Ryddigere samedebatt, men...

21.03.12

De hatske innleggene rettet mot samer på avisenes nettsider har blitt færre etter at flere medieaktører stengte muligheten for anonyme nettinnlegg. Men det verbale hatet tas fremdeles ut i andre kanaler.

Tekst og foto: Jørn Mikael Hagen

- Vi har fått noen få tilbakemeldinger fra folk som er sint og ikke vil assosieres med det samiske.

Det sier forsker Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø til uit.no.

De er nå i sluttfasen av en helse- og levekårsundersøkelse der omlag førtifem tusen mennesker blir spurt generelle helsespørsmål. Undersøkelsen er sendt til hele den voksne befolkningen uavhengig av etnisitet i utvalgte kommuner i de 5 nordligste fylkene.

- Dessverre ser vi at noen kontakter oss med sjikanerende bemerkninger i forhold til det samiske. Andre gir uttrykk for at de er provosert over å ha mottatt et spørreskjema fra oss. I forhold til størrelsen på undersøkelsen har vi ikke fått mange slike henvendelser, men likevel anser vi at én av slikt slag, er én for mye

- Det kan være at folk ser hvem som er avsender og lar seg provosere av logoen vår (Saminor). Det er kanskje nok til at undersøkelsen av noen blir sendt i retur påklistret post-it-lapper med skjellsord og hatske ytringer rettet mot samer. Noen velger også å ringe for å skjelle oss ut, forklarer Hansen.

Det siste året har vi sett at hatet rettet mot samer og det samiske har blusset opp, debatten som herjet i mediene i Tromsø i fjor i forbindelse med spørsmålet om Tromsø kommune skulle innlemmes i samisk forvaltningsområde har vært en utløsende faktor.

Spørsmålet vakte en enorm debatt og mange av innleggene var så hatske at til og med ministre på Stortinget ble skremt og ba om edruelighet.

De mange hatinnleggene var også en medvirkende årsak til at enkelte medier valgte å fjerne muligheten for å uttrykke seg anonymt på nettdebatter.

En endring til det bedre, mener mange.

Les også: Samer stresses av mobbing

Folkeskikk

- Jeg ser en klar forbedring på nettdebattene.

Det sier førsteamanuensis Ande Somby ved Juridisk Fakultet ved Universietet i Tromsø.

Han var en av de som sto tydeligst fram på vegne av den samiske befolkningen når debattene herjet som verst, og beskyldte media for å bidra til et økende samehat. Han ba også mediene ta grep om sine ordninger rundt muligheten til anonyme nettinnlegg, noe flere medier etterhvert også tok til etterretning.

- Jeg tror en viktig årsak er at redaksjonene har fått frem budskapet om at alminnelig folkeskikk også gjelder i nettdebattene.

- Det er som i enhver annen samtale. Man er velkommen til å komme med det man har på hjertet. Dess stiligere man kan få uttrykt det, dess bedre er det, og det finnes intet tak på hvor stilig det kan bli. Men "gulvet" er alminnelig folkeskikk. Man må der som ellers gi uttrykk for sine ting innenfor rammene av alminnelig folkeskikk. Så enkelt og så vanskelig er det, sier Somby.

gaski_hansen.JPG (Bredde: 180px)
Blogger og student Siri K. Gaski
og forsker Ketil Lenert Hansen
opplever at nettdebattene har
blitt mer edruelige.
Foto: Jørn Mikael Hagen

Forutså

Men om debatten rundt Tromsø kommunes "sametilhørighet" tok vendinger de færreste kunne forestille seg, var det noen som fryktet nettopp dette.

Blant annet student ved Universitetet i Tromsø, Siri K. Gaski, som er en av de mest profilerte samiske bloggerne. - Nå vil samemobbingen nå nye høyder, tenkte hun når Tromsø kommune ville innlemmes i samisk forvaltningsområde. Og hun fikk rett.

- I starten forsøkte jeg å delta på nettdebattene. Men saklige innlegg ble totalt overkjørt av usaklige og uriktige påstander om samer. Man blir lei seg og trekker seg bare ut. Jeg har unngått nettdebatter siden, forklarer hun.

- I tillegg virket media mer interessert i trigge leserne til debatt rundt temaet fremfør å forklare hva å innlemmes i samisk forvaltningsområde virkelig innebar.

Ungt hat

Hansen sier seg enig i Sombys betraktinger om at nettdebattene har fått en mer saklig tone, men påpeker at selv om de som besitter det største samehatet ikke i samme grad deltar på nettdebattene, så har ikke hatet forsvunnet fra samfunnet.

Diskriminering inngår som et av temaene i helse og levekårsundersøkelsen. Når dataene fra denne befolkningsundersøkelsen foreligger, vil en få mer kunnskap om både omfanget og effekter av diskriminering.

- Det virker som at det er nok å høre ordet "same" før enkelte blir rasende. Det synes jeg er skremmende, sier Hansen.

- Det virker heller ikke som samehatet er noe som dør ut, forklarer han.

- Mye av diskrimineringen kommer fra folk i 20-årene.

På Twitter   #norgesarktiske