Ny forskning fra UiT viser store forskjeller i barnevernets arbeid
To nye forskningsrapporter om barnevernets arbeid, som forskere ved UiT har vært med å utarbeide, viser store forskjeller i hvordan bekymringsmeldinger blir vurdert og undersøkelser gjennomført.
Rapportene er del av et stort forskningsprosjekt som Bufdir satte i gang i 2015, året etter at direktoratet ble fagdirektorat for kommunalt barnevern. Prosjektet har vært ledet av UiT og førsteamanuensis Svein Arild Vis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, UiT, og fire andre forskere ved UiT har vært involvert. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen, NTNU og NORCE. Formålet er å få dybdekunnskap om dagens praksis og kunne utarbeide god støtte til kommunal saksbehandling.
– Det har vært en omfattende datainnsamlingsprosess. Prosjektet er unikt fordi vi har et veldig stort utvalg og kan gjøre avanserte statistiske analyser over hva som har mest betydning for beslutningene som blir tatt i barnevernet. Vi har gjort mange nye funn, sier Vis.
Viktige funn
Forskerne har undersøkt 1365 bekymringsmeldinger og 1123 undersøkelsessaker fra 16 barneverntjenester og laget en database som viser ulike sider av sakene. Blant funnene er disse:
- Det varierer fra kommune til kommune hvor mange bekymringsmeldinger barneverntjenesten undersøker nærmere. Noen henlegger mange, andre nesten ingen. Rapportene viser også at det finnes lite dokumentasjon på hvilke akuttvurderinger barnevernet har gjort den første uken etter at meldingen kom inn. Funnene samsvarer i stor grad med Helsetilsynets rapport «Bekymringer i skuffen» fra 2017, hvor tilsynet blant annet fant en mangel på dokumentasjon av barnevernsfaglige vurderinger.
- Halvparten av sakene barnevernet velger å undersøke, mangler en plan for undersøkelsen. Der det er laget planer er de ofte generelle, og ikke tilpasset den konkrete saken.
- I flere av sakene som gjelder mulig vold griper barnevernet til metoder der barn og foreldre snakkes med hver for seg samme dag, og på svært kort varsel. I disse sakene er det spesielt viktig at barnevernet vurderer grundig hvordan det er hensiktsmessig å gå frem. En start med aksjons- og etterforskningspreg kan gjøre det vanskelig å etablere tillit og samarbeid om senere veiledning og hjelpetiltak i familien.
- Familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bekymringsmeldingene om mulig vold. Det betyr at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. Forskerne peker på at dette kan være med på å forklare skepsis og manglende tillit til barnevernet i innvandrermiljøer.
- I en tredel av sakene der det er meldt om bekymring for at barnet har vært utsatt for fysisk vold, seksuelle overgrep eller er vitne til vold i nær familie, omtales ikke konklusjonen på dette i den endelige undersøkelsesrapporten. Når slik dokumentasjon mangler, kan det føre til at viktig informasjon er borte dersom det kommer inn ny melding om samme barn.
- Barnevernet har stor oppmerksomhet rettet mot kontakten og samspillet foreldre har med barna sine. Forskerne stiller spørsmål ved om det sterke fokuset på foreldre og deres ferdigheter innebærer at barnas utfordringer og vansker ikke fanges godt nok opp.
– Funnene beskriver praksis som kan forklare en del av kritikken som har vært rettet mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt, sier direktør i Bufdir Mari Trommald i en pressemelding.
Slik skal forskningen brukes
Det har aldri tidligere vært gjennomført en så dyptpløyende gjennomgang av den kommunale saksbehandlingen.
– Kunnskapen vi har fått nå gjør at vi kan være mer treffsikre på tiltakene. Undersøkelsene viser at vår tunge satsing på kompetanse og på å forbedre saksbehandlingen er en nødvendig og riktig vei å gå, sier Trommald.
Bufdir er i gang med å utvikle en ny faglig støtte for barnevernansatte. Det skal gi støtte i vurderingene de gjør fra meldingen kommer inn og hele veien videre til tiltak. Forskningen gir utviklerne detaljkunnskap om hva barnevernet trenger for å være sikrere på å gjøre gode vurderinger og ta veloverveide beslutninger.
Systemet er en del av storsatsingen Digibarnevern som ble startet i 2016. Målet er å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet, blant annet gjennom bedre IT-løsninger med integrert faglig innhold og hjelpespørsmål i saksbehandlingen.
Første trinn er en nasjonal portal for bekymringsmelding som lanseres i 2020.
Ønsker endring raskt
Trommald er bekymret for om mangel på systematikk og på tydelige og konsistente vurderinger kan føre til følgefeil. Hun ønsker derfor endringer som kan forebygge dette også før nye kompetansekrav kommer på plass og Digibarnevern er klart og tilgjengelig for de kommunale barneverntjenestene.
– Funnene i rapportene peker på konkret praksis som bør endres. Vi vil ta opp problemstillingene i møter med fylkesmennene og de kommunale barnevernstjenestene, og vi kommer til å gjøre endringer i veiledere og vurdere behov for nye veiledere, sier Trommald.
Andre tiltak for å bedre arbeidet i barnevernet er allerede i gang, blant annet gjennom regjeringens kompetansestrategi. Strategien legger opp til mer lederopplæring, videreutdanning og faglig støtte i utvalgte barnevernstjenester.
