Herre min bart, det er november
Kampanjer som Movember og Bartekampen setter mannehelse på agendaen. Men kan bevisstgjøring skape unødvendig bekymring?
Året har nådd sin nest siste måned og det betyr nevnte kampanjer, samt TV-serier som Psykodrama på TV 2 og NRKs Ølhunden Berit. Fellesnevner er menns helse, utenforskap og psykiske utfordringer.
Det kan virke som om menn sliter på alle nivåer for tiden – og at de heller ikke går til legen så ofte som de burde. Er situasjonen virkelig så ille? Stemmer dette bildet, eller uroer vi oss for mye?
Trygve Sølberg Ellingsen, fastlege i Trondheim og førsteamanuensis på Institutt for samfunnsmedisin ved UiT, er blant dem som er opptatt av tematikken og har skrevet en kronikk i Adresseavisen med tittelen Bartekampens bakside.
Han mener det finnes flere svar på spørsmålene om menns helse i vår tid.
Om Movember
- Årlig kampanje som avholdes i november, der menn lar barten gro for å skape oppmerksomhet rundt menns helse.
- Fokuset ligger på bevisstgjøring rundt prostatakreft, testikkelkreft, psykisk helse og forebygging av selvmord, og samler inn penger til forsknings- og støtteprogrammer.
- Ordet Movember er en sammenslåing av ordene «november» og «moustache».
- Bak kampanjen står Movember Foundation, som er en uavhengig internasjonal stiftelse.
– Vi vet med stor sikkerhet at menn går mindre til legen enn kvinner, noe blant annet Tromsøundersøkelsen viser oss. Men jeg tror kanskje dette handler vel så mye om sosioøkonomiske forskjeller som om kjønnsforskjeller, sier Sølberg Ellingsen, som også er medlem av forskningsnettverket om overdiagnostikk og bærekraft i helsetjenesten ved UiT.
Uheldig med utenforskap
Sølberg Ellingsens egen erfaring er at ressurssterke menn med gode jobber og stabile familieforhold, går like mye til legen som vellykkede kvinner. Han har ikke konkrete tall på dette, men opplever også at problemstillingene ofte er av samme karakter, som generell slitenhet og vanskelig hverdagslogistikk.
– På den andre siden har vi en del menn som lever i utenforskap i dag. De sliter ofte med arbeidslivet og lykkes ikke helt på kjærlighetsfronten. Mitt inntrykk er at disse mennene ikke så ofte går til legen. De er vanskelige å få tak i, de avlyser avtaler, de faller litt mellom.
Men dette gjelder ikke bare menn, ifølge Sølberg Ellingsen. Utenforskap finnes også blant kvinner med lav sosialøkonomisk status.
Denne gruppa, uavhengig av kjønn, er kanskje de som egentlig har størst risiko for å utvikle sykdommer og ofte allerede har mange helseutfordringer, og ikke minst har dårlig kontakt med helsevesenet.
– Mens de med gode forutsetninger i livet og ikke et veldig høyt symptomtrykk, er veldig flinke til å benytte seg av legene sine, sier Sølberg Ellingsen.
Ulike behov og erfaringer
Men hva med kjønnsforskjellene som blant annet Tromsøundersøkelsen viser? Sølberg Ellingsen peker på at en del sykdommer forekommer hyppigere hos kvinner enn menn, samtidig som de krever jevnlig oppfølgning av helsevesenet.
Kvinner må også gjennom flere helsekontroller i løpet av livet – sånn som svangerskapsoppfølging, livmorhalsprøver og etter hvert mammografiprogrammet.
– Dette gjør nok at kvinner i større grad er vant til at det å oppsøke helsevesenet som en naturlig del av livet.
På motsatt side av skalaen er det menn som sjelden tar kontakt med sine leger, også når det gjelder symptomer som burde vært fulgt opp for lengst.
– Det kan være tegn på alvorlig sykdom, som blod i avføringen, uforklarlig vekttap og brystsmerter i hviletilstand. Denne gruppa menn blir det mindre av i dag, men de finnes, og det er mer av dem enn kvinner. Hvorfor? Jeg vet ikke, sier han.
Fem om mannehelse
Vi tok en runde på campus ved UiT i Tromsø og spurte et knippe menn om hvor ofte de går til legen.
Skeptisk til spesifikke kampanjer
Den årlige kampanjen Bartekampen fokuserer på at alle menn, uavhengig av risiko og symptomer, bør ta en PSA-test (prostatakreftscreening). Sølberg Ellingsen mener at dette er et råd som ikke støttes av forskning. Han understreker at det finnes menn som absolutt bør få tilbud om denne type test – de med en arvelig betinget risiko og som har familie hvor flere har hatt prostatakreft.
– Du kan si at vinninga langt på vei går opp i spinninga underveis. Ofte, hvis det er en gevinst med PSA-testen, er den usikker og sannsynligvis ganske liten. Da må vi stille oss spørsmålet: Er det virkelig her vi skal sette inn støtet og bruke store ressurser, eller kan vi få mer helsegevinst med samme ressursbruk på andre områder?
– Hva syns du om kampanjen Movember da?
Movember i seg selv, som setter søkelys på mannehelse, tenker jeg kan være positivt. Kanskje særlig i forhold til det menn kulturelt og historisk sett har skjøvet litt under teppet, nemlig psykisk helse. Å få mer åpenhet rundt problemstillinger som er sårbare, er fint for den enkelte og samfunnet som helhet.
Prioriteringer og røykeloven
Et sentralt spørsmål handler om hvor ansvaret for best mulig helsetilbud egentlig bør ligge – på et individuelt plan eller mer på et samfunnsmessig systemnivå? Sølberg Ellingsen mener at det må komme en prioriteringsdebatt innen helse i Norge.
– Men vi kan ikke ta den diskusjonen på fastlegekontoret hver dag; den må komme på politisk nivå. Vi kan beskrive sammenhenger mellom ting, vi kan gjennom forskning belyse problemstillinger, men det er ingen tvil om at et politisk tiltak som røykeloven er langt viktigere for forebygging av lungekreft enn den jobben vi som leger gjør i hverdagen, sier han og legger til retorisk:
– Kanskje sukkeravgift på brus, eller billigere grønnsaker ville vært lurt for samfunnet, siden slike grep antageligvis vil ha bedre effekt for flere enn det vi kan stille opp med én til én på fastlegekontoret.
Ikke alltid bedre med mer
Avslutningsvis peker Sølberg Ellingsen på at vi har fått et samfunn hvor de som strengt tatt har minst behov for helsehjelp, tar veldig stor kapasitet med undersøkelser som har lav eller ingen nytteverdi. Ironisk nok går dette på bekostning av svakere grupper som faktisk hadde hatt behov for mer støtte og oppmerksomhet fra helsevesenet.
– Hva med deg selv, går du ofte til din fastlege?
– Nei, jeg gjør nok ikke det. Jeg lener meg på den kunnskapen jeg har, nemlig at med mindre man har symptomer eller en stor risiko for å få en arvelig sykdom, er det egentlig best å holde seg unna legen. Vi vet at helseundersøkelser, blodprøver og andre tester på generelt grunnlag uten at man har konkret mistanke om sykdom, gir negativ effekt på helsen. Vi må tenke oss om og gjøre best mulige prioriteringer, for mer er ikke alltid bedre, svarer Sølberg Ellingsen.
