autumn 2021
FIL-2033 Sosialfilosofi - 10 stp

Application deadline

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Type of course

Emnet inngår som valg- og fordypningsemne i bachelorgradsprogrammet i filosofi og er, avhengig av pensum- og temavalg, en spesialisering innen fagfeltene politisk filosofi, livsfilosofi eller feministisk filosofi.

Admission requirements

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Course overlap

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

FIL-2027 Sosialfilosofi 10 stp

Course content

Sosialfilosofi tar for seg spørsmål av følgende type: Hva vil det si at mennesket er et «sosialt dyr»? Hvilken rolle spiller sosiale relasjoner for vår evne til å fungere som individer og samfunn, samt vår evne til å danne korrekte eller gode oppfatninger av virkeligheten? Hvordan innvirker sosiale dynamikker og strukturer på vår identitetsdannelse, og hvordan betinges moralske, politiske, samfunnsmessige, kulturelle og epistemiske danningsprosesser av sosiale forhold og institusjoner?

Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende to emneområder:

(1) Sosialepistemologi: Her behandles spørsmål knyttet til mennesket som epistemisk, dvs. som kunnskapsbærende og kunnskapsproduserende subjekt og aktør. Hva er de sosiale, politiske og moralske betingelsene for å være en fullverdig epistemisk aktør og kunnskapsbærer i samfunnslivet? Her kan tema som epistemisk vitnesbyrd, epistemiske strukturer, epistemisk demokrati, gruppeepistemologi og epistemisk urett, spørsmål om gruppers og selskapers status som epistemiske aktører, samt produksjon av kunnskap og innsikt i samfunnslivet generelt stå sentralt.

(2) Sosialkritikk: Her fokuseres emnet kritisk på faktiske forhold og utviklinger i moderne samfunn, herunder politiske, kulturelle, ideologiske, sosioøkonomiske, eller moralske tendenser og dynamikker. Her kan tema som politisk populisme, sosial fremmedgjøring, sosial makt, forringelse av sosiale relasjoner, kulturindustriens utvikling (kunst, film, teater eller også sexindustrien), ekskludering eller marginalisering av minoriteter, rasisme, kjønnsulikhet, eller andre sårbare grupper stå sentralt. Målet med sosialkritikken er ideelt sett å kritisere og endre rådende maktstrukturer i samfunnet.

Pensum: 600-800 sider


Recommended prerequisites

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-0701 Examen philosophicum, Distriktsvarianten, FIL-0702 Examen philosophicum, nettbasert, FIL-0704 Examen philosophicum, nettbasert med samlinger, FIL-1022 Politisk filosofi, FIL-1023 Feministisk filosofi

Objective of the course

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • Forståelse av sentrale emner i sosialepistemologi og sosialkritikk, så som epistemisk urett, epistemiske grupper og gruppedynamikk, epistemisk demokrati, klasse, kjønn, politisk populisme, sosial fremmedgjøring, sosial makt, kulturindustri, samt ekskludering og marginalisering.
  • Inngående kunnskap om og forståelse av utvalgte sentrale teorier og teoritradisjoner, så som kritisk teori og Frankfurterskolen, feministisk teori, diskursetikk, deliberativ teori, talehandlingsteori, eller poststrukturalisme.
  • Kjennskap til ulike metoder i sosialfilosofi, så som bruken av samfunnsvitenskapelige teorier, data og funn, og av hvordan disse metodene skiller seg fra metoder i andre filosofiske disipliner.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Forstå og anvende viktige begreper og distinksjoner i sosial epistemologi, sosial kritikk og relaterte områder.
  • Analysere og reflektere over aktuelle samfunnsproblemer i lys av sosialfilosofiske teorier og begreper.

Kompetanse

Studenten kan:

  • Trekke ut de viktigste sosialfilosofiske begreper og argumenter fra komplekse tekster.
  • Evaluere og kritisk diskutere implikasjonene i et sosialfilosofisk argument eller posisjon.
  • Presentere og i et klart språk formidle argumenter og kritikker av sosialfilosofiske posisjoner.


Language of instruction and examination

Norsk

Teaching methods

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Undervisningen inkluderer studentaktive forelesninger, gruppearbeid, muntlige presentasjoner, skriveøvelser og diskusjoner i plenum.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Assessment

Studenten må innen gitt frist gjennomføre enten et førsteutkast til semesteroppgaven på ca. 2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet, eller gjennomføre, individuelt eller i gruppe, en muntlig presentasjon av tema for semesteroppgaven på bakgrunn av skriftlig materiale (powerpoint eller handout) med formativ tilbakemelding fra faglærer.

Tema og problemstilling for arbeidskravet avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Arbeidskravet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en semesteroppgave på 4000-4800 ord og en skriftlig skoleeksamen på fire timer. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Semesteroppgaven teller 60 % av den samlede karakteren, mens den digitale skoleeksamen teller 40 %. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.


  • Earlier years and semesters for this topic