Wara, A. Drawing a scientist in Science museums and Science Centre: an international project on young children’s representations. 
• Merzliakova, E. Hvordan kan deltakelse i en kortvarig studentutveksling bidra til barnehagelærerstudenters sosialisering til yrket?
• Wara, A. & Bergan, V. Et vitensenters rolle i et samskapende prosjekt for barns nysgjerrige utforsking. 
• Sundelin, M. & Haugseth, B. Musikk og språk i barnehagen - sammen for inkludering og godt språkmiljø. 
• Ødegaard, E. E., Hu, A., & Bergan, V. Water and waterscape: Local conditions for children’s learning on water and sustainability [symposium]
• Bergan, V. Utforsking av vannlandskap på en samisk avdeling om vinteren.

Les mer om konferansen her: https://www.uis.no/nb/om-uis/filiorum-senter-for-barnehageforskning/norsk-barnehageforskningskonferanse-2025

Abstraktbok og Program.  

Prosjektet, som har som mål å støtte interkulturell samhandling og nettverksbygging, understreker viktigheten av utdanning og undervisning som anerkjenner og verdsetter mangfold og barns kulturelle identiteter.

Målsettingen med prosjektet er å bygge et solid grunnlag for samskaping av ny kunnskap basert på vitenskapelig grunnlag og dokumentert erfaring, samt å bygge et samarbeidsnettverk mellom pedagoger i barnehagene i deltakerregionene Luleå (Norrbotten, SVE), Vaasa (Österbotten, FI) og Tromsø (Troms fylke, NO).

Mer spesifikt har prosjektet mål om: 

1. skape et velfungerende nettverk for lærere ved partnerinstitusjonene med fokus på barnehagefeltet
2. utvikle en kunnskapsbase om interkulturelt arbeid i barnehage

Etter at prosjektet er fullført, vil nettverket ha et solid kunnskapsgrunnlag og en plan for å søke om finansiering til et større prosjekt der det vil utvikles en modell for interkulturelt samarbeid i barnehagelærerutdanningene på tvers av landegrensene i Norge, Sverige og Finland.

Disse er med fra BARNkunne UiT: Sidsel Boldermo, Helge Habbestad og Pernille Bartnæs

Prosjektet er finansiert av Interreg Aurora, Troms Fylkeskommune og UiT Norges arktiske universitet på tilsammen 40.000 €

Les mer om prosjektet her: https://uit.no/project/barnehage

Tittelen for artikkelen på norsk er «Å være der» i mer-enn-menneskelige verdener: Sted, kropp og tid i etnografisk forskning med barn.

I artikkelen,  “Being There” in More-Than-Human Worlds: Place, Body, and Time in Ethnographic Research With Children",  eflekterer Abigail Hacket og BARNkunne forsker Anne Myrstad over sin mangeårige utforskning sammen med barn og sted.  Med utgangspunkt og i dialog med i Munchs maleri, «Forskerne», løfter forfatterne frem ulike skift i sin forskningspraksis. De diskuterer hvordan feltarbeid er «ubegrenset» i tid og rom, noe åpner for nye måter å tilegne seg kunnskap på.

In the article, “Being There” in More-Than-Human Worlds: Place, Body, and Time in Ethnographic Research With Children, Abigail Hackett and KINDknow researcher Anne Myrstad reflect on their ethnographic fieldwork with children over time.  Prompted by their engagement with Munch’s painting “The Researchers”, the authors highlight various shifts in their research practice. They discuss how fieldwork became "unbounded" spatially and temporally, allowing new ways of knowing to emerge.

BARNkunne forskere er med i flere Erasmus + initiativ med betydelige eksterne midler

GENIAL – Empowering Future Educators
UiT leder Erasmus+-prosjektet GENIAL (2025–2027) med et budsjett på €250.000. Prosjektleder er Maria Dardanou og medler i prosjektet er Torstein Unstad og Nils Christian Tveiterås. Prosjektet skal integrere generativ AI i barnehagelærerutdanning gjennom etiske og pedagogiske rammeverk, validerte undervisningsressurser og utvikle en digital plattform. Partnere er University of West Attica (GR), University of Helsinki (FI), University of Crete (GR), University of Primorska (SI), og Western Norway University of Applied Sciences (HVL/BARNkunne), der Zacharias Andreadakis bidrar sentralt i arbeidspakke 4.

TET4CL – Technology Enhanced Toys for Learning
UiT er partner og arbeidspakkeleder i TET4CL (2025–2028), med et budsjett på €400.000. Prosjektet ledes av University of Patras (GR), og inkluderer University of Malta (MT), Infinitivity Design Labs (FR) og UiT. Målet er å utvikle en pedagogisk modell og profesjonsutviklingsprogram for bruk av teknologiske leker i barnehagen, med fokus på 21st-century skills og lekbasert læring. Maria Dardanou er arbeidspakkeleder og medler er i prosjektet er Torstein Unstad og Nils Christian Tveiterås.

EUTEKNE – SocioEmotional Framework for Technology Use in ECEC
UiT deltar i EUTEKNE (2025–2028), med et budsjett på €250.000. Prosjektet ledes av LUMSA University (IT), og inkluderer University of Valencia (ES), SMARTED SRL (IT), Magyar Digitális Oktatásért Egyesület (HU), Roma Capitale – Municipio XIII (IT) og UiT. Prosjektet fremmer informert og inkluderende teknologi-bruk i barnehagen gjennom et sosialt og emosjonelt rammeverk, og UiT leder arbeidet med politiske anbefalinger og konferanse i Tromsø. Deltakere fra UiT er Maria Dardanou, Torstein Unstad, Nils Christian Tveiterås og Siri Sollied Madsen.

Barnkunneforskere har utforsket lokal kultur og tradisjoner gjennom kunstneriske aktiviter og lek på et barnemuseum 

      Bente Karlsen                    Maria Dardanou                  Miriam Wiik

Bokkapitlet handler om hvordan barnemuseer kan bidra til barns lek og forståelse av lokal kultur og tradisjoner gjennom kunstaktiviteter som museums-teater og tegning. Studien, som ble gjennomført på Barnemuseet i Midt-Troms, undersøker hvordan kulturelle artefakter hjelper barn med å skape mening rundt lokal kultur, spesielt i Nord-Norge. Gjennom deltakende observasjon og kunstbaserte metoder fulgte forskerne en gruppe barn for å forstå hvordan de engasjerer seg med museets omgivelser og aktiviteter.

Funnene viser at barnemuseer kan være viktige arenaer for å koble barn til lokal kultur og tradisjoner gjennom lek, utforskning og kreative uttrykk. Kunstbaserte tilnærminger utvider barns erfaringer og åpner for innovative kulturelle og estetiske uttrykk. Studien fremhever også hvordan barnemuseer kan styrke barns tilhørighet til lokalsamfunnet og gi innsikt i lokale kulturelle aspekter, som samisk kultur.

Referanse

Karlsen, B., Dardanou, M., Wiik, M. (2025). Exploring Local Culture and Traditions Through Art Activities and Play in a Children’s Museum. In: Klepacki, T., van Meerkerk, E., Østern, T.P. (eds) Arts and Cultural Education in a Challenging and Changing World. Yearbook of the European Network of Observatories in the Field of Arts and Cultural Education (ENO). Springer, Singapore. https://doi.org/10.1007/978-981-97-1896-2_8

AI er nå viktig å ha god kunnskap om - spesielt knyttet til bruk i utdanning.

Maria Dardanou deltok 26. og 27. mars på et ekspertmøte/workshop om AI in Education, i samarbeid med OECD og arrangert av Utdanningsdirektoratet. Temaet var "Artificial Intelligence and the Future of Skills Project". Maria Dardanou bidro i ulike paneldiskusjoner og presenterte egen forskning om KI i barnehagen og barnehagelærerutdanning.

Skaperbarnehagen har som mål å forbedre teknologiforståelsen i barnehagen ved å utvikle pedagogiske verktøy og aktiviteter. Dette vil bidra til at barna tar del i utforskning og lek med teknologi og ruste barnehagelærere til å bruke teknologi som utgangspunkt for problemløsning og skapende aktiviteter.

Maria Dardanou, Torstein Unstad, Marit Sundelin fra ILP, har sammen med Heidi Buvang, styrer i Tusseladden friluftsbarnehage, vært på todagers samling for UH-sektoren i forbindelse med prosjektet Skaperbarnehagen. Dette skal bli en åpen nettressurs med lav terskel for å kunne ta i bruk aktiviteter som fokuserer på teknologi. Det vil utvikles støttemateriell og moduler for kompetanseheving til bruk i barnehager. I Skaperbarnehagen bygger man på en utvidet teknologiforståelse, og ser på teknologi som hele den menneskeskapte verdenen. Innholdet skal utvikles under ledelse av ei prosjektgruppe, der Astrid Wara fra Nordnorsk Vitensenter er sentral, sammen med representanter fra Naturfagsenteret og Teknisk museum i Oslo. Innholdet utvikles blant annet sammen med pilotbarnehager og ulike representanter fra UH-sektoren og Matematikksenteret. Vi har hatt to interessante kreative dager, og tar med oss mange fine refleksjoner til vårt arbeid videre ved UiT.  

        Maria Dardanou                       Torstein Unstad                       Marit Sundelin

Skaperbarnehagen er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

Veronica Bergan har blitt intervjuet av BLU-podden om hvordan hun har jobbet med samiske perspektiver på barnehagelærerutdanningen

Hør episoden her:

BLUiT-podden episode 5: Samiske perspektiver i barnehagelærerutdanningen - BLUiT-podden | Podcast on Spotify

Utdanningsdirektoratet ønsker mer kunnskap om digital praksis i barnehagen og BARNkunneforsker Maria Dardanou har tatt ledelse for å gjøre dette.

Barnehagelærerutdanningen ved UiT har vunnet konkurransegrunnlaget fra Udir om utvikling av kompetansepakke med tema digital praksis for personalet i barnehagen som tilsvarer om lag 2.5 millioner NOK.

Søknaden ledes av BARNkunneforsker Maria Dardanou i samarbeid med BARNkunneforsker Torstein Unstad og Marianne Undheim ved Universitetet i Stavanger. Zacharias Andradakisk fra BARNkunne på HVL sitter i referansegruppen.

Førsteamanuensis Veronica Bergan hadde innlegg for Tromsøs befolkning på Lørdagsuniversitetet i Rødbanken 15.februar

UiT satte søkelys på Sápmi ja UiT og hadde spurt fire ulike foredragsholdere fra UiT til å ha hver sine 10 minutter innlegg om ulike tema knyttet til sin forskning eller utvikling.

Tittel på foredraget til Veronica var: Hvordan styrke samiske pedagogiske praksiser i utdanningen og dette handlet om aksjonsforskning og utvikling av tverrfaglig undervisning på barnehagelærerutdanningen.

Foredraget ble gjort opptak av og kan sees i sin helhet her. 

Vi takker for innsatsen - det er viktig å bidra til fellesskapet!

Annual report KINDknow 2024

Last ned årsrapporten her.

How to listen, sense and learn with the land: Eight scholars from Norway, Finland, Sweden and USA working in ECTE had workshops with indigenous knowledge holders on and with the Sámi land.

All the 8 participants of the INDearly-network met in Kautokeino for a workshop and seminar on how to collaborate on Indigenous knowledges for sustainability in early childhood education (INDearly). 

From the left: Marikaisa Laiti, Sámi allaskuvla; Marianne P. Heggen, Western Norway University of Applied Sciences; Jaana Juutinen, University of Oulu, Finland; Angela Lunda, University of Alaska Southeast, USA; Karl Viktor Magne Johansson, Nord University and Södertelje University, Sweden; Anne Myrstad, UiT The Arctic University of Norway, Veronica Bergan, UiT; Carie Green, South Daktota State University, USA. 

BARNkunneforsker Anne Myrstad har skrevet om sine erfaringer fra Gárbbis-prosjektet 

Artikkelen handler om hvordan man kan skape rom for samiske kunnskapsforståelser ved å flette eller veve kunnskapen inn i nye rammer i en samisk barnehage. Helt konkret handler det om hvordan to spesialdesignet lekeinstallasjoner med referanser til sjøsamisk kultur kan skape relasjonelle forbindelser til mennesker som har levd i området. Myrstad utforsker ved hjelp av en flettemetafor hvordan samisk kunnskap kan bli forstått og styrket i barnehagen. 

Les artikkelen her: Å flette og veve med samiske kunnskapsforståelser i barnehagen | Speki. Nordic Philosophy and Education Review

Alicja og Zacharias fra ledelsen i BARNkunne i Bergen utforsket sammen med oss "Hva vil det si å være en BARNkunneforsker?"

Vi var 11 BARNkunneforskere fra UiT som deltok på BARNkunnes signaturseminar 21.nov med Alicja og Zacharias. Vi hadde gode diskusjoner om hva BARNkunne er for oss og hva vi er for BARNkunne, at det handlet om multiple-identities, tilgjørighet over tid og synlighet for hverandre. 

Våre innspill til seminarlederne var særlig hvordan UiT som partner kan bli mer synlig på BARNkunnes nettsider og hvilke forpliktelser vi har for hverandre gjennom publikasjoner, prosjekter og såkornmidler. 

Alicja og Zacharias var lydhøre og lagde et fyldig referat fra seminaret. Vi følte oss godt sett av dem og de oppsummerte våre forskningsinteresser slik: 

STEDET – at sted er med på å skape sosial aktivitet, og ikke bare passiv bakgrunn– sted som ikke bare bakgrunn til human-human – mangfold av agentskap – samspill med ulike sted - stedets innvirkningskraft. Hvor står du i forhold til kultur/ samisk kutlur – ditt ståsted.  VÅRT STÅSTED – Det mangfoldige ståstedet. Hvor mye har det å si i studien om barns aktivitet.

KULTUR, Mangfold i samisk kultur

Været som agent – scoping review som base til artisk konsepualisering av været.

Glokalitet: vær – klimaet – værhendelser.

REKOMP – kartlegging av oppgaver til hver stilling i barnehagen. 

BARN i den avromantiserte naturen. Tøft og risikofylt. Klatring på stein.

Teknologi i BLU- bruk av generative språkmodeller ifm høy og lav motivasjon og fagligkompetanse à grunnlaget for kunnskap om og dårlig bruk av KI/teknologi.

Teknologi og omsorg – overlapp. More-than-human care.  

Zombifisiering.

RELASJONELT – omgivelser er som aktører – betydning stille medspiller som legger premisser for det som skjer.

Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP) i Norge har fått medlemmer fra BARNkunne UiT i sitt styre

Veronica Bergan (medlem) og Maria Dardanou (varamedlem) ble 20.nov 2024 valgt inn i styret til OMEP Norge. Det er første gang at OMEP Norge har hatt medlemmer fra Nord-Norge til tross for at organisasjonen har ekstistert i Norge siden tidlig på 2000 tallet.

OMEP er en verdensomspennende organisasjon som ble opprettet i 1948 og som har jobbet for å sikre barns rettigheter og utdanning i samarbeid med FN og UNESCO. I dette arbeidet har bærekraftig utvikling, solidaritet, mangfold og rettferdighet vært sentrale verdier.

Handlingsplanen for OMEP Norge i 2025 er å sette søkelys på barn på flukt og vannressurser for barn i en verden i endring. Bergan og Dardanou ser fram til å bidra i dette viktige arbeidet. 

Fem BARNkunneforskere har bidratt til dette arbeidet, med PhD-kandidat Nils Christian Tveiterås i førersetet.

Tittel på artikkelen er: Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagelærerutdanningene – oversettelser fra nasjonale styringsdokumenter til lokale studieplaner. Ctrl+C, Ctrl+V?

Fem BARNkunneforskere har bidratt til forskningen: Nils Christian Tveiterås, Siri Sollied Madsen, Torstein Unstad, Maria Dardanou og Helge Habbestad. 

I artikkelen anvendes læreplanteori og oversettelsesteori til å undersøke hvordan og i hvilken grad nasjonale føringer for barnehagelæreres digitale kompetanse har fått gjennomslag ved utdanningsinstitusjonene i Norge. Fokuset er på overgangen fra offentlige styringsdokumenter til studieplaner og oversettelser mellom disse. Studien viser at vektleggingen av digital kompetanse varierer. Ved noen institusjoner er tematikken viet stor plass, men ordrette videreføringer av enkeltformuleringer fra styringsdokumenter er mer utbredt.  Ideen om digitalt kompetente barnehagelærere er tydelig uttrykt i styringsdokumentene, men analysen viser at måten det lokale læreplanarbeidet gjøres på, har betydning for hvorvidt ikke bare ord og formuleringer, men også intensjonene blir videreført i studieplanene.

Artikkelen kan leses i sin helhet her. 

BARNkunneforsker Torstein Unstad har vært medlem av skjermbruksutvalget som nå har utgitt sine anbefalinger om skjermbruk for små barn 

Blant annet anbefales det at barn under to år får svært begrenset tilgang til skjermer. Les nyhetssaken om skjermbrukutvalgets utredning her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-sidanbefaler-balansert-skjermbruk-e/id3073610/

NOU 2024: 20 "Det digitale (i) livet — Balansert oppvekst i skjermenes tid" kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-20/id3073644/

Vi applauderer Unstad og det utrolig viktige bidraget hans til å rettlede personalet for barnehagenes praksiser. 

Tittel: Etisk design ved barns bruk av GoPro-teknologi i barnehageforskning. Av Carola Kleemann og Anne Myrstad

Antologien heter Metodetilnærminger og prosessuelle design i barnehageforskning og er gitt ut på Universitetsforlaget.

I dette kapittelet argumenterer forfatterne for hvordan barns bruk av GoPro-kamera kan frambringe verdifull tverrfaglig visuell og auditiv data, men også være et ledd i å anerkjenne barns egne «stemmer», blikk og kommunikasjonsuttrykk i forskning som angår deres liv. Barns bruk av GoPro – små, kroppsnære aksjonskameraer – er en intervenerende praksis. Slike praksiser fordrer at forskerne utvikler et etisk forskningsdesign som ivaretar både prosedyreetikk og relasjonell etikk i alle deler av forskningsprosessen.

BARNkunneforsker Siri Sollied Madsen har bidratt til antologien "Metodetilnærminger og prosessuelle design i barnehageforskning" på Universitetsforlaget.

Kapittel 2 har tittel: Mixed methods som utgangspunkt for barnehagefaglig forskning og er skrevet sammen med Johanna Birkeland og Jorunn Spord Borgen.

Kapittelet presenterer de mest sentrale elementene i et mixed methods-design, og det redegjøres for mangfoldet innenfor denne måten å arbeide på. Ut fra et pragmatisk ståsted gir kapittelet et innblikk i hvordan slike studier kan tilføre merverdi når man forsker på komplekse menneskelige fenomener som barnehage. Mixed methods-design innebærer at forskeren samler og analyserer data, sammenstiller funn og trekker konklusjoner basert på bruk av både kvalitative og kvantitative tilnærminger og metoder i ett og samme forskningsprosjekt. Slik kan man oppnå både bredde og dybde i kunnskapsbidraget.

Kapittel 3 har tittel: Mixed methods: det dynamiske og komplekse møtet mellom kvalitative og kvantitative perspektiver og er skrevet med Thomas Bjørner.

Som mixed methods-forsker må man orientere seg i et komplekst metodeterreng når det gjelder valg av metoder og vitenskapsteoretisk ståsted. I dette kapittelet presenteres en tilgang til å forstå metodisk kompleksitet gjennom en utviklet modell som inkluderer både metodologisk eklektisisme og paradigmatisk pluralisme. I motsetning til kategoriske antagelser knyttet til metoders anvendelse i praksis drøftes verdien av å benytte både kvalitativ og kvantitativ metode i ett og samme integrerte design.

Flettet inn samisk mangfold og samiske læringstradisjoner inn i barnehagelærerutdanningen

I temanummeret "Approaches to Indigenous Topics, Issues and Perspectives in Teacher Education" BARNkunneforskere Greta Heim og Veronica Bergan skrevet artikkelen: Braiding Sámi Diversity and Sámi Pedagogy into Early Childhood Teacher Education: An Example from Norway.

De har gjennom aksjonsforskning over 3 sykluser (2022-2024) flettet inn samiske tematikker og perspektiver inn i et emne på barnehagelærerutdanningen (BLU) i Tromsø.  Begge har bakgrunn som sjøsamer og underviser i mat og helse (Heim) og naturfag (Bergan). Målet for aktsjonsforskningen var å "flette" samisk mangfold inn i undervisningen og gjøre leksjonene mer utforskende, praktiske og studentaktive, i tråd med grunnprinsippene i samisk pedagogikk. Undervisningen understreket hvordan samene historisk sett har vært knyttet til sine steder/landskap og utøvet bærekraftig levesett med respekt for naturressursene.  Datamaterialet bestod av nettbaserte spørreundersøkelser og gruppeintervjuer av studenter og egne planleggingsdokumenter og vurderinger. Funnene viser at studentene fikk en bredere forståelse av mangfoldet innen samisk kultur etter undervisningen. De rapporterte større interesse og bedre læringsutbyttte, spesielt fra de aktive og praktiske leksjonene. Studien kan være relevant for andre barnehage- eller lærerutdanninger, spesielt i emner knyttet til undervisning i urfolkstematikker for majoritetsbefolkningen.

Flere BARNkunneforskere har bidratt med kapitler i boken som kom ut på Fagbokforlaget.

Hvordan kan man arbeide kreativt og spennende i skolens første år som bygger videre fra barnehagens praksiser? Det er blant annet fokus for antologien: Kunsten å være til stede. Estetiske innganger til begynneropplæringen.

BARNkunneforskerne Carola Kleemann og Marit Sundelin har bidratt inn med hver sine kapitler:

• Kap. 7. "Jeg skal gå inn i steinen" - Estetiske læringsprosesser med sjøsamisk litteratur i begynneropplæringa. Forfattere: Silje Solheim Karlsen og Carola Kleemann.
• Kap. 11. Musikk- og språklæring i skjønn harmoni. Forfattere: Bengt Haugseth og Marit L. Sundelin. 

Vi gratulerer redaktørene, Bjarne Isaksen og Anne Eriksen, og alle forfatterne av boken med utgivelsen!

Den 19.sept var det kick-off i samarbeidsprosjektet "Skape sted" som utforsker hvordan personalet i barnehagene opplever at lokale steder/referanseområder betyr for barns utforskning, lek og læring gjennom ulike årstider og vær.

Prosjektet er et samarbeid mellom BARNkunne forskerne Ida Lervik Midtveit (HVL, campus Bergen), Maritha Berger Nylund (HVL, campus Stord), Anne Myrstad og Veronica Bergan (UiT, campus Tromsø) og fire barnehager (kvalitativ multicase studie). Barnehagene er lokalisert i Bergen, Stord og Tromsø. 

Prosjektet har et eksplorativt og deltakende design, som betyr at det er hver enkelt barnehage som bestemmer retningen for prosjektet ved å utforske muligheter og praksiser i sitt nærområde gjennom to barnehageår (til 30.juni 2026).

Vi gleder oss til å se hvor veien går - hvordan steder skaper barn og hvordan barn skaper steder. 

Dr. Ngaroma Willams and co-workers from University of Canterbury (ANZ) came to campus Alta to learn about Sámi kindergartens.

Carola Kleemann and Veronica Bergan were honored to host Māori ECE researchers from University of Canterbury in Alta and Karasjok 16th to 18th of September. Dr. Ngaroma Williams, Dr. Crissy Willams and Dr. Rikke Betts came to learn and experience how Sámi kindergartens worked with Sámi language and culture with the children. 

We were warmly welcomed to Guolban mánáidgárdi in Karasjok and Guovddáš mánáidgárdi in Alta. In addition we had a trip to see the rock art at Alta museum and the Sámi parliament in Karasjok. 

The last day Dr. Ngaroma Williams had a guest lecture at campus Alta entitled "Te reo Māori a heritage language for Aotearoa New Zealand’s teaching profession". The lecture can be seen here.

We have already applied for funding at the Norwegian Research Counsil to collaborate on comparative studies on indigenous issues in Norway and ANZ. We were lucky to see the Northern light the last nigh which we interpret as a good sign for further collaboration! 

Carola Kleemann introduced Dr. Ngaroma Willams guest lecture 18 September 2024 Foto: Veronica Bergan

Boken har et nytt kapittel om Samisk kultur og bærekraft skrevet av BARNkunneforskerne Veronica Bergan, Greta Heim og Tove Aagnes Utsi.

BARNkunneforskere fra UiT som er med på boken er: 

• Veronica Bergan, redaktør og forfatter på kapittel 1, 2, 7 og 11.
• Tove Aagnes Utsi, forfatter på kapittel 2, 8 og 11.
• Inger Wallem Krempig, forfatter på kapittel 8 og 11
• Kari Wallem Bøe, forfatter på kapittel 8
• Greta Heim, forfatter på kapittel 2

I tillegg bidrar flere andre forfattere fra UiT, fra barnehagene og Universitetet i Stavanger.

Du kan lese mer om boken her: https://www.universitetsforlaget.no/baerekraft-i-praksis-i-barnehagen-2

Tittel: Tracing the Ontological Beliefs of Norwegian Educators Concerning Technology use in Early Childhood Education and Care

BARNkunneforskere Torstein Unstad og Maria Dardanou har bidratt med bokkapittel i "Technology, knowledge and learning" på Springer Nature forlag. Bokkapitlet kan leses her: https://link.springer.com/article/10.1007/s10758-024-09733-6

Veronica Bergan hadde to innlegg på HVL, campus Stord i mars 2024

Den 6.mars hadde hun et 20 minutters faglig innlegg for ansatte og studenter i lunsjen med tittel: Barnehagelæreres perspektiver på høsting: Norsk friluftsliv eller samisk meahcci?

Stordseminaret den 7.mars var for barnehageansatte, studenter og barnehagelærerutdannere og fagansatte i kommunen. Her var tematikken i 45 minutter: Stedsbasert pedagogikk – hva stedet vi bor på betyr for våre verdier, tilhørighet og praksiser.

Det var en ære å bli spurt til å delta på denne årlige eventen på Stord, som også var 20-års jubileet til barnehagen på campus Stord - Villvettene. 

Fikk innsikt i Reggio Emilia pedagogikkens grunnlag og praksiser

Professor Siri Sollied Madsen fikk tildelt undervisningsstipend som innebar en måneds undervisningsopphold ved Universitetet i Foggia. I kombinasjon med dette gjennomførte BARNkunneforskere Siri Sollied Madsen, Maria Dardanou og Torstein Unstad et Erasmus+ støttet opphold ved samme universitet i starten av juni. I løpet av dette oppholdet besøkte de en Montessori barnehage og fikk innblikk i hvordan en slik barnehage er strukturert og hvordan den pedagogiske grunntanken var utgangspunkt for barnehagens praksiser. Et veldig spennende og lærerikt besøk, som førte til mange refleksjoner og diskusjoner.

Gruppa planlegger å delta på Reggio-reisen i oktober, for å få samme innblikk i Reggio Emilia-pedagogikkens grunnlag og praksiser (https://www.reggioemilia.no/reggio-reisen.html). BARNkunne-medlemmer som skal avgårde på denne reisen er Maria Dardanou, Torstein Unstad, Helge Habbestad, Nils Christian Tveiterås og Siri Sollied Madsen.

Digital teknologi i barnehagelærerutdanninga

PhD-kandidat i BARNkunne, Nils Christian Tveiterås, skal være med i Forskergrandprix 19.september på Driv i Tromsø. 

Ti kandidater er med Forsker Grand Prix som er en morsom, spennende og lærerik konkurranse i forskningsformidling. Her kåres to vinnere som skal delta i den nasjonale finalen i Oslo, der Norges beste forskningsfomidler for 2024 skal kåres.

Se mer om forskergrandprix her: https://uit.no/forskningsdagene/forskergrandprix 

BARNkunneforsker Maria Dardanou er medlem i nytt forskningsprogram i regi av Udir

BARNkunneforsker Maria Dardanou er fra 1.august medlem i programstyret for forskningsprogram om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole ved Udir i perioden 2024-2030.

Programstyret har ansvaret for utvikling av programplaner, utvelgelse av forskningsmiljøer, og oppfølging av forskningsprosjektene som blir gjennomført under programmet.

Les hele nyhetssaken her: Nytt forskningsprogram om digitalisering i barnehage og skole | udir.no

Indigenous knowledges for sustainability in early childhood education (INDearly).

Vi på UiT har fått 400.000 til å etablere UArctic thematic network: Indigenous knowledges for sustainability in early childhood education (INDearly). Prosjektet vil vare i to år (aug 2024-aug 2026).

Vi som er med fra BARNkunne er: Veronica Bergan (leder), Anne Myrstad og Marianne Presthus Heggen fra Høgskulen på Vestlandet. I tillegg er Carie Green fra South Dakota State University, Angela Lunda fra University of Alaska Southeast, Jaana Juutinen fra University of Oulu, Karl Viktor Johansson fra Nord Universitet, og Marikaisa Laiti fra Samisk høgskole med. Vi skal blant annet ha to fysiske workshops om urfolks- og stedsbaserte praksiser i Tromsø og Kautokeino, og undersøke muligheter for å samarbeide om undervisning og forskning med utgangspunkt i urfolks verdier og praksiser for bærekraft.

BARNkunne forsker Carola Kleemann drar til Caen i november 2024

Hun er invitert til festivalen Les Boréales i Caen med et innlegg om forholdet til språk og natur i en samisk barnehage. I tillegg har hun forskningsopphold med stipend fra Det norske universitetssenter i Paris for å samarbeide med forskningsgruppa CRISCO i Caen for å utforske bruken av språk i og om natur.

Lenke til festivalen: Les Boréales - Caen la mer Tourism (caenlamer-tourisme.com)

Lenke til CRISCO: CRISCO - Centre de recherches inter-langues sur la signification en contexte - UR 4255 (unicaen.fr)

Lenke til Det norske universitetssenter i Paris: Forside - Det norske universitetssenter i Paris (uio.no)

Anne Myrstad er gjesteforeleser på master i barnehagekunnskap ved DMMH i Trondhjem, 15 mai. kl. 9 – 11.45.

Tittel og tema for forelesningen er: Å lære i og med verden - teoretiske og metodologiske innganger i utforskning av bærekraftige praksiser i barnehagen.

 

Å utvikle sensitive samspill mellom mennesker og omgivelser fremmes som sentralt i utvikling av bærekraftige perspektiver. Med utgangspunkt i egne forskningsprosjekter, vil Myrstad belyse hvordan dette samspillet kan bli forstått og verdsettes i barnehagen praksis.

Anne Myrstad har lang forskningserfaring og er blant annet tilknyttet BARNkunne – senter for barnehageforskning der hun er leder for prosjektet BarnSted - fortid, nåtid og framtid. Her er de opptatt av at barnehagens praksiser alltid vil være forankret til et lokalt sted – et sted der barnehagens hverdagsliv utspiller seg. Dette betyr at sted er sentralt for barns erfaringer og opplevelser. Hensikten er å utvikle stedrelaterte praksiser som kan bidra til barns gryende forståelser av bærekraftige prosesser i lokale og eksterne omgivelser, uavhengig av barns kulturelle og etnisk bakgrunn og tilhørighet. I boka «Barn skaper sted - sted skaper barn» presenteres forskning med dette som omdreiningspunkt https://www.fagbokforlaget.no/Barn-skaper-sted-sted-skaper-barn/I9788245022162

Tittel: Play in two languages: Bilingual roleplay in a Sámi kindergarten in Norway

BARNkunneforsker Carola Kleemann er invitert til å holde et online seminar for "Early Childhood Seminar Series" ved Univesrity of Auckland, New Zealand. 

Opptaket fra seminaret kan sees her: https://www.youtube.com/watch?v=OCyPvu_wcPY

Presentasjonen starter ca etter 4 minutter.

 Mer om Carola Kleemann.