Rett til å mobbe andre
Hver tredje nordmann har vært en mobber, og mobberne føler ofte at de har rett til å mobbe andre.
 |
| I 60-70 prosent av mobbetilfellene er det to eller tre personer som står for mobbingen.Foto: www.colourbox.com |
– De «ekte» mobberne, altså de som setter det hele i gang, føler ofte at de har rett til å mobbe andre. De mener at de er bedre enn de «svake» som blir mobbet, sier ekspert i barnepsykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Willy-Tore Mørch til Dagbladet.
Medløperne, de som applauderer mobbingen og blir med på plagingen av andre, har gjerne dårlig samvittighet, mener han.
– Forskning viser at de blir med på mobbingen fordi det ser morsomt ut i øyeblikket og blir revet med. Etterpå angrer de og synes det hele var feil.
Les også: Zero - et program mot mobbing i skolen
Flest gutter mobber
Skoleåret har nettopp startet, og det er mange barn som nå gruer seg til skolehverdagen. Det er nemlig en god del mobbere der ute.
34 prosent av oss har mobbet, det viser en undersøkelse som Ipsos MMI har gjort på oppdrag fra Dagbladet. Flest menn svarer bekreftende på spørsmål om de alene eller sammen med andre har mobbet noen i løpet av barneåra.
– Tallet høres rimelig ut og viser at en stor del av Norges befolkning har personlige erfaringer med mobbing, sier mobbeforsker Erling Roland ved Senter for atferdsforskning til Dagbladet.
Avisa skriver at mens én av fem sier at de mobbet for å hevde seg selv, sier nesten like mange at de «ikke likte personen». 19 prosent svarer at de ikke følte seg sterke nok «til å ta standpunkt mot mobberne».
Nesten halvparten - 46 prosent - sier de ble revet med, og at offeret var en som mange mobbet.
– Noen tiltrekkes av ledere og blir med på mobbingen av den grunn. Andre er redde for selv å bli utvalgt som mobbeoffer i neste omgang, sier Roland.
Les også: Skal forske på digital mobbing
Medelever lar mobbingen fortsette
I 60-70 prosent av tilfellene er det to eller tre personer som står for mobbingen, viser forskning.
– Ofte er det en «toppleder» som driver mobbingen fram, mens to andre henger seg på, både fordi de har lyst og av hensyn til den «kule» lederen. Det blir en slags «er du ikke med meg, er du mot meg»-holdning, sier Roland.
Også tilskuere kan la være å gripe inn fordi de er redde for selv å bli mobbet. Andre lar mobbingen skje fordi de er overbevist om at resten av flokken synes den er akseptabel.
– Hvis vi spør Per, som ser på, hva han tror at de andre tilskuerne mener, vil han svare at de andre trolig synes det som skjer er ok - men at han selv mener det er galt. På den måten får mobbingen fortsette, sier Roland til Dagbladet
Forstår ikke lidelsen
Etter hvert venner elevene seg til at mobbeofferet blir plaget, det blir noe nesten rituelt over mobbingen - og til slutt blir det bare en vane.
Ytterst sjelden tar elever på grunnskolen aktivt grep for å stanse mobbing.
– Det klassiske er at de som deltar i mobbingen ikke skjønner skikkelig hvilken smerte de påfører ofrene sine. De kjenner godt kicket det gir å plage andre, men lidelsen forstår de ikke.
