Prosedyrer ved mistanke om fusk ved UiT
Ved mistanke om fusk, vurderer UiT alltid saken nærmere. Det gjelder generelt og er ikke unikt for tidligere UiT-student Sandra Borch. UiT har opprettet en egen side der vi svarer ut noen av spørsmålene som går igjen fra media i saken.
UiT har naturlig nok fått en rekke henvendelser fra media etter Sandra Borchs avgang.
På denne siden forsøker vi å svare ut noen av spørsmålene som går igjen.
UiT har rutiner og prosedyrer for saksbehandling ved mistanke om fusk, basert på universitets- og høyskoleloven og forvaltningsloven.
I saker der det oppstår mistanke om fusk, går UiT gjennom tilgjengelig saksgrunnlag, inkludert en analyse av tekstlikhet. Studenten blir varslet om mistanken og gis anledning til kontradiksjon. UiT dekker eventuelle utgifter til advokatbistand.
Dersom administrasjonen finner grunnlag for det, blir saken sendt til Nemnda for studentsaker som fungerer som et uavhengig organ. Nemndas leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Nemnda avgjør om en student har fusket og om det skal ilegges reaksjoner. Forvaltningsloven regulerer at denne saksbehandlingen er unntatt offentlighet.
Sandra Borch sin masteroppgave ble testet for tekstlikhet i 2014, ved bruk av et nasjonalt system. Slike systemer tester for tekstlikhet mot en database av andre vitenskapelige tekster. Med den databasen som var tilgjengelig i 2014, fant ikke systemet stor grad av tekstlikhet i Borch sin oppgave.
UiT sitt system og rutiner skiller seg ikke fra det som ellers er i bruk ved de andre større universitetene. Systemet utvikles kontinuerlig, eksempelvis inkluderer tilfanget av tekster i 2024 også studentarbeid ved andre utdanningsinstitusjoner. Det gjorde det ikke i 2014.
Ingen systemer kan likevel erstatte det ansvaret kandidaten selv har for arbeidet hen leverer.
På denne siden forsøker vi å svare ut noen av spørsmålene som går igjen fra media i saken.
