Terje er blant verdens mest populære forskere

Det har tatt nesten 40 år, men nå er UiT-professor Terje Johansen blant verdens mest siterte forskere. Hans forskningsfelt tar for seg «oppskriften til det evige liv».

INTERNASJONALT NIVÅ: Forsker Terje Johansen er blant verdens mest siterte forskere.
TIMESVIS PÅ UIT: Mange timer, dager og år har forsker Terje Johansen brukt på kontoret og i laben for å komme dit han er nå. Grunnforskning er ressurskrevende. Foto: Athanasios Kournoutis / UiT
Portrettbilde av Utsi, Inger Elin Kristina
Utsi, Inger Elin Kristina inger.e.utsi@uit.no Seniorrådgiver
Publisert: 30.11.23 15:15 Oppdatert: 07.12.23 18:24
Helse og velferd Om UiT

Khrono skrev nylig om de mest siterte forskerne i verden, der 23 av dem er fra Norge. Professor Terje Johansen er den eneste fra UiT Norges arktiske universitet på lista til Highly Cited Researchers 2023. Populariteten forklarer han med flinke og arbeidsomme kollegaer som leverer grunnforskning i internasjonal toppklasse. 

Vi er en forskningsgruppe ved UiT som i 2005 fikk et gjennombrudd i et forskningsfelt som det er stor interesse for. Så har vi bare fortsatt opp gjennom årene å gjøre nye funn i dette feltet, sier han. 

Feltet han snakker om er autofagi, og forskningsgruppa som han leder, heter Autophagy Research Group.

Verdensledende miljø

Og hvorfor er akkurat Terje og forskerne ved UiT blitt verdensledende innen dette? Jo, de oppdaget hvordan et spesifikt protein klarer å identifisere hvilke ødelagte legemer i cellene som må fjernes.

– Det vi har vist er at autofagi-prosessen, som er en renovasjonsprosess inni cellene våre som fjerner giftige og overflødige komponenter, er selektiv i stor grad. Vi fant de første renovatørene. De som finner søpla i cellene og som får det sendt til destruksjon. Cellene har sitt eget destruksjonsanlegg, forteller han stolt om funnene til han og kollegaene ved UiT. Her kan du lese en sak fra 2009 om gjennombruddet: Forsker på kroppens søppelanlegg 

Derfor er det ikke unaturlig at det er nettopp artiklene fra 2005 og 2007 som er blant de mest siterte. Nye artikler bidrar også til siteringer.  

– Vi har forsøkt og klart å holde oss i forskningsfronten internasjonalt. De fleste er interessert i å lese vårt arbeid og da siterer dem oss når de publiserer. Pluss at autofagi forskningsfeltet har vokst og har veldig stor interesse fordi det er grunnleggende prosesser som påvirker sykdom og aldring, forteller han.

Kilden til det bedre liv

Terje Johansen startet å jobbe ved UiT i 1985 og ble ferdig med sin doktorgrad i 1988. Så i snart 40 år har han jobbet tålmodig med fagfeltene biokjemi, cellebiologi og medisinsk molekylærbiologi. Og aldri tidligere har det altså vært mer interesse for autofagi enn nå. Funn i denne forskningen kan forhåpentligvis brukes til å forbedre helsen, øke levealderen og hvordan eldes uten å bli så mye syk.  

– Du kan faktisk få mus til å leve 17 prosent lengre enn normalt ved å øke autofagiprossessen. Så det vil si det samme som dersom vi hadde levd til 85 år og hadde boostet prosessen, så hadde vi levd til vi ble 100 år. Så bare det med aldring er det stor interesse for. Men det er også stor interesse i forhold til sykdom. Særlig demens- og neurodegenerative sykdommer fordi det bygges opp søppel i cellene våre i disse sykdommene. Så hvis man kan bedre autofagi-prosessen, altså ta bort mer søppel før det blir for seint, så kan man gjøre noe med det også, sier han.

Professor Johansen brenner for forskningen de utfører ved UiT. I 2020 fikk han UiTs Forsknings- og utviklingspris.

Takker kollegaene 

Å bli en av de mest siterte forskerne i verden, tar altså tid.  

– Vi har bygd stein på stein i grunnforskning på autofagi i en årrekke nå. Det er sånn man blir god i grunnforskning i hvert fall innen biomedisin, cellebiologi og biokjemi. Det kreves mye erfaring og arbeid, og ikke minst det at vi jobber produktivt i et team. Det er i høy grad et teamarbeid som jeg da høster godene av med masse siteringer. Det er jo også andre i forskningsgruppa som får siteringer, sier han. 

STERKT FAGMILJØ: Gode kollegaer, godt samarbeid, faglig dyktighet har vært avgjørende for forskningsresultatene. Fra høyre til venstre: Jana Wurz, Yakubu Princely Abudu, Marcus Moe Mauseth, Athanasios Kournoutis, Aud Øvervatn, Trond Lamark, Gry Evjen og Hallvard Olsvik. Foto: Terje Johansen/UiT

Så du må takke de andre du jobber sammen med?

– Absolutt. Dette er et fag som krever veldig mye labarbeid og mye samarbeid. Vi må også takke infrastruktur som vi har her på det helsevitenskaplige fakultetet. Uten det så hadde vi ikke kunne konkurrert med de andre. Man må ha det rette utstyret og man må ha de rette folka. Det har vi vært så heldig at vi har hatt og har fortsatt, sier han.

Likevel er han bekymret. Ifølge han er grunnforskning veldig dårlig finansiert.

– Vi skulle gjerne sett at vi hadde mere penger å forske for.  Også hvis vi sammenligner oss med andre land. I forhold til det nivået vi presterer på, så er det for dårlig uttelling for grunnforskningsmidler. Så det går mye tid på å sende søknader. Hadde de gått inn med jevne mellomrom så hadde det vært greit. Vi har vært heldige med at vi har hatt stor suksessrate, men vi har også trynet og ikke fått penger på søknader som veldig mange andre. Forskningsfinanseringen står ikke i forhold til siteringsfrekvensen og det vi publiserer. Så det er vi ikke så veldig fornøyde med, for så ærlig må man være, sier han avslutningsvis.

I fjor fikk han 8 millioner kroner fra Kreftforeningen til kreftcelleforskning. Her kan du lese en annen artikkel om autofagi-prosessen.

Utsi, Inger Elin Kristina inger.e.utsi@uit.no Seniorrådgiver
Publisert: 30.11.23 15:15 Oppdatert: 07.12.23 18:24
Helse og velferd Om UiT
Vi anbefaler