Samarbeider om mage- tarmsykdommer
Professor Jon Florholmen leder forskningsgruppen "Gastroenterologi og ernæring". Sammen med 17 kolleger forsker han på mage-tarmsykdommer knyttet til feilernæring.
Av: Gunnar Graff
 |
| Gastroenterologi og ernæring er en av 16 forskningsgrupper ved Institutt for klinisk medisin. Det forskes blant annet på sykelig overvekt og magesår. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
- Forskningsgruppen vår holder for tiden på med seks forskningsprosjekter, hver med flere delprosjekter. Alle de seks hovedområdene gruppen forsker på benytter det som i dag kalles "translasjonsforskning" og som betegner forskningsmessig samarbeid og kunnskapsmessig integrasjon mellom klinisk kunnskap og forskning og grunnleggende biologisk kunnskap fra basalforskningen. Det er særlig de molekylærbiologiske områdene immunologi og mikrobiologi som representerer den grunnleggende biologiske kunnskapen og forskningen for vår forskningsgruppe, forteller professor Jon Florholmen.
- Allerede på 70-tallet var biokjemiske forhold tatt med i både klinikken og i den kliniske forskningen. Vi prøvde å se på hormoner som en mulig faktor i de sykdomsbildene vi fant hos våre pasienter. I dag har molekylærbiologien gitt oss et mye bedre utgangspunkt for å kunne forstå sentrale mekanismer for en rekke gastrointensinale lidelser. Jeg tenker da spesielt på den økte kunnskapen vi i de siste ti-år har fått innen immunologi og mikrobiologi. Jeg må si at det er der framtida ligger, sier professor Florholmen videre.
Derfor driver forskerne utstrakt basalforskning innen disse to fagfelt, med utgangspunkt i kliniske problemstillinger, altså det som kalles translasjonsforskning. Dette krever også samarbeid med andre forskere i og utenfor UiT.
Inflammatoriske tarmsykdommer
Det første forskningsprosjektet tar utgangspunkt i inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Dette er kroniske lidelser som invalidiserer pasientene.
- Internasjonal forskning har påvist at de molekyler som er med på å ødelegge tarmen kommer fra immunsystemet vårt. Dette har ført til introduksjon av biologisk behandling med antistoffer mot de molekylene som virker destruktive. Dette prosjektet har avdekket flere molekyler som knyttes til alvorlige forløp av sykdommen og derved potensielle terapeutiske angrepspunkter. Prosjektet er evaluert som pionerarbeide og har fått høy vitenskapelig score fra en internasjonal komite, forteller professor Florholmen
Den første PhD-graden fra dette prosjektet kom i 2007, mens flere er i gang på PhD- og post.doc.-nivå. For tiden settes fokus mot årsakssammenhenger hvor hypotesen er at sykdommen skyldes en ”overreaksjon” mot normale tarmbakterier.
- Men det er mye vi ennå ikke vet, så dette er derfor fortsatt et viktig forskningsfelt, forteller professor Florholmen videre.
Hepatitt C - en ny folkesykdom?
Det andre hovedprosjektet dreier seg om hepatitt C, en leversykdom som er forårsaket av virus. Det er i utgangspunktet en uskyldig sykdom, men som etter et antall år, ubehandlet, kan gå over til en alvorlig leversvikt og leverdød, hos enkelte.
- At noen blir alvorlig syke av hepatitt C, andre ikke, tror vi skyldes vår immunrespons. Derfor er det nå tungt immunologiske prosjekt inne i denne forskningen. Det viser seg at hepatitt C-viruset har en egen evne til å bli resistent mot allslags behandling og derfor samarbeider vi også med mikrobiologene ved fakultetet for å få mer kunnskap om resistensutviklingen hos viruset, sier Florholmen.
Kunnskapen om hepatitt C er relativt ny. Først i 1989 ble viruset identifisert. Året etter, i 1990, startet man opp forskning her nord på denne sykdommen. Ifølge Florholmen har man kartlagt så mange pasienter som mulig i Nord-Norge og laget en mal for hvordan de kan utredes og behandles. Førsteamanuensis Magnhild Gangsøy Kristiansen ved Nordlandssykehuset tok doktorgrad basert på denne forskningen sommeren 2010.
Sykelig overvekt
Det tredje prosjektet dreier seg om sykelig overvekt, altså overvekt som gir sykdom. Det er nemlig ikke alle overvektige som får alvorlige komplikasjoner, slik som hjertekarsykdom og diabetes, forteller professor Florholmen.
- Vi arbeider ut fra to hypoteser om hvilke faktorer som kan gi komplikasjoner: forstyrrelser i fettmetabolismen og at sykelig overvekt skyldes en immunologisk mediert sykdom. Vi tror at fettmetabolismen i kroppen kan ha en betydning her. Hvis leveren ikke klarer å fjerne fettet fra blodet raskt nok etter et måltid, tror vi at dette kan være skadelig. Siste års forskning har satt fokus på at fettvevet, som produserer store mengder cytokiner, kan bidra til ulike komplikasjoner ved sykelig overvekt. Arbeidshypotesen er at hvis du har mye fettceller, har du også mye cytokiner i kroppen, noe som igjen kan trigge hele immunapparatet, med utvikling av ulike lidelser som resultat. Derfor er immunologer sterkt inne i denne delen av forskningsprosjektet.
I Nord-Norge har man om lag 2400 personer med sykelig overvekt, og Florholmen mener det ville være et feilgrep å tilby fedmeoperasjon til alle disse, siden de ikke er syke ennå.
- Vi ønsker derfor i dette forskningsprosjektet å se om vi på et tidlig tidspunkt, før komplikasjonene inntrer, kan finne markører for utvikling av komplikasjoner og ut fra dette foreta strategiske terapivalg for dem som er mest utsatt for å få en alvorlig sykdom, forklarer han.
 |
| Her er store deler av forskningsgruppen "Gastroenterologi og enrnæring" samlet. Fremre rekke fra venstre: Eyvind J. Paulssen, Renathe Rismo, Trine Olsen og Hege Kileng. Bakerste rekke: Jan Magnus Kvamme, Guanglin Cui, Maria Larsen, Odd Sverre Moen, Jon Florholmen, Line Wilsgård, Rasmus Goll og Marian Remijn. (Foto: E. Paulssen) |
Fruktose er ikke ufarlig
Det fjerde prosjektet gjelder fruktose, det nye, populære sukkeret tilsatt i mange matvarer. Sukkerforbruket i den vestlige verden er svært høyt, og i USA startet de med å erstatte vanlig sukker med fruktsukker, fruktose. Dette sukkeret omsettes nemlig i kroppen på en annen måte enn druesukker, og belaster derfor ikke insulinbalansen i kroppen, noe som har betydning for sukkersyke. Bruken av fruktose har også spredd seg til oss, og næringsmiddelindustrien bruker i dag mye fruktsukker som søtningsmiddel.
- Utover på 1980-tallet begynte vi å få en økning i pasienter som reagerte på mat, og det viste seg at det spesielt var fruktose de reagerte på. Vanlig sukker (sukrose) består av to enkle sukkermolekyler, nemlig druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose). Interessant nok reagerer kroppen mildere på fruktsukkeret når det kommer som en del av vanlig sukker, forteller Florholmen.
Han viser til at den sterke økningen i mageplager, slik som irritert/overfølsom tarm, nå finnes i 20-35 % av befolkningen og er kommet parallelt med økningen i forbruket av fruktose. Noen mener også at fedmeepidemien henger sammen med dette økte forbruket.
- Det pågår nå en multisenterundersøkelse i Nord-Norge om fruktose som årsak til irritert tarm og som ledes fra Mo i Rana. Dette prosjektet har også en immunologisk forankring. Man vil undersøke om det er tarmens immunapparat som ”overreagerer” på fruktose og eventuelt andre matvarer.
Gir magesårbakterien også kreft?
Det femte prosjektet dreier seg om magesårsbakterien Helicobacter pylori. Ved siden av at denne bakterien kan gi magesår, mistenker man at den også kan gi kreft i magesekken. Selv om bakterien er ganske utbredt, er det ikke alle som har bakterien, som får magesår eller magekreft.
- Vår hypotese er at immunologiske mekanismer kan forklare både utvikling av magesår og magekreft. I et doktorgradsarbeid fra 2007 beskrev man immunologiske mekanismer bak utviklingen av magesår. Et nystartet prosjekt belyser om pasienter, med magesårbakterier som er resistente mot behandling, kan utvikle et immunavvik som øker risikoen for kreftutvikling. Dette kan gi ny kunnskap som grunnlag for framtidige behandlingsstrategier, mener Florholmen.
Kreft i tykktarmen
Det sjette forskningsprosjektet dreier seg om kreft i tykktarmen. Prosjektet beskriver hvorledes immunapparatet både kan arbeide mot kreftutvikling, men også kan endre seg radikalt til å fremme vekst av svulster.
- Dette er et forskningsprosjekt som allerede har generert mange originalartikler og reviewartikler i internasjonale tidsskrifter. Av spesiell interesse er at dette prosjektet har etablert et samarbeid med et kinesisk universitet siden tykktarmskreft er et meget stort problem i Kina, sier Florholmen.
Tykktarmskreft er en av de kreftformene som øker mest i Norge. Mange har polypper i tarmen.
- Vi vet at hos noen personer utvikler disse seg til å bli kreft, men hvem er det som får det? Økt forståelse av de komplekse mekanismene som påvirker utviklingen av tykktarmskreft, har helt klare profylaktiske og terapeutiske implikasjoner for denne kreftformen. Det er dette vi ønsker å få vite noe mer om, sier professor Florholmen.
Nasjonalt og internasjonalt samarbeid
Forskningsgruppen "Gastroenterologi og enrnæring" består av totalt 18 personer hvor professorene Jon Florholmen og Eyvind J. Paulssen, førsteamanuensis Magnhild Gangsøy Kristiansen, førsteamanuensis Rasmus Goll, og avdelingsingeniør Ingrid Christiansen samt to forskerlinjestudenter er tilknyttet Institutt for klinisk medisin, mens de øvrige har tilknytning til sykehusene Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset i Bodø, Helgelandssykehuset i Rana og Ringerike sykehus. Videre har man gjensidig samarbeidspartnere med nasjonale og internasjonale forskningsgrupper. Forskningen er i hovedsak lokalisert til et laboratorium ved IKM og ett ved UNN.
|
Det helsevitenskapelige fakultet har endret sin administrative struktur fra å ha avdelinger under hvert institutt til at instituttet nå består av en eller flere forskningsgrupper. I den forbindelse vil vi framover presentere samtlige forskningsgrupper på fakultetet. |
