UiT gir fem millioner kroner til Haldde-opprustning

UiT bidrar med fem millioner kroner til å forbedre det historiske nordlysobservatoriet Haldde. – Haldde har hatt stor historisk betydning for forskning i landsdelen og var en av forløperne til det som i dag er UiT, sier rektor Anne Husebekk.
Utsi, Inger Elin Kristina
Published: 23.02.17 14:15 Updated: 06.03.17 10:22

OPPRUSTNING: Universitetsstyret har bevilget fem millioner kroner til å oppruste bygningene på Haldde. UiT har planer om å benytte Halddetoppen til mer faglig virksomhet. Slik som denne turen høsten 2016, da ansatte og studenter sammen dro på tur dit. Foto: Tommy Hansen/UiT Norges arktiske universitet

2017 er Birkeland-året – fordi det er 150 år etter Kristian Birkelands fødsel og 100 år etter hans død. UiT Norges arktiske universitet er med å markere dette ved å gi fem millioner kroner til å oppgradere Nordlysobservatoriet Haldde, som Stortinget i 1899 gav godkjennelse til å bygge etter påtrykk av Birkeland.

Pengene fra UiT skal brukes til oppsett av kuppel på observatoriets tårn, nødvendig opprustning av bygning og infrastruktur i forbindelse med tårnet og kuppelen.

LANSERING: Instituttleder Bente Haug, ordfører Monica Nielsen, rektor Anne Husebekk og instituttleder Carsten Rolland foran Birkeland-portrettet i Alta da nyheten om støtten ble lansert torsdag 23. februar. Foto: Silje Karine Muotka

Haldde – historisk og faglig ressurs for UiT

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, sier Haldde er av stor historisk betydning for nordlysforskning og at universitetet ønsker å bruke Haldde til undervisnings- og forskningsformål.

– Nordlysforskningen ble flyttet til Tromsø i 1926 og var en av forløperne til det som i dag er UiT. Jeg har vært så heldig at jeg har besøkt Haldde flere ganger de siste årene. En opprustning vil bidra til at våre fagmiljø i større grad kan benytte seg av Haldde til ulike formål. Alta kommune som eier Haldde, ønsker å gjøre fasilitetene bedre slik at stedet i seg selv blir et mer attraktivt tur- og reiselivsmål. Kunnskapen om Haldde er av stor forskningshistorisk betydning, sier Husebekk.

HALDDE: Rektor Anne Husebekk har selv vært på Haldde for å se hvilke muligheter ligger i disse historiske bygningene. Foto: Tor Helge Reisnes Moen/Alta kommune

UiT og Alta kommune har hatt god dialog om konkrete opprustningstiltak.

– Universitetet og kommunen skal inngå en samarbeidsavtale som gjelder UiTs bidrag til restaureringen og bruk av Haldde i faglig sammenheng. Det er mange fagområder som vil ha nytte av Haldde slik som landskapsarkitektur, reiseliv, idrettsfag eller kulturentreprenørskap, i tillegg til geofag, sier Husebekk.

Læringsarena og årlig seminar

Aktiviteten på Haldde-toppen for hundre år siden var spesiell både vitenskapelig og sosialantropologisk.

– Haldde vil kunne være et sted for å arrangere mindre seminarer og faglige sammenkomster, hvor konteksten er arktisk. I slike sammenhenger vil studentene kunne bidra til avvikling av arrangementene. Det kan også gjennomføres ett årlig Haldde-seminar med internasjonalt ledende forskere innenfor felt som er knyttet til Arktis, sier rektor.

Om Birkeland og Haldde:

Kristan Birkeland betegnes som en av Norges fremste vitenskapsmenn. Han var fysiker og kalles også for romforskningens far. I 1896 la han fram sin teori om hvordan nordlyset blir dannet.  70 år senere bekreftet NASA  at Birkelands teori var riktig. Forskerens engasjement for å forstå nordlyset førte til at han fikk Stortingets godkjennelse til å bygge en observatorium på Halddetoppen. Han mente nordlyset kunne ha innflytelse på været. To provisoriske bygninger ble satt opp og Sem Sæland som senere ble den første rektor på Norges tekniske høgskole i Trondheim, hadde ansvaret for ett av observatoriene som ble oppgitt allerede etter den første sesongen.

Fra 1910 bevilget staten midler til fast drift. I søknad om bevilgning til foretaket ble det understreket at observatoriet ville bli en gullgruve for vitenskapelige oppdagelser som særlig kunne komme meteorologien til gode, «og således ved sine værforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolket nordpå».

I begrunnelsen for innvilgelse av søknaden het det: «På grunn av de sterke temperaturmotsetninger, især om vinteren, mellom det varme Golfstrømvann utenfor og den sibirske kulde inne på Finnmarksvidden, opptrer de bevegende krefter i atmosfæren med usedvanlig voldsomhet, og gjør Finnmark til et av de mest stormfulle steder på jorden og derfor til et usedvanlig gunstig sted for studiet av dynamisk meteorologi».

En ny bygning sto ferdig i 1912 og ble senere utvidet i 1914-15. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med fire leiligheter, kontor og instrumentrom. Utenfor førte underjordiske ganger til akkumulatorrom, bryggerhus og badstu. Det ble anlagt 9 kilometer kjørevei, og om vinteren gikk det transport langs en taubane. På det meste bodde tre barnefamilier på Haldde. Etter påbyggingen var observatoriet fast bemannet i 15 år (1912-1926).

Da Stortinget besluttet nedleggelse i 1926, var begrunnelsen alt for høye kostnader til drift. Virksomheten ble da flyttet til det nye Nordlysobservatoriet i Tromsø. Den tyske okkupasjonsmakten brente bygningene i 1944, og bare murene sto tilbake. Det har i nyere tid blitt bevilget midler fra ulike hold til restaurering av bygningene, senest i regi av Alta historielag som hadde ansvaret for restaureringen frem til 1985. Da overtok Alta Museum det faglige arbeidet og i de senere år Alta kommune. De hundre år gamle steinbygningene på fjelltoppen er restaurert og det arbeides nå med videre opprusting, blant annet å sette i stand Observatoriet.

Utsi, Inger Elin Kristina
Published: 23.02.17 14:15 Updated: 06.03.17 10:22