I denne studieretningen lærer du hvordan bygningskroppen og byggets tekniske installasjoner påvirker energibruken og innemiljøet. Du får også kunnskaper om brann, drift og vedlikehold og klimatilpasning av bygg.
Bachelorgrad eller tilsvarende i ingeniørfag innen bygg/anlegg, husbyggingsteknikk, konstruksjonsteknikk eller VVS-/energiteknikk Søkere med andre fagkombinasjoner (energi og miljø, brann, etc.) vurderes særskilt.
Forskrift om opptak til studier ved UiT sier For å bli tatt opp til et mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang stilles det krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang.
For studieretningen integrert bygningsteknologi gjelder kravet om faglig fordypning innen fagområdene bygg/anlegg, husbyggingsteknikk, konstruksjonsteknikk eller VVS-/energiteknikk. Søkere med andre fordypninger kan gis opptak etter særskilt vurdering.
I tillegg er det krav om grunnleggende kunnskaper på
- 25 studiepoeng innen matematikk (tilsv. Matematikk1, 2 og 3)
- 5 studiepoeng i statistikk/sannsynlighetsregning
- 7,5 studiepoeng fysikk i hht. rammeplanen for Bachelor i ingeniørfag.
Kravet til fysikk kan dekkes av 7,5 studiepoeng i fysikk, bygningsfysikk, fluidmekanikk, termodynamikk og/eller fasthetslære.
Om du ikke har nok matematikk og/eller fysikk for å kvalifisere til siv.ing/master i teknologi, kan du ta ett av disse emnene i første semester ved UiT i Narvik: TEK-2800 Matematikk 3 (5 stp) og/eller TEK-2801 Fysikk 2 (5 ects). Informasjon om søking og opptak.
Program description
Studiet legger vekt på prosjektering, forvaltning og drift av bygninger, samt energibruk og inneklima. Gjennom studiet får du kunnskap om byggetekniske og installasjonstekniske fagområder samt om forvaltning av bygninger. Studiet gir også god innsikt i prosjektarbeid og ledelse innenfor byggeteknikk, VVS og energiteknikk, brannteknikk, innemiljø og enøk. Integrert Bygningsteknologi gir kunnskap om samspillet mellom byggetekniske og installasjonstekniske fagområder, samt forvaltning drift og vedlikehold av bygninger. Emnesammensetningen er slik at studentene får en passende mengde grunnlagsemner og spesialemner.
For å kunne forstå en byggeprosess, være i stand til å analysere og løse problemstillinger, samt lede og koordinere ulike prosjekter, er det nødvendig med god kompetanse om de fagområder, grensesnitt og mekanismer som har betydning for dette. Integrert Bygningsteknologi (IB) gir deg en helhetsforståelse for byggeprosess, rehabilitering, renovering og ombyggingsprosjekter, samt drift og vedlikehold. Det fokuseres i stor grad på tekniske løsninger for å oppnå godt inneklima og lavt energibruk.
Som master/sivilingeniør innen integrert bygningsteknologi vil du ta del i fremtiden ved å utvikle bygg og infrastruktur som setter klima, miljø og bærekraft høyt.
Learning outcomes
Detaljert læringsutbyttebeskrivelse finner du i gjeldende studieplan.
Job prospectives
• Prosjektering og prosjektledelse hos rådgivende ingeniørfirmaer og entreprenører innenfor byggeteknikk, VVS, energiteknikk, innemiljø eller VA-teknologi
• Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg
• Planlegging, drift og vedlikehold av VA-anlegg
• Forskning og utvikling
• Offentlig drift og forvaltning
Typiske arbeidstitler for tidligere studenter er:
• Prosjektingeniør
• Prosjektleder
• Konsulent
• Rådgiver
• Byggeleder
• Saksbehandler
Gradsnavn
Master i teknologi, bygg og miljøAccess to further studies
Kvalifiserer for opptak til PhD-studier.
Language of instruction
Hovedspråket i studiet er norsk, men enkelte emner gjennomføres i sin helhet på engelsk (både undervisning og eksamen).
Teaching and assessment
Undervisning:
Studiet bruker blokkbasert undervisning. Det betyr at det undervises i ett emne pr. uke.
Hvert semester er delt inn i to terminer på 15 stp. Én termin = 9 uker. Et typisk emne på 5 stp har to tildelte undervisningsuker.
I tillegg til seks undervisningsuker pr. termin, er det to selvstudieuker og en eksamensuke i hver termin.
Vurderingsformer
Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved vurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen benyttes ofte obligatoriske innleveringer/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren, eller som arbeidskrav. Enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon.
Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.
Det jobbes kontinuerlig med å etablere internasjonale studentutvekslingsavtaler. Listen under avtaler er dynamisk og kan endres