Samisk kulturkunnskap gir trygghet for sykepleier og pasient

Han snakker både norsk og samisk. Men det er kun på samisk at Joar Eira Rasdal er sikker på at han får fortalt hvordan han har det.

– Det er tungt å forklare, så det har hendt at jeg bare sier at jeg har litt hodepine når den egentlig er kraftig. Men er det noen som snakker samisk til stede, føler jeg meg mer trygg og åpen. Jeg trenger ikke si så mye, men blir forstått likevel.

Kjeksen står på bordet, det samme gjør kaffekoppene. Joar Eira Rasdal skjenker kaffe fra termosen og forteller om sine mange møter med helsepersonell i Alta, Hammerfest og Tromsø.

– Jeg har norsk far og samisk mor, og snakker begge språk. Det har nok berget meg mange ganger når jeg har trengt hjelp, mener Rasdal. Han er oppvokst med samisk språk og kultur.
– Det samiske ligger meg nærmest, og måten vi samer snakker om våre plager på, er nok ikke like enkel å forstå for norsk helsepersonell. Vi tar mange omveier.

Livet til 47-åringen har også tatt mange omveier. I stua hjemme i Kautokeino forteller mange pokaler om et aktivt liv, før alt plutselig snudde. Han var allsidig i idretten, ble nordnorsk mester i kombinert og hopp, og herjet på fotballbanen for Alta IF, Kautokeino IL og Samelandslaget. Så sprakk ei blodåre i hodet. Rasdal satt i bilen på vei til elgjakt og bilen havnet i grøfta. Rasdal overlevde så vidt, jaktkompisen omkom.

30 år gammel klarte den gjennomtrente idrettsutøveren å trene seg opp igjen og ble rasende god i reinkappkjøring. Så kom epilepsianfall, en blodpropp i hjernen og kreft. Hverdagen ble utfordrende. I det daglige får han hjelp av en assistent, hjemmesykepleier og fysioterapeut.

Den tidligere reinkappkjøreren har beholdt fem reinsdyr. De gir den tidligere så aktive idrettsmannen mening i hverdagen og styrke til å takle smertene – de han helst ikke snakker om.

– Å formidle smerte og ubehag ligger ikke for alle i den samiske kulturen, sier Berit Andersdatter Bongo, sykepleier og tidligere førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet. Hun er på besøk hos Rasdal og forteller om sin forskning på samisk kommunikasjon om helse og sykdom.

– Våre funn viser at samer kommuniserer på en sirkulær, unik måte. Samer snakker ikke om helse og sykdom slik andre gjør det. De «snakker rundt grøten» om helsespørsmål, og det er viktig med god tid i samtalen, sier Andersdatter Bongo. I sitt doktorgradsarbeid «Samer snakker ikke om helse og sykdom» var hovedfunnet i undersøkelsen at samer nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt.
– Det å fokusere på hva en kan fremfor det syke, er en forskjell mellom norsk og samisk sykepleie. «Harde» diagnoser gjelder ikke i like stor grad. Som Florence Nightingale burde vi alle snakke mer om tilstander, mener Berit Andersdatter Bongo.

– Og så er det viktig å huske at selv om pasienten forteller, så trenger ofte helsepersonell tolk for å forstå hva som faktisk blir sagt, sier forskeren.

Joar Eira Rasdal kjenner seg igjen i det Berit Andersdatter Bongo forteller. I hans kultur skal du ikke belaste andre, og i alle fall ikke fremmede, selv om det er en sykepleier som står foran deg. Du skal snakke mer om hva du får til enn hva du ikke får til.
– Jeg kan fortsatt nokså mye, men jeg går langsommere og alt er tyngre enn før, sier han.

Rasdal skjenker i kopp nummer tre og forteller om møter han selv har hatt med helsevesenet. Han er enig med Andersdatter Bongo om at den tause og indirekte forståelsen av plager ikke alltid er lett å forholde seg til.
– Stikkordet er «Humadit vuohkkasit» – å snakke sammen på en god og passende måte, sier forskeren.
Joar Eira Rasdal nikker enig.

– Jeg forteller mest om hva jeg klarer og ikke hva som feiler meg, sier Rasdal. For han er det viktig at hjelperne forstår hva han egentlig forteller, at de har innsikt i kulturen hans. For eksempel at joik er viktig.
– Jeg har mange joiker på mobilen, og de brukes ofte på sykehuset når jeg trenger styrke, forteller 47-åringen.
– Joik er kjempeviktig! sier forskeren, og legger til:

– Folk joiker ut sin sorg, sin glede og er en del av kommunikasjonsformen. Å forstå joikens kraft ligger iboende i den samiske kulturen.

Ordene vandrer over kaffekoppene, over bordet. I den sorte skinnsofaen sitter også virksomhetsleder for hjemmesykepleien i Kautokeino kommune, Johan Turi. Han har jobbet innen flere felt av kommunens helsetjeneste, inkludert ambulansetjenesten, og erfaringen er at kulturell forståelse er veldig viktig.
– Når du skal besøke en bruker eller en pasient og spør «hvordan går det?», kommer du ofte ikke til bunns i problemene før en kaffekjele er tømt, sier han.

Termosen nærmer seg tom. Joar Eira Rasdal sjekker klokka, og ser at fysioterapitimen nærmer seg. Han trenger litt tid til å forberede seg, og sender en melding til assistenten som skal kjøre ham til behandlingen. Han gleder seg over at den nordsamiske befolkningen snart kan få et bedre helsetilbud, at UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole starter en samisk sykepleierutdanning i januar 2021, med ekstra fokus på samisk språk og kulturforståelse. Det tror han kan føre til flere gode møter med norsk helsevesen.

– Det å bli møtt med forståelse og respekt er viktig, mener Rasdal og forteller om det han omtaler som et rart og godt møte med en lege kort tid etter en kreftoperasjon. Den norske legen undret seg over at han ikke hadde smerter etter inngrepet og lurte på om han hadde vært i kontakt med hjelpere, de som ingen snakker høyt om, men som er en del av den tause omsorgen i samisk kultur.

– Legen spurte om noen hadde lest for meg. Jeg svarte at min mor kjenner flere, så det kunne godt være. Det var virkelig rart å snakke med ham om det, men også fint at det ble sett på som naturlig – at han forstod at det er en del av vår kultur, sier Rasdal.

Sykepleier Berit Andersdatter Bongo er glad for den nye sykepleierutdanningen med fokus på samisk kulturforståelse og urfolkperspektiv. – Da kan et likeverdig helsetilbud omsider bli en realitet, sier hun.

Joar Eira Rasdal føler seg tryggere når det er samiske sykepleiere som hjelper ham. – Jeg trenger ikke å si så mye, men blir forstått likevel.

Berit Andersdatter Bongo er innom for stell og skifte av stomipose for Joar Eira Rasdal.

«Livet er ikke så enkelt», kan bety noe langt mer. Å ta seg tid til å tolke hva som sies, er viktig. Ja og nei-spørsmål fungerer ikke alltid like godt i samiske miljø.

Joar Eira Rasdal har igjen fem reinsdyr som bidrar til å gi ham styrke og takle smerter. Han har alltid bestefarens råd i bakhodet når han skal til reingjerdet: «Ha alltid med lasso, belte og kniv». – De gangene jeg har glemt en av delene, har jeg alltid fått angre på det, sier han og ler.

– Det vil være et stort behov for denne kompetansen, uansett hvilke samiske områder sykepleierne velger å bosette seg i. Jeg ser for meg at utdanningen på sikt vil være nyttig i hele Sápmi, sier Kent Ailo Hætta, kommunalleder for helse- og omsorgsenheten i Kautokeino.

I denne artikkelen, kan du lese hva en pasient, en sykepleier og en virksomhetsleder i Kautokeino tenker om det nye sykepleiestudiet som gir spesialkompetanse i samisk språk og kultur.

Tekst: Ann-Mari Gregersen og Stig Brøndbo