Doktorgradsforsvar - Master i naturvitenskap Åse Mari Moe

Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom kosthold og forekomsten av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer i data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø7). Totalt deltok 21 083 personer i aldersgruppen 40 år og eldre i Tromsø7. Omtrent 10 000 av disse hadde svart på 90% eller mer på spørreskjemaet om kosthold. Disse svarene er grunnlag for våre analyser.

Vi brukte hierarkisk gruppering av matvariablene, faktoranalyse, treelettransformasjon og utforskende strukturelle ligningsmodeller til å finne kostholdsmønstre. Alle de fire metodene fant et kostholdsmønster med mye søtsaker og kjøtt. Dette kostholdet var vanligere blant de yngre deltagerne. Deltagere med høyt inntak av dette kostholdet var vanligvis mindre fysisk aktive. Et helsebevisst kostholdsmønster ble også funnet med alle metodene. Høyt inntak av dette kostholdet var vanligere for personer med høyere fysisk aktivitet og høyere utdanning.

Sammenhengen mellom kosthold og metabolsk syndrom, inkludert komponentene i definisjonen, ble undersøkt med logistisk regresjon. Komponentene i metabolsk syndrom er økt midjeomkrets, lavt HDL-kolesterolnivå, høyt triglyseridnivå, insulinresistens og høyt blodtrykk. Modeller med og uten kostholdsmønster ble sammenlignet for å undersøke hvor godt mønstrene predikerte metabolsk syndrom og de enkelte komponentene i definisjonen hos deltagerne. Når kostholdsmønsterene ble inkludert i modellene observerte vi at metabolsk syndrom og økt midjeomkrets ble merkbart bedre predikert. Kostholdsmønsteret med mye søtsaker og kjøtt var signifikant assosiert med metabolsk syndrom og økt midjeomkrets. Hos menn var et helsebevisst kostholdsmønster og et mer tradisjonelt kostholdsmønster assosiert med lavere triglyseridnivåer.

Vi brukte også utforskende strukturelle ligningsmodeller for å lage en helhetlig analyse av kostholdsmønster og kjente risikofaktorer for hjerte og karsykdommer. Modellen hadde med analyse av kostholdsmønstre og en medieringsanalyse, hvor overvekt ble brukt som en mediator mellom kosthold og de andre risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I likhet med de logistiske regresjonsmodellene fant vi at et kosthold med mye søtsaker og kjøtt var signifikant assosiert med overvekt. I tillegg var kosthold som inneholdt mye prosessert middag assosiert med overvekt, mens kosthold med mye kake og grøt var assosiert med mindre overvekt. Når vi observerte en direkte effekt av kosthold på overvekt, observerte vi også at dette indirekte påvirket de andre risikofaktorene. Når overvekt var justert for, var det bare HDL-kolesterol og triglyserider som ble direkte påvirket av kosthold.

Overvekt er den risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer som øker mest i både Norge og verden ellers, og som indirekte påvirker både helse og livskvalitet. Å snu denne trenden er viktig for folkehelsen. Våre analyser viser at det er en entydig sammenheng mellom overvekt og kosthold med søtsaker, kjøtt og prosessert middag.