Hvem spiser hvem? Glupske fisk endrer økosystemet i Arktis
|
|
 |
| Klimaendringer gir fordeler for enkelte arter som torsk, hyse og dypvannsuer. Foto: Havforskningsinstituttet |
Siden 1980-tallet har sjøtemperaturen i Barentshavet i gjennomsnitt økt 1.5 grad, mens isen har minket og den isfrie perioden er blitt forlenget med opptil 3-4 måneder. Slike endringer i havmiljøet har stor betydning for de artene som lever i og av havet. Noen av de raskeste og mest omfattende klimadrevne endringene i havet, er fisk som flytter lenger nord. Den økende forekomsten av torsk, hyse og dypvannsuer i den arktiske delen av Barentshavet endrer måten økosystemet er satt sammen på. En ny studie fra Norges Fiskerihøgskole publisert i Proceedings of Royal Society denne uken har sett nærmere på hvordan nettverket i havet påvirkes. Studien er utført i et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Universitet i Tromsø, Havforskningsinstituttet i Tromsø og Havforskningsinstituttet PINRO i Russland.
Nettverksbyggere
I den nye studien har forskerne stilt det viktige spørsmålet: hvordan endrer økosystemet i Arktis seg når varmekjære fiskearter flytter lenger mot nord? For å kunne besvare dette spørsmålet har forskerne samlet inn kunnskap om hvem som spiser hvem, mellom 233 forskjellige arter i Barentshavet. Til sammen danner disse artene og deres interaksjoner et stort nettverk med over 2000 økologiske koblinger i Barentshavet.
 |
|
Torsken jafser i seg nesten hva som helst i det arktiske næringsnettet. Illustrasjon: Anna Laurine Kornum |
Forskerne har blant annet sett på likheter og forskjeller i egenskapene til næringsnettet i den sørlige delen av Barentshavet, som er påvirket av relativt varmt atlanterhavsvann, og den nordøstlige delen av Barentshavet, som er påvirket av is-kaldt arktisk vann. Det viser seg at næringskjedene i den atlantiske delen av Barentshavet er vevd mye tettere sammen enn næringskjedene i den arktiske delen.
– Dette skyldes at mange av artene som lever i den sørvestlige delen av Barentshavet har mange økologiske koblinger, eller sagt med andre ord, mange av de artene om lever i den sørvestlige delen har en glupsk appetitt på kryss og tvers i næringsnettet, forteller forsker Susanne Kortsch.
Nye jaktmarker
Fiskene som flytter seg raskest mot nord er nettopp arter på leiting etter nye jaktmarker. Den arten som jakter på flest byttedyr i Barentshavet er torsken. Samtidig blir den også spist av mange fisker og marine pattedyr. Torsken spiser både dyr som lever i tilknytning til havbunnen, som for eksempel musling, børstemark, og reker, og de spiser fisk som lever i selve vannsøylen. Derfor økes de økologiske koblingene mellom leveområdene på bunnen og de frie vannmassene i de arktisk-marine områdene, nettopp på grunn av fisk som den altetende torsken.
Kampen for tilværelsen
Utover å koble næringskjeder på tvers av leveområder, vil torsken også kunne påvirke arktiske fiskearter og marine pattedyr direkte. Enten ved å spise de mere stedbundne arktiske fiskene eller ved å øke konkurransen om maten. Nedgang i noen av de arktiske fiskebestandene det siste tiåret har allerede blitt dokumentert. Det samme har nedgangen i de store marine pattedyrenes kroppsvekt i det nordlige Barentshavet, forårsaket av økt konkurranse fra torsk.
– Hvordan kampen om maten og leveområdene i nord utvikler seg, vil kun fremtiden vise, sier Kortsch. Håpet er å kunne lage enda bedre modeller over hvordan økosystemet henger sammen og fungerer, så vi mennesker, som også har en glupsk appetitt, kan tilpasse oss endringene på en økologisk bærekraftig måte.
Les også: Arktiske fiskearter i klimatrøbbel
Referanse til artikkelen:
 |
| Forskerne bak studien (fra venstre): Maria Fossheim, Susanne Kortsch, Michaela Aschan og Raul Primicerio. |
Denne studien er utført av forskere fra UiT Norges arktiske universitet sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet i Tromsø og Havforskningsinstituttet PINRO i Russland. Hovedforfatteren av studien er Susanne Kortsch, som er ph.d student i marin økologi ved Universitet i Tromsø. I sin doktorgradsavhandling/forskning undersøker hun strukturen og funksjonen av det marine næringsnettet i Barentshavet og på Svalbard. Studien er et bidrag til det norskfinansierte BarEcoRe prosjektet: Barents Sea Ecosystem Resilience under Global Environmental Change.
