Oppdaget en verden av jobbmuligheter

Et møte med en fremmed i New York fikk Siv Eli Vuolab til å si opp jobben for å ta en master i urfolksstudier ved UiT. Straks eksamen var ferdig, åpnet det seg en helt ny verden av jobbmuligheter.

– Jeg fikk mange spørsmål om jeg var klar over hva jeg gjorde da jeg sa opp min faste jobb i NRK for å starte på en master i urfolksstudier ved UiT i Tromsø. Jeg hadde jo drømmejobben, fikk brukt utdanningen min, fikk jobbe med tema jeg likte og jeg hadde en stor grad av frihet. Men for meg ble det likevel helt riktig, sier Siv Eli Vuolab.

Ikke planlagt
Med samiske foreldre og en oppvekst i Karasjok, har Vuolab vokst med samisk språk, kultur og identitet. Jobben i NRK Sapmi ble en naturlig forlengelse av interesser og utdanning som journalist, og da hun satte seg på flyet for å reise til New York for å dekke FNs urfolksforum var det nok en dag på jobben. Så traff hun Zenaida fra Venezuela. Tema var FN-møtet var urfolks grunnleggende rettigheter, og den unge, søramerikanske kvinnen var i New York for å protestere på overgrep mot hennes eget folk. Hun fortalte om en blodig kamp for retten til land og vann, om urett og drap og en bestefar som ble banket opp og døde i fanget hennes da han protesterte på at storbønder ville ta jorda fra dem.

– Det ble et sterkt møte, sier Vuolab.

Gjenkjennelig
Historien om Zenaida og familens kamp for retten til land og vann ville ikke slippe taket selv etter at journalisten hadde rapportert hjem og laget sin reportasje.
– Hennes fortelling var ekstrem og personlig, men dessverre ikke unik, og det underliggende budskapet var gjenkjennelig også for meg som same – om urfolk som må kjempe mot storsamfunnet for å beholde retten til land og vann, sier Vuolab. Hun ønsket å lære mer, få dybdekunnskap. Hun fant det hun på masteren i urfolksstudier ved UiT.

Fantastisk miljø
– Det faglige innholdet var veldig godt og relevant, det sosiale læringsmiljøet var fantastisk, sier Vuolab. Pensum var interessant og perspektivene annerledes, som da historien som Christoffers Columbus og oppdagelsen av Amerika ble snudd til da urfolket oppdaget Columbus. Likevel er det møtet med de andre studentene som Karasjok-kvinnen snakker mest om. Studentgruppen kom bokstavelig talt fra hele verden: Kina, Ghana, Canada, Nigeria, Nepal, Tyskland, Spania, Tsjekkia og Sapmi.
– Det er i møtet med andre mennesker at du blir klar over hvem du selv er. Studentgruppen var en utrolig fin miks av nasjonaliteter og bakgrunn, og resultatet ble mange spennende diskusjoner med ulike ståsted, sier Vuolab.

Mange jobber
At masteren skulle føre til jobb, hadde hun så stor tro på at hun sa opp jobben sin for å kunne studere for fullt uten føringer. Underveis i studiene gledet hun seg til å ta i bruk den nye kunnskapen også i jobbsammenheng, og da Sametinget søkte etter rådgiver innen kommunikasjon, var det som om jobben var skreddersydd for henne.
–  Jeg får bruke både ny og gammel kunnskap, jeg får jobbe med problemstillinger som jeg engasjerer meg, og jeg for jobbe i en institusjon som er viktig lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Vuolab. Og nettopp på alle de tre arenaene har hun sett mange jobber hun mener urfolksmasteren passer til.
– Da det ble tid for å se etter jobb, ble jeg overrasket over hvor mange jobber utdannelsen passer inn i, sier Vuolab. En videre karriere innen akademia, er en av veiene hun mener ligger åpen.
– Det er et stort behov for forskning på både samiske- og urfolksspørsmål. Men selv om jeg har sett mange spennende jobbannonser, også internasjonalt, ble Sametinget riktig arena for meg, sier Vuolab.

HVORFOR URFOLKSSTUDIER VED UIT:  
Rett og slett fordi det er et unikt program som kun finnes på UiT. Jeg fattet interesse for urfolkssaker i min tidligere jobb som journalist i NRK Sápmi og det utviklet seg til et sterk ønske om å forstå historiske, politiske og sosiale prosesser i det globale urfolkssamfunnet. Det var avgjørende for meg at masteren ved UiT er internasjonalt og tverrfaglig. Det har gjort at jeg har blitt kjent med og lært masse av studenter fra andre deler av verden. Jeg har også tidligere studert ved UiT i Tromsø, og jeg husket studentmiljøet som både sosialt og aktivt.

BESTE MINNER FRA SELVE STUDIET:  
Det internasjonale aspektet som gjenspeiles både i pensumlista, undervisningsspråket og medstudentenes tilhørighet. Noen av medstudentene mine tilhørte selv et urfolk fra deres respektive hjemland, noe som har gitt verdifull innsikt i ulike perspektiver. Urfolksrettigheter, urfolksperspektiv og selve definisjonen av urfolk kan være både komplisert og kontroversielt. Det å få et innblikk i hvordan situasjonen er for urfolk i andre deler av verden har vært svært givende.

ØYEBLIKKET SOM DEFINERTE KARRIEREVEIEN:
Jeg ble masterstudent ved urfolksstudier høsten 2014, men det var en reportasjetur til New York og FNs urfolksforum i 2011 som ble avgjørende for at jeg ønsket å fordype meg faglig i urfolksrettigheter. Et av temaene som ble tatt opp i FN-møtet var retten til rent vann og mangelen på en så grunnleggende menneskerettighet. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg å møte urfolksrepresentanter fra hele verden som fortvilet fortalte historier om at deres drikkevann og tradisjonelle fiskeområder var forvandlet til giftige, tomme innsjøer på grunn av industri. Jeg møtte og hørte historier om små barn som blir syke av å drikke skittent vann. Mange av de sakene som urfolksrepresentantene tok opp under forumet handler om rettigheter til sine tradisjonelle landområder og vann. Det er en problemstilling som også det samiske samfunnet kjenner godt til. Det lærte meg at urfolk verden  over deler mange av de samme erfaringene og kjemper for de samme rettighetene.

MIN KARRIEREVEI 
SIV ELI VUOLAB (32), opprinnelig fra Karasjok.