Smeltende sjøis kan påvirke havstrømmene
At klimaet blir varmere i polare områder gjør at den arktiske sjøisen smelter, noe som kan forstyrre havstrømmene for så å skape et kaldere klima, viser en ny studie fra UiT.
Forskere ved forskningssenteret iC3 har funnet at økt smelting av sjøis for over 100 000 år siden førte til mer ferskvann i de nordiske havene, noe som påvirket havsirkulasjonen og førte til lavere temperaturer over Nord-Europa. Dette viser hvor følsomt klimaet er for endringer i isdekke og temperatur.
– Vårt funn om at økt smelting av arktisk sjøis sannsynligvis førte til betydelig avkjøling i Nord-Europa i jordas fortid er alarmerende, sier Mohamed Ezat som er hovedforfatter av den nye studien som er publisert i Nature Communications.
– Dette minner oss om at planetens klima lett blir forstyrret av endringer i temperatur og isdekke, legger Ezat til.
Tidskapsler fra fortiden
Forskerne brukte geokjemiske sporstoffer fra sedimentkjerner for å rekonstruere tidligere havforhold. Disse kjernene fungerer som tidskapsler som bevarer informasjon om havets tilstand i fortiden. Forskningen knytter varmere klima og mer sjøis-smelting fra den siste mellomistid til endringer i havoverflatetemperatur og havsirkulasjon. Smeltende is endret vannets saltholdighet og tetthet, noe som forstyrret normal strømning og endret sirkulasjonsmønstre og varmefordeling i havet.
Tidligere denne måneden advarte en rekke klimaforskere i et åpent brev om at klimaendringer skaper en «alvorlig risiko for en større havsirkulasjonsendring i Atlanterhavet som vil ha ødeleggende og irreversible konsekvenser». Det forventes at Polhavet vil være isfritt om sommeren fra år 2050 og utover.
Å forstå dynamikken til den siste mellomistiden er avgjørende, forklarer Ezat. Tidligere varme perioder i jordens historie understreker viktigheten av tilbakemeldingsmekanismer i klimasystemet. Etter hvert som Arktis fortsetter å varmes opp og havisen blir mindre kan det forekomme ytterligere endringer i havstrømmer og værmønstre.
Mange ubesvarte spørsmål
Mohamed Ezat mener mange spørsmål fortsatt står ubesvart.
– Vi kan lære mye av det fortsatt åpne spørsmålet om den siste interglasiale avkjølingen i Norskehavet og mulige ansvarlige prosesser, sier han.
– Vi håper at studien vår gir en målestokk for klimamodellerere til å bruke denne tidsperioden til å begrense virkningene av isendringer på regionalt og globalt klima.
