Slik kan campus Breivika se ut i 2033

This article is over two years old, and may contain content that is outdated

Hvordan skal inngangen til UiT være? Et av mange forslag til hvordan et portalbygg kan se ut. Bildet er fra Breivika 2033, en mulighetsstudie som er utarbeidet av Elisabeth Schjelderup Berntsen.

«Hvordan de fysiske rammene for et fremtidig universitet påvirker rekrutteringen av nye studenter og studiemiljø blir internasjonalt viet større oppmerksomhet i utviklingen av campus. Stikkord som byplanmessige forhold, fysiske og funksjonelle forhold, sosiale forhold og læringsmessige forhold må komplementere hverandre. For å møte dette og for å rekruttere fremtidens studenter så er universitetsdirektøren opptatt av at campusutviklingen i sin bredeste forstand bør prioriteres». Universitetsdirektørens vurdering, Sak S 4-13 s. 7.

Universitetene utfordres

Bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso holdt en orientering for universitetsstyret på styremøtet hvor han orienterte om hva som kan være de fysiske rammene for morgendagens universitet.

Se hele presentasjonen her: Campus Breivika 2033 - Form, felleskap og funksjon

Da universitetet ble planlagt i 1973, var det for 6000 studenter. Nå er tallet rundt 10 000 i Tromsø.

Rundt om i verden har mange universiteter begynt å se på hva er morgendagens universitet. Den danske Bygningsstyrelsen har fått utarbeidet en rapport som ser på hva de mener er viktig. De skriver at den fysiske planleggingen har en vesentlig betydning for kvaliteten av studie- og forskningsmiljøet på universitetet. Nye læringsmetoder, nytt kreativt arbeidsmiljø, internasjonalisering, digitale muligheter og ikke minst byutvikling og skjerpende energikrav stiller stadig større krav til de fysiske rammene. Universitetenes planlegging må derfor tenkes på nytt for å leve opp til denne utviklingen.

Inngangen til UiT. Bilde som viser dagens situasjon og en mulig utvikling av inngangen.

Hvordan skape en campus i verdensklasse?

Campus 2033 er en plan som beskriver utviklingen av et campusområde i et langsiktig perspektiv. Dette er en plan som bør omhandle de fysiske planmessige utviklingstrekkene, og sette campusutviklingen i relasjon til areal og infrastrukturutviklingen i byen og regionen.

Læringsformer og faggrenser endrer seg. Det er nye krav til bæredyktighet og fleksible bygningsstrukturer. Det er også et annerledes samspill mellom utdannelse, forskning og omverdenen.

Den typiske europeiske campus har vært bygget utenfor sentrum av byen hvor det ikke er integrert andre funksjoner til andre formål enn universitetets undervisning og forskning. Det man nå ser på, er muligheten til å gå fra et monofunksjonelt universitetsområde til akademisk kvarter i byen.

Det er ikke nok for et universitet å formulere hva de kan gjøre for studerende, forskere og næringsliv, men også hva de kan bidra med til byen eller området.

Mulige tiltak på campusnivå

–Hva kan så være mulige tiltak på campus? Det som kjennetegner en god campus er åpenhet og tilgjengelighet med rom for læring. Læringsmetoder endrer seg, og det studentene etterspør i dag er nettverk og stikk-kontakter, sier Erland Loso

–Det vi må planlegge for, er en større funksjonalitet i byggene. Vi må se på hvordan vi kan få mer ut av arealene. Kan vi bruke rommene annerledes for å utnytte kvadratmeterne bedre? Slik som det er i dag, er det mange rom som står tomme store deler av dagen, sier Erland Loso

I 2012 gjorde arkitektstudent Elisabeth Schjelderup Berntsen ferdig en studie som tar for seg ulike muligheter for universitetsområdet i Breivika.

Byen i byen

Universitetsområdet i Breivika ble tenkt som en bydel. Planen av 1973 bygger på et rutenett med kvartaler på 60 x 60 meter, som i Tromsø sentrum. Planen ga mulighet for en fleksibel utbygging i etapper etter behov og finansieringsmuligheter. 2033 ønsker å fremheve kvartalsstrukturen og se etter løsninger for en større offentlighet. Hva skal til for at flere tromsøværinger benytter universitetsområde?

Botanisk hage slik den er i dag. Bildet er fra Breivika 2033, en mulighetsstudie.

–Botanisk hage utvides til hele universitetsområdet. The Wall Street Journal har latt seg begeistre av botanisk hage. Denne hagen kan bli en av parkene på universitetsområdet. Også BBC hadde med botanisk hage i sitt program som de kalte for Jorda rundt i 80 hager, de beste hagene i verden.

–Den kan kombineres med en «kunnskapssti» som viser vitenskapelige utstillinger. Universitetet har også en samling av moderne norsk kunst som hevdes å være blant de beste av nyere norsk kunst.

–Styrke inngangsportalen fra sør. Hovedgården er det første møtet med UiT og vil kunne være et samlingssted for alle fakultetene. Det kan endres fra å være et administrasjonsbygg til å bli et infosenter med et stort auditorium for gjesteforelesninger, kandidatavslutninger og andre publikumsrettede funksjoner, men primært for studenter.

–En måte å knytte UiT til sentrum kan være et utsiktstårn som står i botanisk hage. Her vil en kunne se ut over byen og bygget vil være synlig fra sentrum.

–En annen ting som vil tvinge seg frem er avgiftsparkering. Nå har vi en for dårlig trafikkavvikling. Det er for mange parkeringsplasser som opptar gode områder. Det som var planlagt som grøntområder er nå parkeringsplasser, sier Erland Loso.

Breivika er et område som er i stadig vekst. Nå har kommunen vedtatt å bygge badeland på Templarheimen og her kommer også skianlegget Barents arena. Derfor er det viktig å se på hvordan skal universitetet forholde seg til Tromsø og resten av byen, sier Erland Loso.

Slik er det mulig å lage et utsiktspunkt ved UiT. Utsikt mot sentrum av Tromsø by. Bildet er fra Breivka 2033, en mulighetsstudie.