Ny bok om sametingsvalget
Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Fram til 13. september i år kjemper politikerne om velgernes gunst i sametingsvalget. Hva velgerne mener og hva som skiller partiene er noe av det som tas opp i en ny bok som lanseres ved UiT fredag.
Hva mener velgerne om hvem som bør kunne stemme ved valg til Sametinget? Hva er forskjellen mellom partiene som stiller til sametingsvalg? Hvordan driver man valgkamp i Sør-Norge valgkrets?
I boka Sametingsvalg – Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk har forskere søkt å gi svar på disse spørsmålene og flere til. Boka lanseres fredag 10. september, og arrangementet er i regi av UiT og Sametinget.
Lanseringen strømmes direkte her fra klokka 11 i morgen.
Tredje studie
Boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser forskerne på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.
Det er fem hovedtemaer i boka:
- Samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.
- Det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?
- Valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?
- Det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?
- Valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Boka ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.
Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.
Om forfatterne
Jo Saglie (f. 1965) er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder omfatter blant annet politiske partier og partiorganisasjoner, lokalvalg og lokaldemokrati, og sametingsvalg og urfolkspolitikk. For tiden leder han Lokalvalgsundersøkelsene 2019 og 2023 (sammen med Signe Bock Segaard) og Sametingsvalgundersøkelsen 2021.
Mikkel Berg-Nordlie (f. 1983) er forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR – OsloMet og har en doktorgrad i historie fra UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsområder omfatter blant annet urfolks representasjon, nettverk mellom stat og sivilsamfunn, etno-politiske bevegelser, urfolks urbanisering og diskurs om etniske minoriteter. For tiden deltar han i Sametingsvalgundersøkelsen 2021 og et forskningsprosjekt om samisk urbanisering.
Torunn Pettersen (f. 1959) er for tiden ansatt ved Sámi allaskuvla / Samisk høgskole som forsker og som prosjektleder for Faglig analysegruppe for samisk statistikk. Hun har hovedfag i statsvitenskap og doktorgrad i helsevitenskap, begge fra UiT Norges arktiske universitet. Hennes sentrale forskningsinteresse er vilkår og datagrunnlag for kunnskapsutvikling og meningsdanning om samiske samfunnsforhold med vekt på samers og andre urfolks helse- og levekår, samt ulike aspekter ved sametingsvalg.
Johannes Bergh (f. 1975) har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og er leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning. Han har vært tilknyttet sametingsvalgundersøkelsene siden den første i 2009. Bergh forsker på tema som politisk deltagelse, stemmegivning, politisk mobilisering av ungdom, valgordninger og ulike prosjekter knyttet til demokratiske innovasjoner og reformer.
Eva Josefsen (f. 1961) er ph.d (statsvitenskap) og førsteamanuensis ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, UiT Norges arktiske universitet. Hennes forskningsområde er samiske rettigheter og utvikling i nord, herunder ulike dimensjoner ved sametingsvalg, governance- og samstyringsordninger samt areal- og ressursforvaltning. For tiden leder hun forskningsprosjektet Expectations, truth and reconciliation in a democratic welfare state med fokus på det pågående arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge.
Aslak Owren (f. 1993) har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans faglige interessefelt omfatter blant annet valgsystemer, valgdeltagelse og sametingsvalg.
Per Selle (f. 1954) er professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og professor II ved UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsområder omfatter blant annet komparativ urfolkspolitikk med særlig vekt på Norge (Norden) og Canada, Sametinget som politisk institusjon og frivillig sektors rolle i demokratiet.
Eli Skogerbø (f. 1962) har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO) og er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), UiO. Hun leder POLKOM – Senter for studier av politisk kommunikasjon sammen med professor Øyvind Ihlen. Hun forsker på politisk kommunikasjon og journalistikk, blant annet valg og valgkamp, sosiale medier, samiske medier og urfolkmedier, og har publisert bredt på disse feltene.
Kristin Strømsnes (f. 1967) er dr.polit. og professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun har i sin forskning vært opptatt av politisk deltakelse og mobilisering, frivillig organisering og sosial kapital, samt samisk medborgerskap, identitet og engasjement.
