Folkeforskning kan gi økt forståelse av klimaendringer

En kobling mellom folkeforskning, god lokalkunnskap og vitenskapelige metoder er viktig for å forstå og raskt kunne tilpasse seg skiftende miljøforhold på Svalbard, viser ny studie som UiT-forskere har bidratt i.  

Folk ute i villmarken på Svalbard
Forskere samlet inn over 750 observasjoner om klimaendringer fra befolkningen på Svalbard. Foto: Ana Paula Grimaldi
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 03.12.23 14:55 Oppdatert: 01.12.23 14:55
Arktis Klima

Arktiske samfunn, som på Svalbard, er spesielt utsatt for klimaendringer. I studien «Rich local knowledge despite high transience in an Arctic community experiencing rapid environmental change», påpeker forskerne at en kombinasjon av vitenskapelige metoder, folkeforskning og lokalkunnskap er nødvendig for å gi en mer helhetlig forståelse av endringene som skjer.  

Blant de som har bidratt i fellesprosjektet, er Ann Eileen Lennert, Francisco Javier Ancin Murguzur og Vera Helene Hausner, som alle er knyttet til forskningsgruppa «The Arctic Sustainability Lab» ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT.   

Studien er en del av SVALUR-prosjektet (Understanding Resilience and Long-Term Ecosystem Change in the High Arctic: Narrative-Based Analyses from Svalbard) og ble nylig publisert i Nature Humanities & Social Sciences Communications.   

Fikk over 750 observasjoner

Ifølge studien kan man også i et samfunn preget av høy befolkningsmobilitet, samle verdifull lokalkunnskap ved hjelp av ulike folkeforskningsmetoder og kartleggingsredskaper. For å skaffe innsikt om klimaendringene på Svalbard, benyttet forskerne seg av ulike tilnærminger, inkludert en webbasert Maptionnaire-undersøkelse, fokusgrupper, intervjuer og kognitive kart. Både fastboende og folk midlertidig bosatt i Longyearbyen bidro i studien.  

Ann Eileen Lennert, forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Jørn Berger Nyvoll

Maptionnaire-undersøkelsen resulterte i 460 separate observasjoner, og ga et omfattende bilde av endringene på Svalbard. Observasjonene omfattet alt fra isbreer som trekker seg tilbake til økt antall isbjørnobservasjoner nær bosetninger.   

 Observasjonene dekker hele øygruppen, og er en unik kilde til kunnskap ved hjelp av folkeforskere

I tillegg til observasjonene i den nettbaserte undersøkelsen, mottok vi ca 300 observasjoner gjennom intervjuer og fokusgrupper. Observasjonene dekker hele øygruppen, og er en unik kilde til kunnskap ved hjelp av folkeforskere, sier Ann Eileen Lennert.

Forsinket blomstring 

En oppsummering av tilbakemeldingene, forteller blant annet dette om situasjonen på øygruppen:

«Ustabiliteter i den aktive permafrostlaget har påvirket bygninger og veier, men landkollapser har også påvirket fuglenes hekkeområder. Noen deltakere la merke til en forsinkelse i blomstringen av planter, mens krekling ble rapportert å blomstre tidlig i den uvanlig varme sommeren i 2020. Gjess ankommer tidligere på grunn av endringer i starten av våren og tilhørende tidligere snøsmelting, noe som bidrar til grønnere områder. Minkende sjøis og derfor mer kysterosjon ble også observert av flere deltakere».

 

Klimaendringer gjør at bestanden av gjess vokser på Svalbard. Det igjen fører til at bestanden av fjellrev også vokser som følge av tilgang på mer mat. Foto: Jonatan Pie

Intervjuer med fokusgrupper supplerte observasjonene, både gjennom historiske perspektiver og dypere innsikt i miljøendringene, men også ved å fylle ut kunnskapshuller som monitorering kan ha da den ofte knyttes til ett område.

«Hvor kan jeg egentlig dra?»

Mobilitet viste seg å være et nøkkeltema i studien. Deltakerne understreket hvordan det å fysisk ferdes i landskapet fører til observasjoner som ofte knyttes til bekymringer rundt sikkerhet, spesielt i lys av endringer i is- og værforhold. 

Studien indikerer behovet for å forutsi og overvåke ekstreme værhendelser, endringer i dyrelivets atferd og endringer i landskapet for å sikre trygg mobilitet. Som en av beboerne i Longyearbyen sier det i studien:  

«Vi kan aldri forutsi hvilken vei man kan kjøre. Vi er så vant til å kjøre bestemte ruter, som til østkysten eller til og med til Pyramiden. Men så kunne jeg ikke gjøre det, a) fordi det er stengt, eller b) fordi det ikke er is, så vi kan ikke kjøre. (…) Hvert år må du begynne å vurdere hvor du skal dra, hva du skal gjøre, hvordan du kan kjøre og hva som er trygt. Så det er veldig interessant fordi jeg føler at bare for noen få år siden tenkte du ikke så mye på det, og nå er vi der at du spør deg selv: hvor kan jeg egentlig dra?» 

Avgjørende for sikkerhet og trivsel 

Et annen viktig funn var betydningen av tilhørighet til stedet. Kognitive kart som ble skapt under studien, visualiserte hvordan observasjoner og erfaringer er sammenkoblet med miljøet, og hvordan deltakerne konstruerer mening og kunnskap gjennom å ferdes i omgivelsene. 

Et kognitivt kart er et slags mindmap som kobler de ulike observasjoner og den måte lokale folk forstår naturen på. Kartet viser at lokalbefolkningen har en unik forståelse av hvordan naturen er koblet sammen av mange elementer og hvordan de sammen tilpasser og endre seg. 

 Ifølge studien kan en kombinasjon av vitenskapelig overvåking og lokalkunnskap gi en mer omfattende tilnærming til å forstå og respondere på miljøendringer. Studien identifiserer snø- og isforhold, landskapsendringer og værutsikter som avgjørende for lokalsamfunnets sikkerhet og trivsel.  

Fyller kunnskapshull

I konklusjonen av studien understrekes det at til tross for utfordringer knyttet til høy mobilitet i befolkningen på Svalbard, kan verdifull lokalkunnskap samles effektivt gjennom samarbeidsbaserte metoder.    

Vi begynte også å spørre oss om overvåkning og forskning gjort på Svalbard er synlig, tilgjengelig og relevant for de som bor der, og om det som er gjort faktisk møter behovene som er identifisert av beboerne, sier Lennert. 

Forskerne tror det er store muligheter for å øke relevans og inkludering i langtidsovervåkning av miljøendringene på øygruppen.    

De lokales helhetlige innsikt og observasjoner kan på en unik måte hjelpe å fylle de mange kunnskapshullene som finnes i dagens langtidsovervåkning. Og ikke minst hjelpe oss forskere til å gjøre vår forskning til en mer verdifull ressurs for innbyggerne, sier Ann Eileen Lennert. 

«Fra fjell til fjord»

Forskerne oppfordrer til en tilnærming som ikke bare fanger opp vitenskapelige aspekter knyttet til miljøendringene, men også inkluderer lokalsamfunnets erfaringer og oppfatninger. En slik tilnærming vil gi en mer robust og tilpasningsdyktig respons på de raskt skiftende miljøforholdene i Arktis, heter det.

Tanken om en helhetlig tilnærming blir nå videreført i prosjektet «Fra Fjell til Fjord», ifølge studien.  

 

 

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 03.12.23 14:55 Oppdatert: 01.12.23 14:55
Arktis Klima
Vi anbefaler