Hva lærte norske polarfarere av arktiske urfolk og nordnorske ishavsskippere?
Under overvintringen på Grønland i 1888–89 møtte Fridtjof Nansen inuitter og deres kultur, og forsto at han måtte lære av arktiske urfolk. Han måtte kle seg som dem, lære å lage mat som dem, lære å padle kajakk – og ikke minst lære å kjøre hund. Roald Amundsen gjorde samme erfaringer under sine overvintringer hos netsilikinuittene i Gjøahavn under gjennomseilingen av Nordvestpassasjen i 1903–06.
Tilsvarende var kunnskapen fra ishavsmiljøene svært viktige i utforming av norsk polarlogistikk. Nansen tok kontakt med nordnorske ishavsskippere for å få råd om konstruksjonen av Fram, Amundsen kjøpte Gjøa i Tromsø, og begge rekrutterte mannskap fra ishavsmiljøene.
Utstillingen Snowhow viser noen av forutsetningene for de polare prestasjonene til Nansen og Amundsen, og åpner for refleksjoner om hvordan mye av den norske polare knowhow (snowhow) hviler på kunnskapen til arktiske urfolk og det nordnorske ishavsmiljøet.