Utenriksdepartementet gir støtte til UiTs utforskning av geotermisk energi på Svalbard.
Institutt for fysikk og teknologi ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) har fått støtte fra Utenriksdepartementet til forskning på mulighetene av å nyttiggjøre seg geotermisk energi (jordvarme) på Svalbard.
|
|
|
Førsteamanuensis Yngve Birkelund. Foto: Geir Antonsen |
Førsteamanuensis Yngve Birkelund som skal være prosjektleder, er strålende fornøyd med tildelingen på NOK 970.000 fordelt over to år. Pengene skal i all hovedsak nyttes til feltarbeid der man med hjelp av magnetotelluriske målinger (målinger av jordstrøm) skal fremskaffe ny kunnskap om Svalbards potensiale for jordvarme og geologi.
.jpg "Varme kilder Svalbard (3).jpg")
Bildene viser: “Varm kilde på Svalbard. Bildet til høyre viser temperaturer fra 5 til 25 grader Celcius på overflaten. Kilde: Bjørn Jamtveit m. fl., “Travertines from the Troll thermal springs, Svalbard”, Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp. 387-395, 2006.”
Svalbard er i et arktisk perspektiv særdeles interessant for utnyttelse av geotermisk energi, særlig på grunn av muligheten for en høyere temperaturgradient under overflaten enn hva tilfellet er for Norge for øvrig. Ikke minst er dette aktuelt på grunn av stort behov for direkte bruk av geotermisk varme til oppvarming av bygninger i et arktisk sårbart miljø. Det finnes enkelte naturlige varme kilder på Svalbard, men disse er, i likhet med geotermisk energi som helhet, lite utnyttet. Magnetotelluriske målinger påvirker i svært liten grad naturen, og er basert på passive målinger av naturlige elektrisk og magnetiske forstyrrelser skapt av for eksempel tordenvær og kosmisk stråling fra solen. Ved å plassere sensorer (måleinstrument) i direkte kontakt med bakken, kan en i etterkant analysere hvordan disse variasjonene forplanter seg gjennom grunnen og danne seg et kart over den elektriske resistansen (motstanden) under jordens overflate. I prosjektet skal slike målinger sammenholdes med eksisterende borehullsdata og seismikk tatt i forbindelse med CO2-lagringsprosjektet i Adventdalen utenfor Longyearbyen, og sammenhengen mellom elektrisk resistivitet og temperatur skal undersøkes.
Geotermisk energi er en fornybar energikilde som er lagret i form av varme i jorden. Energien stammer fra nedbrytning av radioaktive mineraler og jordens indre varme. En skiller ofte mellom høy og lav entalpi kilder, der skillet gjenspeiles av temperaturen i undergrunnen. Lav entalpi systemer utnytter som regel temperaturer under 90°C der energien kan anvendes direkte til oppvarming, som for eksempel badeanlegg, industri, akvakultur og drivhus. Høyere temperaturer kan benyttes indirekte til produksjon av elektrisitet. På verdensbasis er USA (2687 MWe) og Filipinene (1931 MWe) de landene med størst produksjon av elektrisitet fra geotermisk energi, mens Island i tillegg til verdenskjente varme kilder til utendørs bad også er det landet som har størst andel av geotermisk energi i sin totale energibruk. I Norge brukes geotermisk energi i hovedsak til oppvarming, der varmepumper benyttes til å hente ut grunn geotermisk varme fra 50-150 m dype brønner hvor vann sirkulerer gjennom en slange og varmes opp av berggrunnen omkring. Dette utgjorde i 2010 omkring 3.5 TWh termisk energi i Norge, eller omkring 3% av Norges elektrisitetsproduksjonen. Dersom det ønskes tilgang på kilder med temperaturer opp mot 200°C, kreves det dype brønner ned til 5000 m. Norges kompetanse innen oljeboring blir av mange sett på som en inngangsport for utvikling og næringsvirksomhet innen geotermisk energi.
Prosjektet har fått støtte fra Utenriksdepartementet gjennom ordningen Arktisk Samarbeid. Universitetet i Tromsø er administrativt ansvarlig for prosjektet. Stipendiat Thomas Beka vil utføre feltmålinger og stå for etterarbeid og publisering av resultater som en sentral del av sitt doktorgradsprosjekt ved IFT. Forsker Maxim Smirnov ved Universitetet i Oulu, Finland, har lang erfaring med magnetotelluriske målinger og er en sentral medaktør i prosjektet, og forsker Kirsti Midttømme ved Christian Michelsens Research AS (CMR) i Bergen deltar med temperaturmålinger ved bruk av optiske fibersensorer. Prosjektet vil i stor grad samarbeide med Norsk Polarinstitutt, Norsk Geologiske Undersøkelse og UNIS CO2 lab, og gjøre bruk av eksisterende kunnskap og data fra Svalbard som er relevant for kartlegging av det geotermiske potensialet på Svalbard.
