Rigger seg for en omstilling som skjer nå i nord

Han registrerer at et nytt sivilingeniørstudium innen fornybar energi er positivt mottatt – og gleder seg over et godt tverrfakultært samarbeid når UiT har rigget seg for å møte behovet for fremtidens kompetanse på området. Og behovet er stort.

Siste utgave av NHOs kompetansebarometer viser at tre av fire bedrifter i Nord-Norge mangler folk med riktig kompetanse, ikke minst knyttet til grønn omstilling.

– Må svare på behovet

– UiT, som samfunnet rundt oss, må omstille. Det gjør vi ved å levere utdanninger som svarer på behovet «der ute».

Det grønne skiftet kommer langt raskere enn man kanskje tidligere så for seg. Det betyr også at arbeidslivets behov for kompetanse er i endring. Foto: Jørn Berger-Nyvoll, UiT

Sammen med bedrifter og næringsliv ellers som trenger denne kompetansen, håper vi kunne bygge og utvikle ny kunnskap, sier Birkelund.

Han peker på at flere studieretninger ved UiT har nære relasjoner når det kommer til fornybar energi.

– Ved UiT i Narvik er elkraft sentralt i så måte – og virkelig noe som det er behov for ute i industrien, påpeker Birkelund. Han drar også frem ingeniørstudiet i bærekraftig energi og emner i statsvitenskap knyttet til omstilling og det grønne skiftet, for å vise spennet på området.

Bredt UiT-samarbeid om utdanning

UiT-samarbeidet ligger også i bunnen av det nye sivilingeniørstudiet innen fornybar energi.

– I studiet bygger vi på ARC-senteret, der vi arbeider tett mellom fakultetene HSL og IVT, BFE og NT. ARC-senteret har også gode kontakter mot eksterne aktører og næringsliv, og bidrar aktivt i flere store forskningsprosjekter innen fornybar energi. Det at vi jobber sammen på senteret, har blant annet bidratt til at vi kan bringe inn litt forskjellige perspektiver i studiet, sier han.

Det ferske studiet har 30 førsteprioritetssøkere til 20 planlagte plasser - og 271 søkere totalt.

Todelt utfordring i nord

Over år har det vært fokus på klima og miljø i studieporteføljen, men Birkelund har de senere år merket en endring i hva studentene spesifikt etterspør:

– Vi har sett at de i større grad har ønsket å knytte seg til fornybar energi.

Å ruste for en grønn omstilling er på mange måter krevende. Det viser også de offentlige debattene, enten de dreier seg om strømpriser, vindmøller eller mulige industrisatsinger.

– Utfordringen vi har i nord er todelt: Det går på mengden av kraft tilgjengelig og fordeling av kraft. Mengden vi har behov for kommer til å øke. Måten vi kan produsere «stor» kraft på, ser vi nok gå mot havvind. Det er også et område der mye av satsingen nasjonalt skjer, sier Birkelund.

Nettet "tynnere" mot kysten

Bare en utbygging av nettet vil ikke løse utfordringene vi står overfor. En elektrifisering av Melkøya, vil bety at en lang rekke andre prosjekter må settes på vent. Og Nord-Norge kan heller ikke lene seg på tilførselen av kraft fra Nord-Sverige.

– Der skal for eksempel gruvedriften i Kiruna elektrifiseres, noe som vil kreve enorme mengder elektrisitet, sier Birkelund.

Batterier som skal sikre stabil strømforsyning til Nord-Senja ble offisielt “åpnet” lørdag 20. august i fjor. F.v: Rita Karlsen, daglig leder Br. Karlsen, UiT-rektor Dag Rune Olsen, Edmund Broback, styreleder Br. Karlsen, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, Eirin Kjølstad, adm. dir. Arva AS og ordfører på Senja, Tom-Rune Eliseussen. Foto: Johannes Fjell Hojem, UiT

Når det gjelder fordeling av kraften, er Birkelund klar på at dagens kraftnett blir «tynnere» jo lengre ut på kysten vi kommer. Som et eksempel viser han til Smart Senja-prosjektet, som UiT har hatt gående i lang tid på Senjahopen og Husøya – og der Troms Kraft har vært en sentral aktør.

Nødvendig for bosettingen

– Vi ser der at selv om det har vært kraft tilgjengelig i Nord-Norge, så har det vært vanskelig å få den ut til brukerne på kysten. En slik situasjon gjør det jo naturligvis også vanskelig for bedrifter i lokalmiljøer å etablere seg eller oppskalere sin aktivitet, enten det måtte dreie seg om fiskebruk, hotell eller industrisatsinger. Dersom ikke nettleverandøren kan garantere tilgang på kraft, så blir videre satsinger satt på vent, sier Birkelund.

Muligheten for lokal el-produksjon – eller muligheten til å hente strøm for lagring når det er kapasitet på nettet – er områder der det er behov for mye utvikling, påpeker han:

– Slik jeg ser det må vi få på plass et system som tillater at vi produserer strøm nær bosetning og næringsområder, samt at alle får tilgang til elektrisk energi uten for store kostnader for den enkelte. Tilgang til strøm til er jo selvsagt helt nødvendig for å opprettholde bosettingen langs kysten vår.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 12.06.23 14:31 Oppdatert: 31.08.23 12:27

Bærekraft Energi Teknologi