Får ærespris for revolusjonerende lakseforskning
 |
| Professor Trond Ø. Jørgensen. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Norsk oppdrett bruker minimalt med antibiotika. Dette er ikke tilfeldig, men skyldes at revolusjonerende forskning har bidratt til effektive vaksiner.
Onsdag 9. september mottok professor Trond Ø. Jørgensen ved Norges fiskerihøgskole, UiT, ”ærespris for banebrytende teknologi” fra Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Den får han for sin ledelse av arbeidet med å utvikle vaksine mot laksesykdommen ”Hitra-syken”, og på vegne av hele fagmiljøet, næringsaktører og modige politikere.
– Det er en fantastisk hyggelig utmerkelse som jeg mottar på vegne av et flott forskerkollegium, som jeg var så heldig å være en del av for 30 år siden, mener professor Trond Ø. Jørgensen selv.
Reddet næring fra kollaps
For på midten av 1980-tallet var Hitra-syken (kaldtvannsvibriose) norsk havbruksnærings største problem.
– Kunnskap om alt som vedgikk helseaspektet hos oppdrettsfisk var nesten fraværende, minnes Trond Ø. Jørgensen.
Laksen døde i hopetall i merdene, noe som var en krevende situasjon for ei næring som enda var i oppstartsfasen. I 1987 ble det brukt nær 50 tonn antibiotika i forsøk på å få fisken frisk. Det var mer enn det norske forbruket totalt til mennesker og husdyr. Og det hjalp heller ikke. I stedet ble overforbruket av antibiotika nok en trussel mot næringas omdømme og videre utvikling.
Veterinærmyndighetene var i villrede og mente dette trolig var en produksjonslidelse, utløst av at fisken var stresset og manglet vitaminer og sporstoffer.
Oppdrettsnæringa var nær kollaps, da forskere ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen fant ut at Hitra-syken var en bakteriesykdom.
Utviklet vaksine ved UiT
Ved Universitetet i Tromsø ble en gruppe av immunologer, mikrobiologer og biokjemikere fra medisin- og fiskerifagmiljøene satt sammen under ledelse av Trond Ø. Jørgensen. De ville blant annet prøve å finne en vaksine mot bakterien.
– De første vaksineforsøkene vi gjorde indikerte sterkt at dette kunne fungere. Vi gjorde en serie vaksineforsøk i vårt våtlaboratorium, samt et feltforsøk i et anlegg på Kvaløya utenfor Tromsø.Vi fikk gode bevis for at den vaksinen vi hadde kommet fram til gav beskyttelse på cirka 95 prosent. Dette var skjellsettende, forteller Jørgensen.
Med finansiering fra forskningsprogrammet «frisk fisk» ble det utviklet en effektiv vaksine for sykdommen i 1987. To år etter kunne det samme miljøet også presentere en vaksine for den internasjonale fiskesykdommen Furunkulose.
Med dette stupte forbruket av antibiotika fra over 40 tonn til nesten ingenting,. Siden 1994 har det nesten ikke vært benyttet antibiotika i norsk lakseoppdrett.
– Grunnlaget for det norske oppdrettseventyret ble lagt på UiT for 30 år siden. Det er gledelig å se at dette arbeidet nå hedres med en ærespris fra Norges tekniske vitenskapsakademi. Jeg gratulerer Trond Jørgensen og hans kolleger med prisen, sier rektor Anne Husebekk ved UiT.
Les også: Jakten på legemidler i havet fortsetter
Viser at forskning nytter
Få innovasjoner har vært like viktig for utviklingen av en robust norsk havbruksnæring, skriver NTVA i sin pressemelding.
Vaksinene er fremdeles i bruk.
– Historien om hvordan en aktør i norsk lakseoppdrett nå kan velge å markedsføre produkter som ”garantert fri for antibiotika” er interessant på flere vis. De forteller at forskning nytter, og at innovativ forskning sammen med et dedikert næringsliv og gode politiske beslutninger kan gjøre store forskjeller. Den forteller også om betydningen av solide grunnforskningsmiljøer, sier dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE), Edel Elvevoll.
Kilde: Edel Elvevoll: ”En marin masterplan: Oppdrettslaks fri for antibiotika”.
Se også: Forsker fram bedre laksevaksine
