Kræsjkurs i styrelederansvar med Kristine

Til daglig er Kristine Alteren Schwenke førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet i Tromsø. Tidligere i høst debuterte hun som fagbokforfatter med utgivelsen «Styreleders plikter og erstatningsansvar i aksje- og allmennaksjeselskap».

Boka er basert på doktorgradsavhandlingen hun skrev ved UiT og disputerte for i fjor. I anledning utgivelsen har vi tatt en prat med henne for å få svar på de store spørsmålene;

Hvorfor i all verden er du så opptatt av styreansvar?

Omslaget til boka, omslaget er helt gult med tittelen i hvit skrift, her går du ikke glipp av noe! — Boka ble publisert av Gyldendal tidligere i høst, les mer om boka **på sidene deres.**

For å besvare spørsmålet tar Kristine oss med på en reise tilbake i tid, til hennes egen masteravhandling i jus.

- Det er nok ikke akkurat en superspennende historie, men det har seg sånn at jeg skrev masteroppgave om styreleders ansvar. Allerede da syns jeg at temaet var veldig spennende, men jeg følte også at jeg under masteren kun fikk muligheten til å pirke litt i overflaten, forklarer hun oss.

Kristine poengterer at styreansvar er en svært praktisk problemstilling, som hun også arbeidet med som advokat. Etter noen år som advokat kom heldigvis lysten til å grave dypere i styrelederens erstatningsansvar tilbake.

- Selv om det er skrevet en del om det alminnelige styreansvaret er Kristin Normanns bok fra 1994 fortsatt hovedverket. Jeg måtte altså kjenne min besøkelsestid å skrive om styreansvaret så fort som mulig, før noen andre gjorde det, slår hun fast.

Boken tar blant annet for seg i hvilke tilfeller en styreleder kan bli erstatningsansvarlig enten ovenfor aksjeeierne, eller selskapets kreditorer.

- Det typiske tilfellet er at styreleder personlig blir erstatningsansvarlig når vedkommende ikke har kontroll på økonomien i virksomheten. Men så lenge en styreleder er engasjert i virksomheten og har styr på økonomien så går det stort sett bra, forklarer hun oss.

Kristine forklarer at det i to tredjedeler av tilfellene er selskapets kreditorer som går etter styrelederen. Videre får kreditorene medhold i litt over halvparten av sakene som går for retten, og det er særlig styreledere i små selskaper som får unngjelde.

- Dette kommer både av at de fleste selskapene i Norge er små, men forårsakes nok også av forhold som at små selskaper gjerne har mindre utbygd administrasjon, påpeker hun.

Hva er så utrolig spesielt med styrelederen?

- Utgangspunktet rettslig sett er at styreleder først og fremst er et vanlig styremedlem. Om du leser loven virker det kanskje ikke som styrelederen er så spesiell utover at vedkommende har et særlig ansvar knyttet til forberedelsen av saker for styret, konstaterer hun.

Kristine viser til at styrelederansvaret i praksis er større enn ansvaret til de øvrige styremedlemmene.

- Dette kan illustreres ved at styrelederne i store og mellomstore bedrifter faktisk jobber 50-100 % mer enn de øvrige styremedlemmene. Videre tar styreledere seg gjerne av den tettere dialogen med daglig leder, noe som gir vedkommende en større reell innflytelse på virksomheten enn styrelederposisjonen etter lovens ordlyd skulle tilsi, slår Kristine fast.

Dette spiller igjen inn på hva som kan forventes av vedkommende og i hvilke tilfeller styrelederen kan opptre erstatningsbetingende.

- For eksempel kan styreleder ha en informasjonsplikt overfor styret dersom hun mistenker at daglig leder forsømmer sine oppgaver. Dette siden styrelederne gjerne er den som er tettest på daglig leder, forklarer hun oss avslutningsvis.

Om du vil lære mer om styreansvar kan du ta spesialfaget i selskapsrett, eller få fatt i Kristines bok der du ellers får tak i fagbøker.

Syns du formuerett er spennende?

Det juridiske fakultet har en egen forskergruppe i formuerett.

På masterstudiet i rettsvitenskap er faget avtalerett obligatorisk på første avdeling, fagene erstatningsrett og internasjonal privatrett er obligatoriske fag på andre avdeling, og fagene obligasjonsrett, panterett, tingsrett og gjeldsforfølgningsrett er obligatoriske på tredje avdeling.

Til vårsemesteret 2024 tilbyr UiT de valgbare spesialfagene JUR-3613 SKATTERETT og JUR-3614 ARBEIDSRETT for studenter ved 5. avdeling i rettsvitenskap. Alle spesialfag ved UiT er åpne for studenter i rettsvitenskap ved UiO og UiB.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt