Hurtigsporet har for høy hastighet

Steinar Johansen jobber ved Kirkenes flyktning- og kompetanseenhet. Der har han hatt tett kontakt med flyktninger de siste 10 årene. Først som programrådgiver i Introduksjonsprogrammet, og siden 2016 som fagkonsulent.

Nå jobber han med muntlig norskopplæring, karrierelæring, kompetansekartlegging og andre tiltak i introprogrammet. Han er også Sør-Varangers representant inn i forskningsprosjektet HelseIntro på UiT. Johansen gjør med andre ord litt av alt, som man ofte må i en mindre kommune.

- Vi ønsker at flyktningene skal føle seg velkomne når de kommer til kommunen. Vi legger derfor vekt på å ordne leilighetene helt ferdig med alt fra møbler, mat i kjøleskapet til bestikk i kjøkkenskuffene. Det er flyktningene veldig fornøyde med. Men det er når hverdagen kommer og «honeymoon-fasen» er over at vi må prøve å holde dem oppe, forklarer han.

Bedre informasjon enn før

Johansen forteller at det er flere ting som har blitt bedre enn før i Introduksjonsprogrammet, både lokalt og nasjonalt.

- Lokalt har vi fått til et bedre samarbeid med NAV, vi er bedre på tilrettelegging, og vi jobber mer systematisk sammen med deltakerne med de individuelle planene de skal ha. Deltakerne i introprogrammet følger jo ikke skoleruta, men tidsbestemmelsene i arbeidslivet forøvrig. Vi har blitt flinkere til å forberede oss i god tid, som for eksempel når det er lærerfri og åtte ukers sommerferie, høstferie og vinterferie. Introdeltakerne skal ha et fornuftig program også da.

Men også de nasjonale rammene for programmet har blitt forbedret de siste årene, forklarer Johansen. Informasjonen oppdragsgiveren Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, har blitt bedre og den har kommet på mange språk. IMDi har også publisert informasjonsfilmer på ulike språk.

- Det er også positivt med brukerevalueringene som flyktningene får, der de blant annet blir spurt om hvordan de blir tatt imot og om de blir behandlet med respekt.

Problemet med differensieringen

Men det er ett punkt der Johansen tenker det har gått for raskt i svingene. Der gode intensjoner kan stikke kjepper i hjulene for flyktningene. 

Han forklarer at differensieringen i den nye introduksjonsloven fra 2022 er veldig bra i den lange enden av skalaen der de som trenger det mest kan bruke opp til fire år i Introduksjonsprogrammet. Men det er primært i den «raske» enden av skalaen at problemene kan oppstå.  

- Hurtigsporet på seks måneder er rettet mot de med videregående eller høyere utdanning. De fleste ukrainerne havner i denne målgruppen. Men det er ingen selvfølge at høy utdannelse automatisk fører til rask språklæring og samfunnsforståelse. I alle fall ikke hvis du i tillegg sliter med krigstraumer.

Derfor mener han at de trenger mer tid for å lære seg nok språk og samfunnsforståelse for å være attraktiv på det norske arbeidsmarkedet. Det at de som har videregående skole fra hjemlandet får en kortere introduksjonsprogram legger et stort press på denne gruppa for å lære seg norsk raskt og komme seg ut i jobb.

- Du sender dem inn på samlebåndet, og så forventes det at de får seg en varig tilknytning til arbeidslivet etter kort tid. Dette virker nok bedre i teorien enn i praksis, forklarer han. 

Digitale utfordringer

Det er et område til der Steinar Johansen gjerne skulle sett at det ble satt av mer tid og ressurser i opplæringen flyktningene får i Introduksjonsprogrammet.

Norge er kanskje en av de mest digitaliserte landene i verden. Vi bruker telefonen til alt fra å betale regninger til å bestille nytt skattekort, men dette er en helt ny verden for de fleste av flyktningene.

- Vi bruker faktisk mye tid på å hjelpe dem med å kommunisere digitalt med offentlige etater, og til og med på å betale regninger. Det er et stort behov for å få digital læring inn på timeplanen i Introduksjonsprogrammet. 

Steinars Drømme-Intro 

Så hva er hans drømmescenario for Introduksjonsprogrammet? Hvordan burde det vært lagt opp, både lokalt og nasjonalt?  

- Det er mye vi kan gjøre lokalt. Vi burde for eksempel ha mer tid til individuell tilpassing og tilrettelegging for flyktningene. Vi må også bli bedre på samordning og koordinering av de offentlige tjenestene som NAV, helse og skolen, og vi må bli enda bedre på å engasjere mulige arbeidsgivere.

Dermed sender han også ut ei oppfordring til næringslivet ute i norske kommuner.

- La folk få prøve seg i arbeidslivet uten at de snakker perfekt norsk. Dette er hyggelige og vennlige folk som har lyst å bidra i samfunnet, og de er interessert i å lære.

Flyktningetjenesten i Sør-Varanger

Kirkenes Flyktning- og kompetanseenhet står for bosetting, etablering, introduksjonsprogram, voksenopplæring, kvalifisering og godkjenning av kvalifikasjoner for nyankomne flyktninger.

Enheten skal tilby nødvendig språk- og grunnopplæring, slik at innvandrere så raskt som mulig kan delta i yrkes- og samfunnsliv, og oppnå økonomisk selvstendighet. Enheten gir tilbud om norskopplæring til familiegjenforente og arbeidsinnvandrere, samt tilbud om grunnskole for voksne.

Flyktning- og kompetanseenheten gjennomfører norskprøver, samfunnskunnskapsprøver og statsborgerprøver i regi av Kompetanse Norge. På forespørsel organiserer og gjennomfører enheten eksterne eksamener for universiteter og høyskoler i Norge.

https://www.svk.no/kirkenes-flyktning-og-kompetanseenhet.426442.no.html