Blått kompass

Konferansen legger til rette for konstruktive samtaler og dialog, med mål om å etablere felles språk og forståelse for ansvarlig forvaltning av havressursene. I år er fokus blant annet på havdata, torskeoppdrett, kunstig intelligens og havbunnsmineraler, som har fått økt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt det siste året. 

Her er noen av årets problemstillinger:

Havdata og datadeling

I dag vet vi mer om månens overflate enn havets bunn. Og det vi vet, deles ikke fritt med alle.  Ettersom data lagres på forskjellige plattformer og i ulike databaser, som både er åpne og lukkede og bearbeides ulikt, vil informasjonen være oppstykket og til dels utilgjengelig. Lagring, standardisering, datakvalitet og deling av store datamengder er krevende.

Med utviklingen av stadig mer effektive teknologier og innsamlingsmetoder, har mengden tilgjengelig havdata økt betraktelig. Men er vi i stand til å håndtere, forstå og sammenstille så store mengder data? Kan vi se for oss et “YR.no for havet” i fremtiden?

Under Blått kompass skal vi se på hvordan samordning av data kan styrke de norske havnæringene og samtidig styre oss i en mer bærekraftig retning.

Gullgruve eller fallgruve? Havbunnsmineraler

Norge er blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift av havbunnsmineraler. Stortinget skal godkjenne de første utvinningsprosjektene på samme måte som det gjøres i petroleumssektoren. Regjeringen lover et oppdatert kunnskapsgrunnlag og at utvinning kun skal tillates dersom kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig. Men hvordan kan kunnskapsgrunnlaget bli godt nok? Direktør for Senter for hav og Arktis, Anne Husebekk, understreker betydningen av kunnskapsbaserte politiske beslutninger i komplekse problemstillinger som dette.

– Åpning for gruvedrift på havbunnen er en kontroversiell beslutning innen norsk havpolitikk, som berører blant annet miljøvern, økonomisk utvikling, juridiske spørsmål, og forvaltning av naturressurser. Blått kompass skal være et forum for videreutvikling av bærekraftig havpolitikk. Vi anser derfor dette som et viktig tema som krever en kunnskapsbasert og tverrfaglig tilnærming, sier Husebekk.

Torskeoppdrett – en trussel eller mulig triumf?  

Torsk er en av de største ville kommersielle bunnfiskartene i verden, og torskeprodukter er svært ettertraktet i globale markeder. Den store verdiskapingen av torsk kombinert med den unike norske kompetansen på oppdrett av laks og ørret gjør at kommersielle interesser igjen satser store penger på å utvikle torsk som oppdrettsfisk.

Foreløpig er det et begrenset antall lokaliteter for torskeoppdrett i Norge. 14 av 28 godkjente lokaliteter er i drift, mens lakseoppdrett har om lag 1000 lokaliteter. Torskeoppdretternes planer for vekst krever mye areal, og stadig større interesse for ulike aktiviteter i sjøarealer kan begrense torskeoppdrettsnæringens tilgang til nye arealer.

I tillegg er det mulige negative virkninger på kysttorskbestandene dersom oppdrettstorsken rømmer og gyter eller at befruktede torskeegg unnslipper merden. Miljøpåvirkningene ellers er mange av de samme som for laks, og torskeoppdretterne konkurrerer i stor grad om de samme arealene som andre brukere av kystområdene. Det gjenstår også å skape lønnsom drift.

Torskeoppdrett kan dra nytte av erfaringene fra lakseoppdrett. Men er det realistisk at næringen kan vokse bærekraftig?