Et fruktbart samarbeid
 |
|
Jørgen Berge (t.v.) og Paul Wassmann er begge professorer på UiT Norges arktiske universitet. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT |
Tre professorer, to fra UiT og en fra Universitetssenteret på Svalbard (Unis), er på vei ned leideren til F/F Helmer Hanssen, og om bord i en Polarcirkelbåt. De skal ut og lete etter ei isdriftsbøye, som har strandet i Woodfjorden, nord på Svalbard. Bøya er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom de som forsker på oseanografi og sjøis ved Unis, og teknologigruppa, som ledes av professor Aleksey Marchenko. Han er ikke med på Outreach-toktet. Det er derimot hans kollega, professor Frank Nilsen, som har lovet å prøve å finne bøya.
– Avdelingen for arktisk teknologi på Unis er med i et senter for fremragende innovasjon, SAMCOT, som fokuserer en del på isdrift og offshorekonstruksjoner. Det å ha mer kjennskap til iskrefter og isfjell, er en del av det arbeidet. Vi setter ut bøyer der vi kan når vi har tokt, for å få med oss den prosessen som igjen kan gi oss bedre svar på krefter på offshorekonstruksjoner, forklarer Nilsen.
«Lance» ut av isen
Bøya kom dessverre ikke så langt som forskerne hadde håpet. Den har likevel vært verdifull.
– Så lenge den var i isen, har vi fått gode data, og samme hvor den driver, er det gode data, for det er kraftutvekslingen fra vind til is som er målet her. Så akkurat hvor den driver er ikke noe problem. Vi hadde håpet at den skulle være lenger og gått vestover, men som vi vet, er det stor variasjon fra år til år, og i år har det vært dominerende nordlig vind, sier Nilsen.
Det et er en av grunnene til at også forskningsfartøyet til Norsk Polarinstitutt, «Lance», har drevet ut av isen, tidligere enn planlagt. Båten ble fryst inne i januar og skulle følge isen til sommeren, som en flytende forskningsstasjon med isdrift i fokus.
Takket være at isdriftsbøya har sender på seg, vet Frank Nilsen hvilken posisjon den har. Nå er det bare å finne det hvite instrumentet, i all den hvite snøen.
Se redningsaksjonen her:
