Nytt kapittel for Arktisk råd: Grønland tar over lederskapet
Denne uka overtok Kalaallit Nunaat/Grønland formannskapet i Arktisk råd under det 14. ministermøtet i Tromsø. Som en del programmet deltok Senter for hav og Arktis ved UiT i et rundebordsmøte på invitasjon fra Utenriksdepartementet.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord er i endring, og det påvirker hvordan vi må tenke både forvaltning, kunnskapsutvikling og næringsliv. Vi ser et tydelig behov for bedre rammeverk, tverrsektorielle møteplasser og sanntids situasjonsforståelse, sier Sigri Stokke Nilsen, konstituert direktør for Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet.
Mandag deltok hun på et rundebordsmøte i regi av Norsk Polarinstitutt under ledelse av direktør Camille Brekke, i forbindelse med at Danmark, ved Grønland, tar over lederskapet i Arktisk råd.
Etter to år med norsk lederskap overlot utenriksminister Espen Barth Eide stafettpinnen til Grønlands utenriks- og forskningsminister Vivian Motzfeldt, som skal lede rådet på vegne av Danmark. I en tid preget av raske klimaendringer og økende geopolitisk uro, løftes vitenskap, samarbeid og urfolkskunnskap frem som sentrale verktøy for framtidens forvaltning i Arktis.
– Mennesker skal være velkommen i Arktis, men de menneskene som bor her, må få en større rolle, sa Vivian Motzfeldt i sin tiltredelsestale.
Les også: – Om å se med hverandres øyne
– Kart er ikke nøytrale
Motzfeldt fremhevet behovet for samarbeid på tvers av landegrenser og deling av data og kunnskap for å sikre bærekraftig utvikling i nord.
Sametingspresident Silje Karine Muotka støtter Motzfeldts budskap og understreket i møtet betydningen av å synliggjøre urfolkskunnskap og historisk tilstedeværelse også gjennom kartlegging og navngivning:
– Kart er ikke nøytrale – de uttrykker både makt og perspektiv. Navnene vi bruker former forståelsen av et område. Derfor må vi anerkjenne de navnene som er gitt av dem som har levd her i generasjoner. Det handler om respekt, tilhørighet og historisk rett. Jeg oppfordrer alle som jobber med forvaltning, forskning og kartlegging i Arktis til å ta dette på alvor, sa Muotka.
Les også: – Vi må forandre oss for å kunne dekolonisere
Vitenskapens rolle i et nytt Arktis
Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke, advarte mot å havne i «ventemodus» i møte med raske endringer i Arktis. Hun trakk frem betydningen av langsiktige og samlende kunnskapsløft, som det femte internasjonale polaråret (IPY) i 2032/33 og det nasjonale forskningsinitiativet Polhavet 2050.
Senter for hav og Arktis
- Er en del av UiT Norges arktiske universitet, men mottar sin grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet.
- Fungerer som et bindeledd mellom forskning, forvaltning og næringsliv.
- Arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utvikling og sameksistens mellom folk, næring og natur i nordområdene og Arktis.
Polhavet 2050 er et samarbeid mellom 18 norske institusjoner, og forprosjektet ledes fra UiT Norges arktiske universitet av professor og dekan Jørgen Berge. Initiativet har som mål å utvikle et oppdatert kunnskapsgrunnlag for et fremtidig isfritt polhav, og belyser geopolitiske, økologiske og næringsmessige konsekvenser av klimaendringene i nord.
Havnæringene i møte med en ny sikkerhetspolitisk situasjon
I lys av økt geopolitisk spenning i nord har Senter for hav og Arktis også igangsatt et prosjekt som undersøker hvordan havnæringene påvirkes av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Målet er å bidra til en bedre forståelse av næringenes rolle i totalberedskapen, og identifisere løsninger som forener bærekraft, samfunnssikkerhet og næringsutvikling i et mer krevende risikobilde.
– Skal havnæringene kunne bidra til totalberedskapen i nord, må de ikke bare inkluderes, de må få ansvar, ressurser og forutsigbarhet, sier Stokke Nilsen.
UiT i Nuuk: Fra lokale stemmer til globalt samarbeid
Som del av det grønlandske formannskapet i Arktisk råd, deltar UiT Norges arktiske universitet på to arrangementer i Nuuk i Grønland 3.–4. august. 3. august skal overrekkelsen av ledervervet i Arctic Mayor’s Forum fra Tromsø til Sermersooq etter planen markeres med et seminar som har fokus på unges psykiske helse, bærekraftig turisme og utdanning i nord.
Dagen etter inviterer UiT og Arctic Council Secretariat til et åpent arrangement om bord på seilskuta Statsraad Lehmkuhl, som for første gang skal seile gjennom Nordvestpassasjen med 120 studenter og 40 forskere i regi av UiT. Reisen er en del av One Ocean Expedition og setter søkelys på kunnskap, samarbeid og framtidens arktiske samfunn.
Les også: – En unik sjanse til å utforske Arktis og bygge bro mellom fagfelt
