Beredskapsseminaret på ISK: Krisesituasjoner og kunstutstillinger på offentlige museer i Norge: Museumsnøytralitet eller samfunnsberedskap?

Illustrasjons-/bannerbilde for Beredskapsseminaret på ISK: Krisesituasjoner og kunstutstillinger på offentlige museer i Norge: Museumsnøytralitet eller samfunnsberedskap?
Jérémie McGowan

Krisesituasjoner og kunstutstillinger på offentlige museer i Norge: Museumsnøytralitet eller samfunnsberedskap?

– en beredskapsforelesning ved kurator + forsker Charis Gullickson

Bildet er fra sitt-ned-aksjonen på Nasjonalmuseet 9. oktober 2025. Foto: Jannik Abel.

Sammendrag

I 2022 viste Nasjonalmuseet støtte til den globale motstanden mot Russlands fullskalainvasjon ved å projisere et stort ukrainsk flagg på museumsfasaden. To år senere ville likevel ikke museet gjenta den samme gesten ovenfor Gaza, som siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 hadde vært (og fortsatt er) under pågående militære angrep fra Israel med store sivile tap og lidelser. Som svar på en kritikk i Aftenposten, skrev Nasjonalmuseet at museet skal være en arena for kunst, ikke for politiske ytringer. Kanskje var denne uttalelsen litt uheldig da Nasjonalmuseet året etter stilte ut verket Mourning Carpet (After the Ma’a lot School Massacre) av den israelske kunstneren Noa Eshkol (1924–2007). Som det eneste utenlandske bidraget i en utstilling om politisk og aktivistisk kunst, viste verket til sorgen etter det DFLP*-utførte terrorangrepet på en israelsk skole i 1974. Flere tolket kurateringen av Eshkols verk som en støtte til Israel. Igjen måtte derfor Nasjonalmuseet svare på kritikk, som nå også omfattet en ‘sitt-ned-aksjon’ i utstillingsrommet. Denne gangen framhevet museets direktør viktigheten av kunstens ytringsrom og at museet skal være et sted for alle. Nasjonalmuseets ulike behandling av krisesituasjoner som opptar lokalsamfunnet demonstrerer hvor vanskelig det er å opprettholde ideen om museet som en ‘nøytral’ arena. Samtidig er det nettopp ideen om nøytralitet Nasjonalmuseet synes å forfekte i sine uttalelser.    

I mitt bidrag til Beredskapsseminaret, diskuterer jeg museets rolle som samfunnsaktør. Som et motsvar til antagelser eller mål om ‘museumsnøytralitet’, trekker jeg frem kulturlivet i Tromsøs markering av 25 år som vennskapsby med Gaza i 2026, der Nordnorsk Kunstmuseum med andre lokale aktører gikk sammen for å løfte frem og styrke båndene til Gaza. Nordnorsk kunstmuseum bidro i denne sammenheng med to utstillinger – Mother Dough og Folkeskikk – der palestinsk kunst og aktivisme var godt representert. Mens dette initiativet var et tydelig eksempel på noe ganske annet enn ‘museumsnøytralitet’, hvordan ble markeringen, spesielt utstillingene, mottatt av lokalsamfunnet? I presentasjonen min diskuterer jeg også hvordan det felles initiativet museet deltok i kan forstås som samfunnsberedskap.

*Democratic Front for the Liberation of Palestine

Biografi

Charis Gullickson er seniorkurator og FoU-ansvarlig på Nordnorsk Kunstmuseum i Romsa/Tromsø. I sitt doktorgradsprosjekt undersøkte Charis Gullikson offentlige kunstmuseer i Norge som samfunnsaktører. Ut av dette forskningsprosjektet vokste gruppa «Museer er ikke nøytrale / Museat eai leat neutrálat». Gullickson er opptatt av å se og forstå strukturer. Hvis museumsansatte ikke kan identifisere eksisterende strukturelle problemer, kan de heller ikke begynne å løse dem.

Microsoft Teams-møte

Møte-ID: 395 234 457 839 044 1
Passord: yH7jN6VL

Beredskapsseminaret på ISK

høst 2026 / vår 2027

Beredskap mot en rekke eksterne trusler er i høysetet for den norske regjeringens satsning i ‘totalforsvarsåret’ 2026 og overskuelig framtid. Dette gjenspeiles også i UiT Norges arktiske universitets strategi og prioriteringer. I en tid preget av ustabilitet, usikkerhet og økt polarisering inviterer vi til en seminarserie som undersøker rollen kultur, med vekt på kunst, litteratur, medier og språk, spiller i forståelser av, diskusjoner om og utøvelser av beredskap i nord.

Avledet av grunnbetydningen ‘å være beredt’, forstås beredskap som det å være forberedt til håndteringen av uønskede hendelser. Denne forståelsen åpner for måter å bruke ‘beredskap’ som et analytisk begrep i forskning på kulturens estetiske uttrykk og betydning i samfunnet, der tilknyttede termer som beskyttelse, resiliens, toleranse og motstand gjør seg gjeldende. Samtidig er begrepets bruk i dag spesielt knyttet til svært konkrete og praktiske sivile og militære tiltak igangsatt av det offentlige for å beskytte sivilsamfunnet mot krig, terrorangrep, naturkatastrofer og pandemi. I slike kontekster er beredskapens suksess i ulike grader avhengig av sosial konsensus og samarbeidsvillighet. På den positive siden kan beredskap styrke det sosiale samholdet. På den andre siden kan beredskapsbehovet også utnyttes politisk, til utviklingen av mer autoritære styreformer der interessemotsetninger og dissens innad i samfunnet dysses ned eller overstyres av staten.

I den sammenheng spiller kunsten, litteraturen, (den frie) pressen og humaniora, med sine kritiske og analytiske blikk og mangfoldige måter å forstå verden på, en avgjørende rolle i bevaringen av demokrati, menneskeverd og natur. Gjennom analyser og diskusjoner av kunst, litteratur, medier og språk, undersøker Beredskapsseminaret muligheter og problemer knyttet til betydninger og praksiser av beredskap.  

Beredsskapsseminaret arrangeres hver måned på Institutt for språk og kultur – følg oss på www.arcticvoices.space

Velkommen!

Beredskapsseminaret på ISK ledes av Lisbeth P. Wærp, Henning H. Wærp, Charis Gullickson og Ingeborg Høvik.

When: 06.11.26 at 13.15–14.00
Where: SVHUM A3018 og Teams
Location / Campus: Digital, Tromsø
Target group: Employees, Students, Guests, Invited, Unit
Link: Klikk her
Contact: Ingeborg Høvik
Phone: +47 77 64 56 89
E-mail: ingeborg.hovik@uit.no
Add to calendar