Forsker fram bedre laksevaksine
 |
| Professor ved Norges fiskerihøgskole, Jorunn Jørgensen, forsker på immunforsvar hos fisk. Underviser i fiskehelse til de som utdanner seg til spesialveterinær for oppdrettsnæringen. Aktuell i et nytt forskningsprosjekt (ViVAFish) med flere partnere fra NMBU-Veterinærhøgskolen og Havforskningsinstituttet, som skal forske fram bedre virusvaksiner for laks. Prosjektet går over fire år. Foto: Rudi Caeyers |
Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 2 2014
“Norges største fjøs” er en betegnelse noen har gitt landets fjordområder. For her finner man oppdrettsnæringa, som i løpet av 40 år har vokst til å bli en økonomisk suksesshistorie.
Næringa ville derimot ikke vært liv laga hvis ikke fisken ikke holdt seg frisk, og ikke ville det vært bra for velferden til fisken. Forebygging av sykdom er derfor et stort og viktig felt.
– Jeg føler at min forskning på vaksiner er svært nyttig i så måte. Og bak utviklingen av slike vaksiner ligger det avansert molekylær forskning, forteller professor Jorunn Jørgensen ved Norges fiskerihøgskole, UiT.
Immunsystem med hukommelse
For å designe en vaksine, må man ta utgangspunkt både i viruset og i verten, og sette seg nøye inn i hvordan begge fungerer. Fisk og mennesker er ikke akkurat slående like, men immunforsvaret vårt har en god del likheter:
– Akkurat som mennesker så har fisk et “adaptivt” immunsystem. Det vil si at systemet har en hukommelse, noe som gjør at det kjenner igjen virus det har kommet i kontakt med tidligere. Denne hukommelsen kan vi benytte når vi designer nye virusvaksiner. Ved å benytte bestanddeler av levende eller døde virus, så kan man trigge immunsystemet til å lære å gjenkjenne virus. Når vi sprøyter inn en slik bestanddel, så vil immunsystemet lagre denne informasjonen og hente det fram igjen neste gang det kommer i kontakt med det samme viruset. Da vil systemet reagere raskere og kraftigere i sin bekjempelse av det, og sykdom hindres, forteller Jørgensen.
– Vi har også et annet immunsystem, som ikke har denne hukommelsen. Samspillet mellom de to ulike systemene er viktig for å få en god immunreaksjon. Dette ser vi faktisk enda mer tydelig hos fisk.
Bruker ikke antibiotika
De første laksevaksinene som kom på markedet var mot bakterier. På 1980-tallet ble flere av disse designet på Norges fiskerihøgskole i Tromsø.
– Bakterievaksiner har gjort antibiotika overflødig. I dag brukes det helt ubetydelige mengder antibiotika i oppdrettsnæringa. Mange folk tror nok dessverre fortsatt at det er motsatt, påpeker Jørgensen.
Den største utfordringa i dag er virus, ikke bakterier. Virus er intracellulære, og det vil si at de trenger seg inn i cellen. Det gjør det også vanskeligere å lage en virusvaksine.
Dessuten er virus i stadig endring. Virus har tilgang til et stort antall verter (for eksempel fisk eller menneske), og det bidrar til mange mulige mutasjoner. Det blir på en måte et kappløp mellom viruset og verten, hvor den ene endrer seg og den andre må finne en strategi for å bekjempe den nye endringen.
– I Tromsø forskes det på tre virussykdommer: IPN, ILA og PD*. Og siden virus endrer seg, så er det stadig nye justeringer som skal gjøres.
Vaksinen sprøytes inn i buken på fisken før den settes ut i sjøen. Da veier fisken om lag 50 gram, og mengden som sprøytes inn er på et par hundre mikrogram. Det er utrolig lite, men likevel inneholder den sju virus/bakterie-komponenter samt hjelpestoffer.
– Ikke alle er like begeistret for vaksiner. Finnes det noen bivirkninger for fisken?
– Det forekommer bivirkninger som sammenvokste indre organer som skyldes en kraftig immunreaksjon. I tillegg har vi sett svarte flekker på buken. Sistnevnte er ikke farlig, men vil kanskje gjøre det vanskelig å få høy pris på denne fisken. Ofte er det hjelpestoffene som kan være problemet, og vi har jobbet mye med dem slik at vi minimaliserer risikoen for bivirkninger. Når det gjelder genmodifiserte vaksiner som er veldig omstridte, så er de ikke tatt i bruk her i landet. Men de er blant annet i bruk i Canada og det er viktig å frambringe mer kunnskap om slike vaksiner i Norge.
 |
| Illustrasjon: Jill Moursund |
Fra mennesker til fisk
Jørgensen synes hun har en spennende jobb, men det var litt tilfeldig at hun endte opp med å forske på immunsystemet til fisk. Det var ikke det hun så for seg da hun gikk ut av Finnfjordbotn videregående skole på Finnsnes i 1978.
– Jeg likte veldig godt kjemi og lignende fag. Derfor studerte jeg analytisk kjemi på det som den gang het Agder distriktshøgskole. Men etter to år sørpå fikk jeg lyst til å reise nordover igjen, og jeg fikk jobb på mikrobiologisk avdeling på sykehuset i Tromsø. Der fikk jeg mer og mer interesse for feltet infeksjonsbiologi, og etter noen år ble jeg student igjen. Denne gangen valgte jeg biologi. Hovedfagsoppgaven min handlet om virus hos mennesker, forteller hun.
I doktorgradsavhandlingen hadde hun derimot dreid fokus fra mennesker til fisk. For omtrent samtidig som hun begynte på den, så hadde bedriften Biotec Pharmacon startet sitt hittil mest suksessfulle prosjekt. Den omhandlet betaglukaner og hvorvidt disse hadde sykdomshemmende effekt. Betaglukaner finnes i celleveggene hos sopp, gjær, mugg og korn, og immunsystemet vårt har lært seg å gjenkjenne og bekjempe dem. Jørgensen fant ut at dette også gjaldt for fisk.
– Jeg er veldig glad for at jeg har en jobb hvor jeg ikke bare sitter foran datamaskinen. Det er mye praktisk arbeid også. Blant annet har vi en forsøksstasjon i Kårvik utenfor Tromsø hvor vi tester ut vaksinene. Og så har jeg undervisning og veiledning av studenter. Jeg synes virus og immunologi er spennende fordi det stadig er utvikling på området. Til høsten har jeg fått forskningsfri, noe som vil si at jeg ikke har undervisningsplikt. Da drar jeg og min mann til Seattle i USA, hvor jeg skal forske videre på forsvarssystemet hos fisk. Det blir veldig bra og det gleder jeg meg til, avslutter Jorunn Jørgensen.
FAKTA om laksesykdom:
- IPN: (infeksiøs pankreasnekrose) sykdom som fortrinnsvis angriper yngel av laksefisk. Sykdommen er forårsaket av et virus tilhørende gruppen aquabirnavirus. IPN kan ha ulike forløp fra en infeksjon med liten eller ingen dødelighet, til et mer akutt forløp med høy dødelighet. IPN er påvist i Norge.
- ILA: (infeksiøs lakseanemi) er forårsaket av et orthomyxovirus. Påvist hos laks i oppdrett i Canada, Færøyene, Norge, Skottland og USA. Utbrudd av ILA er blant annet karakterisert ved anemi, mørk lever og svullen milt. Et sykdomsutbrudd kan enten være akutt med høy dødelighet, eller med et mer langsomt forløp med lavere dødelighet over tid.
- PD: (pancreasdisease) er en virusinfeksjon som er påvist hos laks og regnbueørret i saltvannsoppdrett og er forårsaket av et virus tilhørende familien togavirus. Sykdommen ble første gang beskrevet fra Skottland (1984), men er nå rapportert å forkomme i Irland, Norge, Spania og på Stillehavskysten av Nord Amerika. PD er blant annet karakterisert ved søvnlignende bevisstløshet, avmagring og forandringer i bukspyttkjertelen (pankreas).
Kilde: Store norske leksikon
