Error rendering component

Skal forske på unge flyktninger i nord

Da 5500 flyktninger kom til Norge via Russland for et år siden, jobbet Ruth Pedersen som rådgiver ved ankomstsenteret Vestleiren. Nå er hun masterstudent og skal forske på hvordan det gikk med ungene som kom dit.
Brøndbo, Stig
Published: 30.09.16 22:00 Updated: 01.10.16 09:21

– Erfaringene mine fra yrkeslivet forteller meg at det er viktig å forske på unge asylsøkere og flyktningebarn. Sårbar ungdom har lett for å falle ut av både skole og samfunn, sier masterstudent Ruth Pedersen. Fredag kveld fortalte hun om sine erfaringer fra Vestleiren i Kirkenes under Forskningsdagene ved Barentsinstituttet i Kirkenes. Foto: Stig Brøndbo
– Det er lite forskningsbasert kunnskap om barn og unges situasjon som flyktninger og asylsøkere, sier professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Gry Paulgaard. Foto: Stig Brøndbo

Da de første flyktningene kom syklende til Norge via grenseovergangen fra Russland høsten 2015, var ingen forberedt på antallet som skulle komme i månedene som fulgte. Ett av hastemottakene som ble opprettet, var Vestleiren utenfor Kirkenes, et mottak som etter kort tid fikk både bekymringsmeldinger og krass kritikk for boforholdene og måten flyktningene ble møtt på.

– Jeg lurer fortsatt på hvordan det har gått med mange av de ungene jeg traff i Vestleiren, sier Ruth Pedersen.

 

Lovløst

På seminaret Migrasjon i nord under Forskningsdagene ved Barentsinsituttet i Kirkenes fredag kveld, snakket hun om sine erfaringer som rådgiver for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ved ankomstsenteret Vestleiren utenfor Kirkenes.

– Slik jeg ser det utviklet det seg et parallelt samfunn hvor både norske og internasjonale lover ikke gjaldt lenger, og hvor barns grunnleggende helsebehov ikke ble ivaretatt, fortalte Pedersen på seminaret.

 

Store problemer

Før hun begynte som NOAS-rådgiver jobbet barnevernspedagogen både i NAV-systemet og i barnevernet med barn og ungdom som har psykiske problemer.

­– Jeg kjente igjen mange av tegnene på psykisk sykdom hos barna som kom til Vestleiren, noen av dem virket å ha store problemer, sier Pedersen. Hva som skjedde med disse ungene etter at de forlot leiren, håper hun nå å bidra til å finne ut av i et nytt forskningsprosjekt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet.

 

Migrasjon i nord

– Det er lite forskningsbasert kunnskap om barn og unges situasjon som flyktninger og asylsøkere, og forskingsprosjektet er et svar på en akutt situasjon, sier professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Gry Paulgaard. Hun påpeker at migrasjonen inkluderer mange barn, unger som ikke har valgt å komme hit, men som kommer sammen med familien sin.

– Hvordan takler ungene selve migrasjonen og det som møter dem i Norge når de for eksempel skal begynne på skolen, ønsker vi å finne mer ut av, sier Paulgaard.

 

Startfasen

Forskningsprosjektet Migrasjon i nord er helt i startfasen.

– Jeg er veldig takknemlig for å få bidra til denne forskningen. Erfaringene mine fra yrkeslivet forteller meg at det er viktig, sårbar ungdom har lett for å falle ut av både skole og samfunn, sier Pedersen. Masteren hun skal skrive i pedagogikk skal se på hvordan de sårbare migrasjonsbarna klarer seg i skolen.