Pippi hjelper truet språk
 |
| Jobben med å oversette Pippi til kildinsamisk avslørte av de 30 år gamle ordbøkene som finnes ikke er gode nok. Resultatet ble en ny ordbok, hvor Elisabeth Scheller ved UiT Norges arktiske universitet ledet redaksjonskomiteen etter at forfatter Aleksandra Antonova døde i fjor høst. Foto: Stig Brøndbo |
I dag er det knapt 100 mennesker som bruker kildinsamisk som sitt hverdagsspråk.
– Men interessen for å lære seg kildinsamisk er økende blant unge mennesker, og da trenger språket både bøker og ordbøker, sier doktorgradsstudent ved Institutt for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Elisabeth Scheller. Hun har jobbet med det kolasamiske minoritetsspråket siden 2003 og var redaktør da tre bøker om Pippi Langstrømpe ble samlet mellom to permer og gitt ut på kildinsamisk i mai fjor.
Pippi - Tār'enč
 |
| Sånn ser det ut når Pippi skal invitere sine venner til bursdag. Tullespråket som Pippi brukte er tatt vare på i oversettelsen. |
Pippi fikk det navnet Tār'enč Kukes'suchchk og ble oversatt til kildinsamisk av forfatter, poet, lærer, språkaktivist og skaperen av det kildinsamiske alfabetet, Aleksandra Antonova. Hun er også forfatter av den nye kildinsamsisk – russiske ordboken: «Saam’ – Ruušš Saann’ näkhkh’k».
– Aleksandra har betydd utrolig mye for å utvikle og holde det kildinsamiske språket levende, sier Scheller. En gang ble minoritetsspråket snakket over hele Kolahalvøya, men i dag er det stort sett bare i og rundt byen Lovozero at språket blir aktivt brukt. Her bodde Antonova, her fikk hun språket inn som fag i skolen igjen på 70-tallet, og her jobbet hun i mange år med å samle mange av de rundt 7500 oppslagsordene som er samlet i ordboken.
God mottakelse
Mottakelsen av Pippi-triologien var svært god den kom ut våren 2014. Men unge mennesker som ønsket å lese Pippi på kildinsamisk strevde med gamle ordbøker. Arbeidet med oversettelsen viste at de 30 år gamle kildinsamiske ordbøkene ikke dekker hverdagsspråket i dagens språkdrakt.
– Selv om kildinsamisk har et ungt skriftspråk, er ikke de 30 år gamle ordbøkene dekkende for å kunne lese ei bok som Pippi. De gamle bøkene fokuserer ikke på praktisk bruk av språket og mangler ord som er i bruk i dag. Derfor var det viktig at den nye ordboken kom nå, mens de få aktive kildinsamiske språkbrukerne fortsatt lever, sier Scheller. I den nye ordboken er det tatt med flere eksempler fra Pippi for å forklare bøyning av ordene og for å vise praktisk bruk av språket.
Nettversjon
Årets utgave av ordboken tar for seg ord og oversettelser mellom kildinsamisk og russisk. Til neste år kommer del to, russisk – kildinsamisk.
 |
| Den nye ordboken inneholder ord, bøyingsformer og setninger hentet fra Pippi for å vise hvordan grammatikken fungerer. |
– Denne blir viktig for å få russiskspråklig samisk ungdom til å ta i bruk kildinsamisk både muntlig og skriftlig, for eksempel når de kommuniserer på sosiale medier, sier Scheller. Fordi også den unge generasjonen kildinsamer foretrekker Internett som arbeidsverktøy, jobber Scheller og det språkteknologiske miljøet Gieallatekno ved UiT Norges arktiske universitet nå med å få til en nettversjon av ordboken. Her blir det også lydspor med opptak av hvordan språket snakkes i dag.
Spleiselag
Som da Pippi ble gitt ut i fjor, er ordboken et resultat av mye frivillig arbeid fra språkidealister i Norge og Russland, samt et norsk-russisk spleiselag mellom Barentssekretariatet, Giellatekno, Institutt for språkvitenskap og Senter for samiske studier ved UiT, Urfolkssenteret i Murmansk (GOBU), Murmansk fylke, Murmansk fylkesregjering og Kolasamenes forbund.
