Kan vi hacke oss frem til bærekraftige løsninger til havs?

Tretten utvalgte fra de nordiske landene står foran en vegg av Post-it lapper i Reykjavik. Der har de skrevet en mengde kreative ideer til utfordringen “How might we design a viable and sustainable multi-use concept at sea that promotes co-existence in the Nordic Ocean Space”. 

Folk som kikker på post it-lapper på en tavle
Tretten utvalgte personer står foran en vegg av Post-it lapper i Reykjavik. Kan de hacke seg fram til bærekraftige løsninger til havs? Foto: Senter for hav og Arktis
Portrettbilde av Welde, Else Kristine
Welde, Else Kristine else.k.welde@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 22.11.23 12:52 Oppdatert: 23.11.23 15:07
Bærekraft Hav Klima

De tretten er med på et hackathon, og skal finne nye løsninger for bærekraftig utvikling til havs.

Idunn Høgmo Karlsen (20) tar en bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun var den eneste fra UiT som slapp gjennom nåløyet, og hun er i godt selskap. Deltakerne i hackathonet har ulike bakgrunner: forskning, energi, olje, akvakultur, turisme og miljø. Noen er studenter, noen i fast jobb. Aldersspennet går fra 20 til 56.

Idunn Høgmo Karlsen (20) var eneste deltaker fra UiT under hackathon i Reykjavik. Foto: Eline W. Gustavsen

I et hackathon samles en gruppe mennesker for en kort og intensiv periode der de samarbeider i team for å løse spesifikke problemer eller utvikle nye teknologiske løsninger. De brainstormer ideer, utvikler prototyper, koder løsninger og til slutt presenterer de resultatene for en jury og et større publikum. Hackathon er også en måte for deltakere å lære og utvikle ferdigheter, samt å utforske nye teknologier og konsepter.

Nordic Innovation er en organisasjon under Nordisk ministerråd, og fremmer samarbeid om handel og innovasjon på tvers av de nordiske landene. De har identifisert sameksistens til havs i form av marine næringsparker som et voksende satsingsområde. Nordic Innovation og Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet tok initiativet til hackathonet, og Iceland Ocean Cluster sto for gjennomføring.

Marine næringsparker – en løsning på sameksistens til havs?

Senter for hav og Arktis har jobbet med et prosjekt om samlokalisering og flerbruk til havs, konsepter som er blitt videreutviklet til marine næringsparker. En marin næringspark oppstår når to eller flere marine næringsaktiviteter samles innenfor samme geografiske område eller på en felles fysisk plattform. For eksempel: kan tang- og tareproduksjon eksistere side om side med en havvindpark? Kan fiskeoppdrett flyttes til offshoreområder som blir selvforsynt med energi? Hva med utrangerte oljeplattformer – kan de finne nytt liv når oljeaktiviteten ebber ut?

I dag er svaret "nei". Men det betyr ikke nødvendigvis at svaret vil være det samme i morgen. Vi står overfor rask teknologisk utvikling og bærekraftig innovasjon, og mulighetene for å transformere havbaserte næringer er i stadig endring. Vi må tenke nytt – også i måten vi utvikler konsepter.

Nordic Innovation og Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet tok initiativet til hackathonet, og Iceland Ocean Cluster sto for gjennomføring. Foto: Nils Arne Haagensen / Nordic Innovation

Hva skjedde på hackathon på Island?

Deltakerne startet med å besøke flere islandske selskap og organisasjoner som tenker utenfor boksen, for å inspirere og oppfordre til innovasjon.

Første stopp var hos HS Orkas resource park, nær det nå evakuerte Grindavik, et senter for bærekraftig forskning og utvikling, produksjon og næringsvirksomhet. Ressursparken utnytter geotermisk energi, og er et godt eksempel på bevissthet om sirkulær økonomi.

Idunn kom på lag med Anna S. Blome fra Tyskland og Oliver Angus fra Sør-Afrika. Foto: Senter for hav og Arktis

De neste besøkene var på Aurora Abalone, et oppdrettsselskap av abalone-skjell, med taredyrking på land; Matorka, et oppdrettsanlegg av arktisk røye; og Eco Business Park, et nylig etablert samlokaliseringsprosjekt som tidligere var ment å bli et aluminiumsverk, men i stedet blir transformert til en hub for grønne og blå næringer, entreprenører og forskning. Hvordan kan kunnskap og erfaringer fra næringsliv på land overførbares til blått næringsliv.

Etter bedriftsbesøkene kom Post-it-lappene frem. Deltakerne ble gruppert etter interessefelt. Idunn kom på lag med Anna S. Blome fra Tyskland og Oliver Angus fra Sør-Afrika. Anna har mastergrad i marin bærekraft ved Universitetet i Bergen, mens Oliver studerer Health Management in Aquaculture ved NTNU.

Gamle oljeplattformer, nytt liv?

Deltakerne ble fordelt i fire grupper, som alle velger å ta utgangspunkt i utrangerte gass- og oljeplattformer. Bare i Nordsjøen vil om lag 470 olje- og gassplattformer bli avviklet innen 2035, og de første offshore-vindfarmene, hovedsakelig bygget på begynnelsen av 2000-tallet, vil bli ombygget eller avviklet innen midten av 2020-tallet.

Ved avvikling av olje- og gassplattformer blir de vanligvis fjernet, og havbunnen skal få tid å restaureres. Men det er dårlig forståelse og lite empirisk data om de tilknyttede miljø- og bærekrafteffektene og implikasjonene. Og ettersom offshore oljeproduksjonsplattformer er bygget som sterke strukturer for å tåle ekstreme værforhold, vil avviklingen være et betydelig, langsiktig, kostbart og teknisk krevende prosjekt.

Nye liv til utrangerte oljeplattformer er en ide som administrerende direktør av REV Ocean, Nina Jensen, bragte fram i lyset i 2022. Ett år senere har Nina sjekket alle Aker BPs plattformer. Selv om ingen per i dag kan brukes til andre formål, har hun fortsatt tro på ideen, og har oppfordret Equinor til å gjøre en liknende gjennomgang.

Pitch, vinnerlag og premie

Det siste gruppene gjorde var å pitche ideene sine til en jury bestående av Anne Katrine Normann (UiT - Senter for hav og Arktis), Heiða Kristín Helgadóttir (Iceland Ocean Cluster), Bala Kamallakharan (Iceland Venture Studio), Paula Gould (Float and gather ehf.) og Maryke Musson (Matorka).

Idunn Karlsen presenterer konseptet «Valhalla Ocean Gate» sammen med sin gruppe. Foto: Ingrida Milko

Konseptet til vinnerlaget var basert på en mat-energi-nexus som samarbeider med tradisjonelle olje- og gasselskaper ved å bruke gamle oljeplattformer. Det seirende teamet bestod av Leidy Lagos (AKVA group), Thomas H. Lambaa Giehm (Aqua-Spark) og Vahid Abbasi (University of Borås). De vant en tur til Barcelona for å delta på konferansen Blue Economy.

En hackathondelaker reflekterer

Idunn og hennes lag er fornøyde selv om de ikke vant førstepremien.

– Alt i alt var vi veldig fornøyde med egen innsats, og ikke minst selve hackathonet. Det var utrolig lærerikt å samarbeide på denne måten med en intensitet uten sidestykke. I løpet av disse 48 timene har vi blitt godt kjent og blitt utfordret på mange ulike fronter. Dette var en veldig spennende måte å jobbe på, sier Idunn.

Laget til Idunn startet med å legge frem og forkaste ideer i høyt tempo, før de ble enige om at fornybar energi måtte inkluderes i konseptet. Ideen om en offshore vindpark ga gehør i laget hennes, og det dannet grunnlaget for resten av konseptet.

De ble inspirert av tanken om å gi nytt liv til en gammel oljeplattform. Kunne oljerigg ombygges til en ladestasjon for elektriske havfartøy? De videreutviklet den ideen med samlokalisering av vindkraft og ladestasjoner, med bevaring av økosystemer en nøkkelkomponent. De ville jobbe med å integrere vindkraft, gjenbruk av plattform og bevaring.

Idéen deres innebar elektrifisering av større havfartøy, der oljeplattformen skulle omgjøres til et energilager. De valgte å håndtere problemene med ballastvann, dets miljøpåvirkning og behovet for regulering. De endte opp med å presentere en spennende prosjektidé med vindpark rundt en ombygd plattform som fungerte som energilager og ladestasjon. Samtidig som store havfartøy kunne lade, ville de kunne få behandle ballastvannet samtidig. Kreativt! I pitchen fremhevet de hvordan dette ville være gunstig for økosystemene i de nordiske havene samtidig, og gunstig for rederiene, med referanse til eksisterende lovverk.

Våg å tenke nytt

Etablering av marine næringsparker vil være et stort løft når det gjelder kunnskap, kompetanse og penger. For å få til marine næringsparker er det avgjørende at rammevilkårene er på plass, og det må gis politiske stimuli for å legge til rette for utvikling i denne retningen. Mens vi venter på det, må vi være kreative, og utfordre måten vi tenker rundt forretningsvirksomhet, for eksempel gjennom hackathon. Bare fordi noe blir gjort på en måte i dag, betyr ikke at det blir gjort på samme måte i morgen.


Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
Welde, Else Kristine else.k.welde@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler