Kvenfolkets dag feires 16. mars med debatt, musikk, taler og kake på kafe Tamsøy UiT Campus Alta!
Sted: Kafe Tamsøy UiT campus Alta
09–11: Åpent seminar som en del av UiTs markering av Kvenfolkets dag.
09.00-10.00: Mulighetene for kvensk tilhørighet i et flerkulturelt samfunn. Foredragsholder: Førsteamanuensis Elisabeth Stubberud, NTNU
10:15 - Debatt om behovet i det kvenske samfunnet, hvordan UiT kan bidra og hva som må til for at UiT skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar og sin forpliktelse gjennom Eallju – Drivkaft i nord 2022-2030. Deltakerer: Kathrine Tveiterås fra UiTs ledelse, Kaisa Nicolaysen Sundelin fra Kvääninuoret, leder Norske kveners forbund Kai Petter Johansen og Ketil Zachariassen fra UiT. Ledes av viserektor Bente Haug
12:00 - Hovedmarkering Kvenfolkets dag med kulturelt innslag, taler, kaffe og kake.
Strømmes på Altaposten og Ruijan Kaiku
Tale ved leder i Norske kveners forbund Kai Petter Johansen.
Tale ved pro-rektor Kathrine Tveiterås
Kulturelt innslag v/ Andreas Fliflet
Astrid Serine Hoel fra Kvääniteatteri framfører TRE I ÈN er et utdrag fra forestillingen NÄKYMÄTÖN KANSA – DET USYNLIGE FOLKET.
12:45 - Litteratursamtale. Silje Solheim Karlsen fra UiT bokbader forfatteren Ingeborg Arvola som vant årets Bragepris (2022).
Arvola vinner midt i en tid der den langvarige fornorskningspolitkken her til lands er under lupen hos en stortingsnedsatt kommisjon, og der forskning viser at de fleste nordmenn i dag ikke en gang har hørt om det kvenske folket. Paradoksalet er at boken hennes, «Kniven i ilden», løfter fram nettopp den kvenske kulturen. VG har omtalt boken hennes som «Vidunderlig og storslagen» og trillet terningen til en sekser. Dagbladets og Altapostens terning landet på en femmer.
Boken er første i en historisk trilogi som har fått tittelen Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. I boken blir leseren, ifølge juryskildringen, kjent med Brita Caisa Seipajärvi, som i 1859 setter kursen mot Pykeä/Bugøynes sammen med sine to sønner, som både er født utenfor ekteskap og med forskjellige fedre. Det skjer i en tid der den slags var alt annet enn akseptert. Hovedpersonen topper det hele med det ulovlige og lidenskapelige kjærlighetsforholdet til Mikkel Aska, som er en gift mann.
Brageprisen en norsk litteraturpris som fra 1992 er delt ut årlig av stiftelsen Den norske bokprisen, ifølge wikipedia. Prisen har som formål å hedre ny, norsk litteratur. Blant de tidligere skjønnlitterære vinnere finner vi kjente forfatternavn som Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten, Lars Saabye Christensen, Karl Ove Knausgård og Jon Fosse, for å nevne noen.
Andreas Fliflet er en norsk musiker (bass og sag) og komponist. Han er utdannet ved Berklee College of Music og New England Conservatory i Boston, der han fikk lære fra Paul Bley, George Russell og Dave Holland. Med base i Hammerfest etablerte han i 1994 bandet LINK med Sverre Gjørvad og Tor Egil Braseth som blant annet gjorde det bra ved Barentsjazz 2006. Han leder ellers lydprosjektet Jienat som har flere plateutgivelser. Fliflet har representert Norge i Nordkalottmesterskapet i sagspill (fjerdeplass, 2003).
Om forestillinga:
Lukk øynene og tenk på en kven. Hva ser du? Mange vil si ingenting.
Fire unge kvener møtes. De fra forskjellige steder i landet. De kjenner på en identitet til noe
som er usynlig. Sammen begynner de på en scenisk leteaksjon etter det usynlige folket. Det
dukker opp historier, hemmeligheter og et stort tomrom. Hva skal de fylle det med? De
bestemmer seg for å selv bestemme hva det kvenske tomrommet skal være fylt med.
NÄKYMÄTÖN KANSA – DET USYNLIGE FOLKET er en ærlig samtale om nordlig identitet. En
forestilling om tvil, undring og en yogaball. Forestillingen er skrevet av Teodor Janson og Frank Jørstad.
Framføres av skuespiller Astrid Serine Hoel.
Astrid Serine Hoel jobber som danser, skuespiller og koreograf for ulike teatre og
produksjonsselskaper, i tillegg til å produsere egne forestillinger. Fra 2023 er hun ansatt som
skuespiller og danser i Kvääniteatteri.
Varighet: 10 minutter
Språk: Norsk og kvensk