Lokaldemokrati
Hilde Bjørnå
Professor, Statsvitenskap
Unit: Department of Social Sciences
Sosiale medier og demokrati, reformer i kommunene, demokratiteori, politisk representasjon, forholdet mellom politikk og administrasjon, omdømmebygging
Synnøve Jenssen
Professor, statsvitenskap
Unit: Department of Social Sciences
Offentlig politikk med særlig vekt på samhandlingen mellom det sentrale og lokale styringsnivået, helsesamhandling, beslutningsprosesser og vilkårene for lokaldemokrati i kommunene.
Deltar i instituttets forskningsgruppe Local Democracy Research Group (LDR)
Prosjektdeltakelse
- Kommunale vekstvedtak, NAVF-prosjekt
- Beslutningsstruktur og fordelingsutfall ved innføring av Nytt Inntektssystem, NAVF-prosjekt (Kommunelovprogrammet)
- Mot nye former for samhandling mellom staten og kommunene?, (prosjektleder) NFR-prosjekt med en stipendiat
- Globalisering nedenfra (NFR-prosjekt)
Formidling og popularisering
Fast gjesteskribent i Nordlys høst 97/vår 98. Forelest bla på Høgskolene i Bodø og Alta, kurs for kommunale ledere i Bodø, norske og russiske tjenestemenn i Alta og på tjenestemannsakademiet i Murmansk(invitert av det norske konsulatet). Forelest på flere av Etter/videreutdanningstilbudene ved IST. Foredrag på Lokaldemokratikonferansen 1999, arr. KS. Foredrag Valglovsutvalget. Div. avis- ( bla Aftenposten og Dagens næringsliv) og radiointervjuer om kommunalpolitikk og offentlig politikk generelt.
Kronikk Aftenposten 30.08.00 og 22.08.01
To innlegg i ”Tromsøflaket” om universitetets personalpolitiske filosofi.
Kronikk i KS-nytt, nr3, 2000
Foredrag NSFs etterutdanningskonferanse 2001, Stavanger 26.04.01
Foredrag Statens topplederkonferanse 25.09.01., arr. AAD
Diverse foredrag for kommuner, fylkeskommuner og statlige etater.
Undervisning
Veileder hovedfags-/masterstudenter og dr.polit-studenter. Faglig medansvarlig for utarbeidelse av viderutdanningstilbud for rådmenn i Norden (Unikom/IST). Forelest på grunn-, mellom- og hovedfagsnivå, BA- og MA- nivå, IST. Sensor UiO, UiB, HiB, HiL
Deltatt i en rekke interne og eksterne bedømmelseskomiteer (stipendiat- og førsteamanuensisvurderinger, doktorgradskomiter).
Undervisningstema
Offentlig politikk, ledelse og styring, kommunalpolitikk og politisk teori
Troy Saghaug Broderstad
Førsteamanuensis i sammenliknende politikk
Unit: Department of Social Sciences
Troy Saghaug Broderstad forsker på sammenlignende politikk, med særlig vekt på politisk representasjon, velgeratferd og demokratisk legitimitet. Han er opptatt av hvordan forholdet mellom velgere og politikere utspiller seg i representative demokratier, og hvordan ulike mekanismer – som valg, folkeavstemninger og beslutningsprosesser i politiske institusjoner – påvirker politiske utfall.
Blant annet har han undersøkt hvordan politikere reagerer på folkeavstemningsresultate i møte med velgernes ønsker. Han har også sett på hvordan politiske partier og regjeringssammensetninger påvirker velgernes tilfredshet med demokratiet, samt hvordan økonomiske faktorer spiller inn på demokratisk utvikling. Hans forskning dekker både norske og internasjonale forhold, og han har publisert arbeider om temaer som lokalvalg, inntektsulikhet og demokratisk stabilitet i anerkjente akademiske tidsskrifter.
- Sammenliknende politikk
- Representasjon
- Velgeradferd
- Eliteadferd
- Kvantitative metoder
Jonas Stein
Førsteamanuensis
Unit: Department of Social Sciences
Kvantitative og komparative analyser. Forsker på norsk og europeisk politikk, tillit og effekter av politiske reformer. Har forsket på politisk og demografisk utvikling i Nord-Norge, Norge og Skandinavia. Blant annet har jeg funnet ut at utviklingen i Nord-Norge og Nord-Sverige er mye likere enn det mange tror. Dette på tross av at det har vært ført svært forskjellig politikk på en del områder (distriktspolitikk, EU-medlemskap og kommunereform i Sverige).
Har også forsket årsaker til forskjeller i politisk tillit internt i Norge. Det som var interessant for den internasjonale forskningslitteraturen var at vi kunne identifisere en geografisk faktor som en del av forklaringen til variasjon i tillit blant innbyggerne. Men for Norge sin del var det spennende å kunne identifisere at en del faktorer; utdanning, tilfredshet med offentlige tjenester, frivillighet og valgdeltakelse forklarer veldig mye av forskjellene i det norske samfunnet. Det er som forventet ut i fra internasjonal litteratur, men likevel ikke gjort før i Norge.