Krekling (Empetrum nigrum) er en lyngplante i den norske floraen og er vanlig  i mange habitater som hei- og myrområder, på høyfjell og i gran- og furuskog. I takt med klimaendringene har krekling stadig blitt vanligere. Dens økende utbredelse fortrenger andre planter hjemmehørende i den norske floraen, alt fra urter, bærplanter og gress til lav. Dette fører til en nedgang i biologisk mangfold, og til forringelse av områders verdi som beiteområde for både tamme og ville dyr (les mer om dette her).

Krekling fortrenger andre planter blant annet gjennom å produsere giftstoffer, eksempelvis Batatasin-III, som hindrer spiring og vekst hos en rekke plantearter. Selv visne blad av krekling inneholder rikelig av Batatasin-III. Over tid kan de visne bladene hope seg opp i jorden å forårsake at den blir ufruktbar. De kan også fraktes av vinden til nabohabitater der de så påvirker vekstforholdene for andre planter. Når krekling nå øker i sin utbredelse vil den også øke sin påvirkning i økosystemene.

I dette opplegget får elevene mulighet til å selv utforske den toksiske effekten av krekling gjennom et enkelt eksperiment som tester veksten av salat-spirer i jord med og uten blad av krekling. Aktiviteten omfatter to arbeidsøkter med noen dagers mellomrom:

Arbeidsøkt 1 (90 min) - Innføring til temaet og oppsett av eksperimentet med salat-spirene.

Arbeidsøkt 2 etter noen dager (60-90 min) – Måling av størrelsen av salat-spirene, samt analyse og tolkning av resultatene fra eksperimentet.

Aktiviteten tilbys først og fremst om vår og tidlig høst. Den kan gjennomføres enten på skolen eller ved UiT campus Tromsø. Aktiviteten kan kombineres med en liten feltarbeid overfor UiT, hvor elevene kartlegger plantemangfold av lynvegetasjon med og uten krekling.

Aktiviteten er først og fremst utviklet for klasser i naturfag og biologi, men opplegget kan tilpasses ulike nivå, og berører deler av følgende kompetansemål:

Naturfag etter 7.trinn

• stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn
• gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

Naturfag etter 10.trinn

• stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
• analysere og bruke innsamlede data til å lage forklaringer, drøfte forklaringene i lys av relevant teori og vurdere kvaliteten på egne og andres undersøkelser
• utforske sammenhenger mellom abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem og diskutere hvordan energi og materie omdannes i kretsløp

Naturfag VG1

• gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold

Biologi 1

• planlegge og gjennomføre undersøkelser, samle, behandle og tolke data, og presentere resultat og funn
• utforske abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem, drøfte sammenhenger som forklarer det biologiske mangfoldet og reflekter over naturens egenverdi
• utforske hvilke konsekvenser endringer i klima og arealutnytting kan ha for det biologiske mangfoldet

Biologi 2

• utforske ei biologisk problemstilling, analysere innsamlede data, argumentere for valg av metoder og drøfte resultat og funn
• utforske faktorer som regulerer vekst i og størrelse på populasjoner, samt drøfte interessekonflikter rundt forvaltning av populasjoner