Karriereintervju

Brenner fortsatt for faget!

– Da jeg startet på utdannelsen var det med en overbevisning om at barnehagene er en av våre aller viktigste institusjoner. Den oppfatningen blir bare mer og mer styrket etter hvert som jeg har fått erfaring fra den praktiske hverdagen. Og jeg har det samme fokuset på viktigheten av faglig utvikling, mener hun.

Erfaring med gjennomtrekk
Hun har hatt mulighet til å hente erfaring fra flere roller etter at hun endte utdannelsen sin, og tok fatt på den praktiske hverdagen.
– Den første jobben jeg hadde var i en midlertidig barnehage, etablert for å kunne oppfylle målet om full barnehagedekning. Gjennomtrekket ble selvsagt stort, og mulighetene for å bli kjent med ungene ble tilsvarende liten, men perioden var likevel veldig lærerik – med erfaringer som jeg har tatt med meg videre.
– Hvilke erfaringer er det mulig å ta med seg videre når man ikke får anledning til å jobbe langsiktig?
– Jeg lærte veldig mye om tilvenningsprosesser. Barnehagen er tilknytningsarena for de minste barna. Møtet med de voksne og barna i barnehage er barnets første erfaring utenfor hjemmet. Hvordan vi som barnehage møter barn og foresatte, og legger til rette for trygg tilvenning på barnets premisser, er avgjørende for både barns og foreldres videre trivsel i barnehagen.

Levende faglig debatt
I 2010 begynte hun i Bymyra barnehage – først som pedagogisk leder og senere som fagleder.
– Bymyra representerer et rikt mangfold. Siden 2012 har dette vært en flerkulturell barnehage, med 33 nasjonaliteter og 15 ulike språk representert. Barnehagens rolle og posisjon gjør at vi følges med særlig interesse utenfra – både fra fylket og fra Universitetet. Vi er øvingsbarnehage, vi forskes på og vi sees litt ekstra i kortene. Dette synes jeg selv er viktig, fordi dette tvinger oss selv til å holde fokus på de faglige spørsmålene, og til å føre en levende faglig debatt.
Kanskje er hun noe utenom det vanlige – både fordi hun i motsetning til de aller fleste ikke hadde erfaring fra å jobbe som assistent i barnehage før hun tok fatt på studiene, men også fordi hun ikke har opplevd yrkeshverdagen som noen bratt nedtur fra idealene som ofte skapes under utdannelsen.
– Nei, idealene har jeg fortsatt! Jeg mener barnehagene er veldig viktig – både i et livslangt utdanningsløp og i rollen som arena for integrering. Og jeg er blitt enda mer overbevist om at faget vårt trenger å bli gitt en høyere status, og at veien til status er nødt til å gå igjennom bygging av faglig kompetanse, sier hun.
– Hvor ser du deg selv om fem eller ti år?
– Kanskje i en rolle som enhetsleder, fordi jeg synes ledelse er veldig spennende. Og ikke minst føler jeg at jeg har et brennende engasjement for barnehagene.

Hvorfor studiet som barnehagelærer ved UIT:
At jeg valgte Tromsø var kanskje tilfeldig, for jeg hadde ikke tilknytning til byen fra før av. Men jeg var fast bestemt på at jeg ville utdanne meg til å jobbe i barnehage – og allerede i oppstarten av studiet fikk jeg alle de positive bekreftelsene jeg ønsket! Jeg følte at jeg var havnet på rett hylle, med fantastiske lærere, et godt fagmiljø og et ambisiøst og riktig fagfokus! Det var ingen grunn til å se i andre retninger.

Beste minner fra selve studiet:
Jeg har fortsatt veldig gode minner fra alle kollokviegruppene underveis i studiene. Faglige diskurser førte i seg selv til refleksjoner og nye erkjennelser – og faglig utvikling. Jeg ser på dette som like viktig etter at studietiden er tilbakelagt og man praktiserer kunnskapen i et yrke. Faglig diskusjon er viktig for å holde seg bevisst og oppdatert, og dette er faktisk viktig gjennom hele livet!

Min karrierevei
Karine Dahlø Iversen

Øyeblikket som definerte karriereveien:
- Jeg så behovet som barn med særskilte forutsetninger har, og dette bidro til at jeg forsto den viktige rollen barnehagene spiller i samfunnet vårt – og at jeg selv ønsket å bidra her.