Nyhetsarkiv

Hvor god balanse har du og hvor sterk er du i klypa? Slår du rekorden til Tromsøundersøkelsens sterkeste kvinne eller mann? Eller er barna dine raskere enn deg på tappetesten? Nå har du muligheten til å prøve noen av testene vi har hatt i Tromsøundersøkelsen og samtidig få lære mer om kropp og helse gjennom utstillingen «Balanse i livet» på Nordnorsk vitensenter.

Dersom du nylig har besøkt Vitensenteret (Nordnorsk vitensenter) har du kanskje sett at en ny utstilling er kommet opp i 1. etasje. Utstillingen «Balanse i livet» inneholder mange nye installasjoner, og er en utvidelse av utstillingen Vitensenteret har hatt i mange år om «Kropp og hjerne». «Balanse i livet» er et samarbeid mellom Tromsøundersøkelsen, Det helsevitenskapelige fakultet og Vitensenteret. Utstillingen har vært under planlegging og utvikling i flere år, og nå er den endelig klar.

- Vi håper tromsøværinger og andre besøkende tar turen innom Vitensenteret for å se den nye utstillingen. Her kan du prøve ut noen av testene vi har hatt i Tromsøundersøkelsen, som for eksempel gripetesten og balansetesten. Her kan du finne din biologiske alder – er du en 60-åring på gjennomsnittet for din alder – eller kanskje har du balanse eller hurtighet som en 40-åring? Du kan gjøre sunne eller usunne valg med snacks-skanneren der du finner næringsinnholdet i ulike matvarer, du kan lære om hvordan en blodpropp oppstår og se nærmere på hvordan en celle fungerer. Eller kanskje du vil forsøke å fange en spennende mikrobe – for eksempel et koronavirus? spør folkehelseforsker Laila Hopstock hos Tromsøundersøkelsen.

Tromsøundersøkelsen har siden 1974 samlet inn opplysninger til forskning om helse og sykdom. Et viktig fokus med undersøkelsen er hvordan folkehelsen kan forbedres gjennom forebygging og behandling. Forskning er en sentral del av Tromsøundersøkelsen, men vel så viktig er det å få kunnskap ut til folket. Det får Tromsøundersøkelsen mulighet til nå, gjennom samarbeidet med Vitensenteret.

- Tromsøundersøkelsen er veldig glade for samarbeidet med Nordnorsk vitensenter om denne utstillingen. For oss er dette et fantastisk utstillingsvindu for kropp og helse generelt, og for Tromsøundersøkelsen spesielt. Utstillingen har fått navnet Balanse i livet fordi god folkehelse handler om nettopp å være i balanse, som å balansere tid til hvile og fysisk aktivitet, eller inntak av sunne og mindre sunne matvarer. Balanse i livet handler om å ta sunne og gode valg i hverdagen, sier Hopstock.

Offisiell åpning av utstillingen er utsatt til høsten grunnet Covid-19, men Vitensenteret har åpent som vanlig og utstillingen er tilgjengelig for publikum. Utstillingen «Balanse i livet» er permanent og kan altså besøkes allerede nå. Kanskje du tar turen innom Vitensenteret i sommer? Vi garanterer at du vil lære mer om Tromsøundersøkelsen, kropp og helse.

En ny publikasjon basert på data fra Tromsøundersøkelsen viser en klar sammenheng mellom tinnitus (øresus) og kronisk smerte.

Likhetstrekk mellom kronisk smerte og tinnitus er diskutert i forskningslitteratur og det er tidligere funnet sammenheng mellom spesifikke smertetilstander og tinnitus hos behandlingssøkende pasienter. Forskere ved FHI ønsket i samarbeid med forskere fra UIT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge å se på sammenhengen mellom tinnitus og smerte i den generelle befolkningen, fordi denne kunnskapen manglet.

«Vi ønsket å undersøke om vi fant en sammenheng mellom tinnitus og kronisk smerte i et generelt voksent befolkningsutvalg, og om en eventuell sammenheng fantes uavhengig av tinnitusens alvorlighetsgrad. Resultatene viser at sannsynligheten for å ha tinnitus er større hos personer med kronisk smerte enn personer uten kronisk smerte, og sammenhengen var sterkere for mer alvorlig tinnitus» sier Jannike Heyerdahl-Larsen Ausland, ved FHI. Hun er førsteforfatter på studien som nylig ble publisert i PLOS ONE.

Studien brukte data fra den syvende Tromsøundersøkelsen (Tromsø7, gjennomført i 2015-16), der 21.083 tromsøværinger i alderen 40 til 99 år deltok. Siden noen av deltakerne ikke mottok spørreskjemaet om smerte, og noen ikke hadde svart på andre spørsmål som ble brukt i analysene, var total utvalgsstørrelse 19.039 personer.

Ved å bruke flere definisjoner av tinnitus med ulik alvorlighetsgrad, fant forskerne at sammenhengen mellom kronisk smerte og tinnitus eksisterte uavhengig av tinnitusdefinisjon, men at sammenhengen var sterkere ved hyppig og plagsom tinnitus. Med kronisk smerte var sannsynligheten for å ha tinnitus lenger enn 5 minutter i løpet av siste 12 måneder 64% høyere, mens sannsynligheten for å ha minst ukentlig og meget plagsom tinnitus var 144% høyere enn hos dem uten kronisk smerte. Sammenhengen var sterkest hos de yngste deltakerne (40-54 år).

«Det er vanskelig å si noe om hva denne assosiasjonen skyldes basert på vår studie – siden deltakerne er observert ved kun ett tidspunkt, vet vi ikke noe om årsakssammenhengen. Men funnene viser at det kan være viktig å kartlegge eventuelle smertetilstander hos pasienter med tinnitus, for å kunne tilby en mer helhetlig behandling av tinnitus» sier Ausland.

Referanse: Ausland JHL, Engdahl B, Oftedal B, Steingrímsdóttir ÓA, Nielsen CS, Hopstock LA, et al. Tinnitus and associations with chronic pain: The population-based Tromsø Study (2015–2016). PLOS ONE. 2021;16(3):e0247880.

Det er til nå gjennomført sju runder av Tromsøundersøkelsen med 7-8 års mellomrom. Mer enn 45 000 personer har deltatt siden oppstarten. Den åttende Tromsøundersøkelsen planlegges gjennomført i 2024-2025.

- Tromsøværingene har vært fantastisk gode til å stille opp hver gang Tromsøundersøkelsen samler inn data. Dataene hjelper forskere til å finne svar på viktige spørsmål om helse og sykdom. Tromsøværingenes helse er en gullgruve for forskere, sier professor Sameline Grimsgaard, som er faglig leder i Tromsøundersøkelsen. 

Tromsøundersøkelsen har til enhver tid mer enn 200 aktive forskningsprosjekter og er utgangspunkt for over 900 vitenskapelige publikasjoner og 150 doktorgrader.

- Det er mange tromsøværinger som lurer på hva vi i Tromsøundersøkelsen gjør når vi ikke har aktive datainnsamlinger. Svaret er kort fortalt at da forsker vi på dataene vi har samlet inn, vi forvalter gullet vårt, og vi planlegger nye datainnsamlinger, sier Grimsgaard.

- Mye har gått i positiv retning når det gjelder tromsøværingenes helse. For eksempel en kraftig nedgang i andelen som røyker. Det har også vært en nedgang i forekomst av høyt kolesterol og høyt blodtrykk. En ny helseutfordring er imidlertid økningen i overvekt og fedme. Det er særlig de yngste som øker i vekt og dette kan gi oss nye helseutfordringer i fremtiden, sier Grimsgaard.

-Vi vil fortsette å samle inn data i Tromsøundersøkelsen for å gi ny kunnskap og svar på viktige spørsmål om helse og sykdom, sier hun.

En god nyhet at dagens 70-åringer er like sterke som 65-åringene i forrige generasjon, og hodet fungerer bedre! Forsker Bjørn Heine Strand Ved Folkehelseinstituttet står bak forskningen på aldring i Tromsøundersøkelsen. Her har de funnet ut at de som er sterke i klypa lever lenger. Nå forsker de videre på demens, en sykdom som flere vil leve med i årene som kommer, på grunn av økningen i antall eldre.

- Kanskje fins det faktorer målt i Tromsøundersøkelsen langt tilbake i tid som kan vise seg å gi lavere risiko for demens når vi blir gamle, sier Grimsgaard smilende.

For Tromsøundersøkelsen er det et mål å formidle til deltakerne hva de har bidratt til, men nyhetssaker på Tromsøundersøkelsens nettside eller på Facebook når ikke alltid ut til målgruppen. Tromsøundersøkelsen har nylig sendt ut et nyhetsbrev til alle Tromsøundersøkelsens deltakere for først gang.

- I nyhetsbrevet kan deltakerne lese litt om et utvalg forskningsresultater basert på data fra Tromsøundersøkelsen. Tromsøværingenes helse er en gullgruve for forskere. Nyhetsbrevet er også en anledning til å takke alle tromsøværinger som deltar. Uten deltakerne hadde ikke Tromsøundersøkelsen blitt den gullgruven den er i dag, avslutter Sameline Grimsgaard.

Last ned Tromsøundersøkelsens nyhetsbrev (PDF)

Følg oss på Facebook

Menn med normal bentetthet som opplever et raskt bentap har større risiko for å dø tidlig.

Menn med normal bentetthet som opplever et raskt bentap har større risiko for å dø tidlig.

Både kvinner og menn opplever nedgang i bentetthet (bentap) i forbindelse med aldring, men hos noen skjer nedgangen raskere enn hos andre. Vi undersøkte om raskere bentap var forbundet med høyere dødelighet.

Hva er benskjørhet?

Benskjørhet, eller osteoporose, er en utbredt tilstand i befolkningen over 50 år og vanligere hos kvinner enn hos menn. Når målt bentetthet går under et gitt nivå, omtales dette som osteoporose. Forstadiet til osteoporose omtales ofte som osteopeni, et begrep som hovedsakelig benyttes i forskning. I en tidligere studie med utgangspunkt i Tromsøundersøkelsen fant vi en tydelig sammenheng mellom osteoporose i underarm og økt dødelighet, uavhengig av blant annet alder, brudd og andre sykdommer. Er det slik at de som mister benvev raskt har en dårligere prognose enn resten?

Dette undersøkte vi

Vi så på bentetthetsmålinger fra underarm hos kvinner etter overgangsalder og menn over 50 år som deltok i både Tromsø 4 (1994-95) og Tromsø 5 (2001-02). Her analyserte vi sammenhengen mellom tre kategorier for endring i bentetthet (1: uendret, 2: 2-4% bentap, 3: mer enn 4% bentap) mellom undersøkelsene og dødelighet i de påfølgende 17 årene etter Tromsø 5.

Kun sammenheng hos de med normal bentetthet i utgangspunktet

Overraskende nok fant vi ingen sammenheng mellom bentap og dødelighet hos kvinner eller menn som allerede hadde lav bentetthet i form av osteopeni eller osteoporose.

Blant menn som hadde normal bentetthet fant vi derimot en 50% høyere dødelighet hos de som mistet mer enn 4% bentetthet over 7 år sammenlignet med de med uendret bentetthet som hadde lavest dødelighet i denne gruppen.

Hos kvinner med normal bentetthet så vi tendenser til det samme, men ikke i like stor grad. Det så også ut til at kvinnene som opplevde et bentap på mellom 2 og 4% hadde lavest dødelighet i denne gruppen, ikke de med uendret bentetthet slik vi fant hos menn.

Hva skyldes denne forskjellen mellom kvinner og menn?

I løpet av, og i de første årene etter overgangsalder, vil kvinner vanligvis oppleve et større bentap som følge av nedsatt produksjon av hormonet østrogen. Dette er hovedårsaken til at osteoporose er mer utbredt blant kvinner enn blant menn. Selv om våre analyser var justert for alder og år siden overgangsalder kan det større, naturlige bentapet hos kvinner være noe av årsaken til at kvinnene med et moderat bentap hadde lavere dødelighet i vår studie.

Hvorfor så vi ingen sammenheng hos de med lav bentetthet?

De som i utgangspunktet har lav bentetthet, har en høyere dødelighet enn de med normal bentetthet. At ytterligere bentap ikke påvirket dødeligheten i denne gruppen kan skyldes at effekten av raskt bentap var forholdsmessig lav i en gruppe der dødeligheten allerede er høyere og dermed ikke gjorde utslag i våre analyser.

Voksne bruker i snitt 60 prosent av sin våkne tid med å sitte i ro. For eksempel på jobb foran PC, hjemme foran tv, eller når vi kjører bil. Fysisk aktivitet gir stor helsegevinst, og lange perioder med stillesitting bør reduseres. Men hvordan måler vi stillesitting?

Ulike metoder for å skille mellom stillesitting og om måleren er av

I denne studien brukte vi kompliserte maskinlæringsprosesser for å finne svar på noe ganske enkelt: Har du på deg din aktivitetsmåler – eller har du lagt den fra deg?

I den syvende Tromsøundersøkelsen 2015-2016 bar 6300 Tromsøværinger en aktivitetsmåler i et belte rundt livet. Deltakerne bar aktivitetsmåleren en uke, og skulle bare ta den av ved bading. I tillegg bar 700 deltakere en ekstra aktivitetsmåler på brystet.

Aktivitetsmålere registrerer all din bevegelse. Men er du helt i ro er det vanskelig for måleren å vite om du har måleren på – eller om du har lagt den fra deg på badet. Det finnes ulike metoder for å skille mellom stillesitting og episoder der aktivitetsmåleren er av. Vi ville undersøke hvor gode metodene er.

Ny kunnskap om måling av stillesitting

Måleren på brystet registrerte ikke bare aktivitet, men også hjertesignal. Det gjorde det mulig å skille mellom ekte stillesitting (registrerte ingen aktivitet, men hjertesignal – altså var måleren på, deltakeren var i ro) og episoder der deltaker hadde lagt fra seg måleren (registrerte ingen aktivitet og ingen hjertesignal – altså var måleren av). Med dette som gullstandard «lærte» analysemaskinen å identifisere episoder der måleren er av, med høy presisjon. Slik fant vi at ekte stillesitting ofte blir tolket som at måleren er av. Da ser det ut som vi sitter mindre stille enn vi egentlig gjør.

Forskningsfunnene i denne studien har gitt ny kunnskap om måling av stillesitting, og brukes nå for å utvikle en ny og nøyaktig metode for å skille mellom stillesitting, søvn og perioder der måleren er av.

Les mer om funnene i forskningsartikkelen: 

Evaluating the performance of raw and epoch non-wear algorithms using multiple accelerometers and electrocardiogram recordings

Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting