– Er kvinnesykdommer mindre viktige?
Natasa Skalko-Basnet og Gøril Eide Flaten ved UiT synes det er for ille at forskning på vaginale sykdommer må finansieres ved salg av fastelavnsris. – Kvinnehelse blir ikke prioritert når forskningspenger deles ut, sier Eide Flaten. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Det er kvinnedagen, men førsteamanuensis Gøril Eide Flaten og professor Natasa Skalko-Basnet ved Institutt for farmasi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, mener kvinnekampen fortsatt har en lang vei å gå.
De forteller nemlig at på verdensbasis oppstår 357 millioner nye vaginale infeksjoner hvert år, i tillegg til tilbakefall etter utilfredsstillende behandling, men det finnes ikke gode legemidler. Vaginale infeksjoner blir heller ikke prioritert når forskningsmidler deles ut.
Ikke penger til å lage legemiddel
– Hvorfor er det så vanskelig å få finansiering til prosjekter som fokuserer på vaginal terapi? Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer ansees som mindre viktige? spør Eide Flaten og forteller at vaginale sykdommer i verste fall kan føre til spontanabort, prematur fødsel, utvikling av andre infeksjoner og kreft, samt at kvinnene får økt mottakelighet for seksuelt overførbare sykdommer, som for eksempel HIV.
Og det verste av alt: forskningsgruppen til Skalko-Basnet har kunnskapen og mulighet for å lage et effektivt legemiddel, men finansieringen uteblir.
Salg av fastelavnsris finansierer forskningen
– Fire ganger har jeg søkt Helse Nord om penger, men fått avslag alle gangene, sier Skalko-Basnet og forteller at de ved UiT har fått finansiert et PhD-prosjekt om vaginal kvinnehelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening via salg av 40.000 fastelavnsris.
– Står vi der at forskning for å fremme bedre behandling av vaginale infeksjoner er utelukkende avhengig av sanitetskvinnenes salg av fastelavnsris og maiblomster?
Medisinene gir tilbakefall
I dag må kvinner som får vaginale infeksjoner ta tabletter eller vaginale kremer til lokal behandling. Men problemet er at kremen ikke egner seg til å smøres i skjeden, og 7 av 10 kvinner får tilbakefall. De vaginale tablettene som skal føres opp i skjeden er store og fører til at mange føler ubehag, og det er restriksjoner for bruk hos gravide.
– Det burde være soleklart at vi ikke kan si oss fornøyd med en slik behandling, så her må det gjøres en innsats, sier Eide Flaten.
Drømmen til Eide Flaten og Skalko-Basnet er å få laget en mer pasientvennlig nanomedisin som fester seg i vaginalslimhinnen.
– Dette vil få ned doseringsmengden, og også gi mindre bivirkninger, forteller Skalko-Basnet.
Les om geleen her: Vaginal nyvinning
Fjerner kjønnssykdom for alltid
Hun har sammen med sin forskningsgruppe laget en egnet vaginalgelé, men mangler penger til å sluttføre prosjektet.
– Vi har forsket frem en spesiell gelé som skal smøres direkte i vagina, og som holder seg der i 24 timer.
En rekke eksisterende og nye virkestoffer kan tilsettes geleen slik at den kan anvendes mot mange sykdommer og infeksjoner.
– Geleen gir ingen bivirkninger og fjerner kjønnssykdommen en gang for alle. Du får ikke tilbakefall, og geleen er ikke farlig for gravide, poengterer Skalko-Basnet.
– Kunnskapen og ekspertisen finnes, men de eneste som forstår viktigheten av å finansiere slike prosjekter er altså Norske Kvinners sanitetsforening som gjennom 100 år har finansiert forskning på kvinnehelse gjennom salg av fastelavnsris, sier Eide Flaten oppgitt.
Les også: Jenter er dobbelt så utsatt for klamydia som gutter