– Småtragisk at vi ikke har tatt DNA-laben ved UiT i bruk
 |
| Ulf Leirstein ved Justiskomiteen besøkte DNA-laben til Rettsgenetisk senter, UiT. En lab som kan hjelpe politiet i kriminalsaker, men som ikke blir brukt. Her sammen med Jan Arild Ellingsen (FrP) og leder for laben, Thomas Berg. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Det er syv år siden Stortinget vedtok at UiT skulle få en DNA-lab, så dette tar alt for lang tid, sier Ulf Leirstein (FrP), medlem av justiskomiteen ved Stortinget.
Nylig besøkte han DNA-laben til Rettsgenetisk senter ved UiT. Laben har fagfolk, moderne utstyr og er akkreditert for DNA-analyser. Det som gjenstår for å kunne gjøre analyser i kriminalsaker, er at politiet får på plass en IT-løsning for sikker kommunikasjon.
Sikre landets rettssikkerhet
Slik det er i Norge i dag, er det Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisinske fag som har enerett på å gjøre DNA-analysene for politiet. Politikerne har bevilget penger til Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, for å starte opp et rettsgenetisk senter, og selv om senteret nå står ferdig med fagpersonell, har ikke DNA-laben i Tromsø blitt tatt i bruk.
Det er ikke tilfredsstillende, mener Leirstein.
– Med tanke på rettssikkerheten, må jeg si at det er småtragisk at vi ikke har tatt DNA-laben ved UiT i bruk, sier han og mener man i Norge absolutt skulle hatt en DNA-lab som kunne ha kommet med en second opinion i vanskelige kriminalsaker, samt at laben kunne ha bidratt med å få fortgang i DNA-analyser.
– To DNA-laber sikrer også et bredere fagmiljø, legger han til.
– Jeg håper at vi kan åpne UiT-laboratoriet i 2018, når universitetet har splitter nye lokaler.
Samarbeid med København
DNA-laben får nemlig helt nye lokaler når det store, nye MH-bygget blir tatt i bruk om cirka to år. DNA-laben til Rettsgenetisk senter blir 500 kvadratmeter, mot 150 kvadratmeter i dag.
– Vi har et nært samarbeid med den anerkjente DNA-laben i København, og vi har vært der og sett hvordan de har bygget opp sin lab. Det er viktig å få impulser utenfra, sier førsteamanuensis ved UiT, Kirstin Janssen.
 |
| Stemningen var god da Ulf Leirstein og Jan Arvid Ellingsen fra FrP hilste på da ansatte ved Rettsgenetisk senter, UiT. Politikerne fikk også et innblikk i forskningsprosjektene som gjøres nå. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– UiT har satset stort på dette
FrP-politikeren, Jan Arild Ellingsen, er imponert over DNA-laben til UiT.
– Jeg ser at UiT har satset stort, og fagkunnskapen her er noe vi vil ta i bruk. UiT kan helt klart bidra med DNA-analyser, sier han.
Det er leder for DNA-laben, Thomas Berg, glad for å høre, men ønsker fortgang.
– Politiet har allerede et stort behov for å få analysert DNA-spor i kriminalsaker, og alt tyder på at det vil bli et økende behov i fremtiden, sier han og sier at hans stab er klare til å bistå politiet så snart IT-løsningen er på plass.
Les også:
Treg DNA-analyse truer rettssikkerheten
Rapport støtter DNA-lab i Tromsø
